Advokat i Abelia, Tore Frellumstad. Foto: Heidi Widerøe
Det er ikke prosedyren for de offentlige anskaffelsene som sørger for de miljømessig beste løsningene, men hva som kjøpes – eller ikke kjøpes.
Elektriske biler ble ikke utviklet fordi ønsket var 30 prosent mer miljøvennlige dieselbiler. Internett er ikke et forbedret leksikon, og e-post er ikke et resultat av rask postlevering. Det er innovasjoner.
Fra nyttår innføres nye regler for å redusere klimaavtrykk og miljøbelastning i offentlige anskaffelser. Klima- og miljøegenskaper skal vektlegges minst 30 prosent. Konsulentkjøp forurenser ikke og omfattes derfor ikke av reglene, men uten ekspertene kan ikke klimamålene nås.
Fra Machiavellis Fyrsten utledes læren om at målet helliger middelet. Bruk av alle nødvendige midler kan aksepteres dersom formålet er godt nok.
Hensikten med de nye reglene er god og skal bidra til å nå klimaforpliktelsene. Derfor kunne midlene vært mer kraftfulle uten at Machiavelli utfordres.
Næringsminister Jan Christian Vestres mål er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp, skal bidra til det grønne skiftet. Til sammen utgjør det mer enn 740 milliarder kroner. Potensialet for å utløse betydelige gevinster for klima og miljø bør altså være til stede. Men skitne løsninger blir ikke renere av at de er billige.
Det er nemlig ikke prosedyren for anskaffelsene som sørger for de beste løsningene, men hva som kjøpes – eller ikke kjøpes. Nullutslipp fra bygg, ferjetrafikk og tyngre kjøretøy skjer ikke ved å vektlegge utslipp med 30 prosent. Det skjer gjennom å stille krav til løsningen eller produktet.
Nettopp her blir konsulentenes rolle avgjørende. I veilederen til de nye reglene fremgår det at konsulenttjenester normalt har marginal betydning for klima- og miljø. Dermed omfattes de heller ikke av regelverket. Likevel er det neppe noen som i så stor grad kan påvirke utfallet av en anskaffelse som ekspertene innen sine fagfelt.
Det er i planleggingen av anskaffelsene at forutsetningene legges for å oppnå målene. Her kartlegges behov og ulike løsninger før det til slutt utarbeides et konkurransegrunnlag. Det offentlige kan be om en kjent løsning med bedre miljøegenskaper. Det kan bidra litt til å nå klimamålene.
Men det kan i stedet etterspørres en innovasjon, altså et nytt eller vesentlig endret produkt, tjeneste eller produksjonsmåte for å kutte klimaavtrykk og miljøbelastning. Selv om løsningen ikke finnes, kan den kanskje utvikles når det på denne måten skapes et marked. Det kan bidra mye til å nå klimamålene.
Dessverre vil de nye reglene neppe bidra til dette. Anskaffelsesutvalget som ble satt ned for å gjennomgå regelverket og foreslå endringer, peker selv på at innovasjon i offentlige anskaffelser i stor grad er opp til praktiseringen hos den enkelte oppdragsgiver.
Tallet på innovative anskaffelser er i størrelsesorden 3 til 7 prosent. Det viser at oppdragsgivere bare i liten grad benytter muligheten, og det kan vanskelig sies at de nye reglene er egnet til å bidra i riktig retning.
I 2020 ble stortingsmeldingen En innovativ offentlig sektor fremlagt. Her ble det pekt på at innovasjon krever at det utvikles kultur, kompetanse, ledelse og nye former for samarbeid.
Det er mye av det samme som OECD erklærer.
For å få fart på innovative løsninger som kan bringe verden fremover, er det altså her det må prioriteres. Eksperter må tas i bruk for å finne de beste løsningene. Å gjøre mer av det samme, blir for lite og går for sakte.
I verste fall vil ikke kravet om å vektlegge klima- og miljøegenskaper med minst 30 prosent bety noe som helst. Som anskaffelsesutvalget selv påpeker, er det ikke vanskelig å innrette en anskaffelse med så lite ambisiøse klima- og miljøkrav at alle leverandører skårer bra. I stedet for å få den beste løsningen, så får man den minst dårlige.
