Øystein E. Søreide under Digital Advisory Board den 6. desember 2023. Foto: Abelia
«Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel. Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går, og da får du det så godt i mårå kvell», skriver Prøysen i sangen. Vil det fortsatt være sånn at ungdom som ikke har fulgt med i timen, får mulighet til blanke ark og fargestifter? spør Øystein E. Søreide.
Temaet er opptak til høyere utdanning. Til våren legger regjeringen fram en stortingsmelding om opptak til landets universiteter og høyskoler. I NOU 2022:17, som kom for et år siden, foreslo Opptaksutvalget en rekke radikale grep som vil endre norske ungdommers muligheter for lang tid framover. Om det går som utvalget ønsker, skal det ikke være mulig å forbedre karakterene man fikk i videregående skole.
Dessverre bygger utvalgets konklusjoner på en rekke myter. Her er tre av dem:
Utvalgets premiss er at norske studenter er blant de eldste i Europa, og at norsk ungdom derfor bør komme raskere i gang med å studere. Men det stemmer ikke. Tall fra OECD (Education at a Glance 2022) viser at norske førstegangsstuderende er yngre enn ferske studenter i våre naboland. Over 90 prosent av bachelorkandidatene i Norge i aldersgruppen 25–34 år er registrert som sysselsatt, står det på Kunnskapsdepartementets egne hjemmesider.
Det stemmer heller ikke at norsk ungdom bruker årevis på å forbedre sine resultater. De fleste som melder seg opp til eksamen for å forbedre en karakterer er under 22 år. Bare to prosent bruker mer enn et år på å forbedre sine resultater. (SSB)
Dette er også feil. Majoriteten av de som får studiekompetanse etter privatisteksamen, søker seg til fag som sykepleie, IT- og lærerstudier. De kvalifiserer seg altså til «vanlige» studier, som samfunnet har stort behov for at noen skal fylle. Blant dem som forbedrer sine resultater, er det sykepleie som er førstevalget. At vi trenger flere sykepleiere, lærere og teknologer, tror jeg de fleste kan være enige om.
Forskerne Hovdhaugen og Lillebø fra NIFU bekrefter at forbedringsprivatistene forbedrer fra svake karakterer. Majoriteten tar opp fag der de fikk karakteren 2 eller 3. Privatistelevenes sosioøkonomiske bakgrunn speiler samfunnet. Privatistordningen bidrar altså til sosial mobilitet for de som trenger det.
Forbedring er også læring. Hvem vil vel oppsøke en sykepleier som ikke har lært seg å regne? Dessuten: Tre av fire privatister tar fag de ikke har fra før. Det er kun 23 prosent som tar privatisteksamen for å forbedre karakter.
Karaktersnittene på videregående har økt jevnt og trutt hvert år. Det er altså ikke privatistordningen som gir karakterpresset. Det er der allerede. Som Utdanningsdirektoratet skriver i sin høringsuttalelse er det grunn til å tro at «når karakterene ikke kan forbedres, kan det føre til økt press og stress for elevene sammenlignet med i dag.»
Opptaksutvalget foreslår en opptaksprøve som inngangsbillett til høyere utdanning. Her er det mange kritiske spørsmål blant dem som har sendt inn høringssvar: Hvordan skal denne prøven innrettes? Skal prøven være generell eller fagspesifikk? Hvem skal ta prøven? Hvordan skal dette organiseres? Hva kommer det til å koste? Hvem skal organisere dette? Når i studieåret skal prøven tas?
Spørsmålene er mange, ikke minst må man spørre om en opptaksprøve vil fungere mer rettferdig enn karakterbasert konkurranse. Abelia er bekymret for den effekten Opptaksutvalgets forslag kan få for enkeltelevers motivasjon. Et par dårlige karakterer tidlig i videregående opplæring vil kunne oppleves som ødeleggende for et godt snitt til slutt. Konsekvensen kan bli at elevene gir opp underveis og satser alt på en opptaksprøve etter fullført videregående. Er det en utvikling vi ønsker oss?
Abelia er enig med Kunnskapsdepartementet i at opptakssystemet trenger en gjennomgang. I dag har vi en uryddig jungel av tilleggspoeng som de færreste har oversikt over. Det må likevel ikke bety at et vitnemål du får som 19-åring skal være hugget i stein til evig tid. Alle må kunne «få en dag i mårå».
For ordens skyld: Privatistskolene Sonans, NKI, Bjørknes og Akademiet er medlemmer i Abelia.
