Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia og Bård Myrstad, administrerende direktør i Simplifai.
Norske bedrifter er interessert i kunstig intelligens, men har i liten grad tatt det i bruk og synes å mangle kompetanse om teknologien. Simplifai er et unntak. Deres forretningsmodell er bruk av AI i vanlig kontorarbeid.
NHO spurte medlemmene en rekke spørsmål om kunstig intelligens i juli. 2295 NHO-bedrifter og 189 Abelia-bedrifter svarte. Bedriftene bruker foreløpig ikke kunstig intelligens i det daglige.
– Mange frykter at jobben deres vil bli erstattet av kunstig intelligens. Det vil skje, men det er ikke hovedutfordringen. Det er tvert imot sånn at vi trenger AI for å erstatte arbeidskraft, det finnes ikke nok folk, sier Bård Myrstad. Han er gründer og daglig leder i Simplifai som holder til på Skøyen i Oslo, men også i Ukraina og i Sverige, Nederland og India.
Tjenestene de tilbyr er innenfor arkivering, dokumentasjon, håndtering av epost, saksbehandling og kundeservice. Kundene deres holder til i hele verden og spenner fra internasjonal finans og forsikring til norske kommuner og direktorater.
– Modningen har gått fortere andre steder, vår konkurransekraft vil svekkes hvis vi ikke tar AI i bruk. Språkmodellene gjør også at vi i Norge henger etter. Vi måtte tidlig ut av Norge for å kunne skalere opp. Våre tjenester finnes på engelsk, arabisk og indisk i tillegg til norsk, sier Myrstad.
«Norge trenger teknologien når oljen tar slutt»
AI erstatter rutinearbeidet
– Tjenestene Simplifai tilbyr erstatter rutinearbeidet. Hvorfor skal jurister sitte og arkivere? Unge utdannede vil ikke gjøre meningsløse rutinejobber. De kan gjøre mer meningsfylt arbeid. Det vil gi oss bedre tjenester, bedre effektivitet og de ansatte vil få det bedre fordi rutineoppgavene forsvinner. Vinn- vinn – vinn, mener Myrstad.
Et eksempel: Som forsikringskunde sender du inn et krav til forsikringsselskapet ditt. AI sjekker all dokumentasjon og du vil få svar mye raskere. Tidligere var dette vanskeligere fordi onkel Petter eller tante Olga ikke svarte på samme måte. Eller i offentlig sektor: Du sender inn en enkel byggesøknad med forskjellige krav til dokumentasjon. Det offentlige har lovkrav til behandlingsfrister men kanskje ikke nok saksbehandlere. AI kan utføre enkel saksbehandling.
Bård Myrstad, CEO i Simplifai. Foto: Simplifai
Han skryter av Datatilsynet. De var tidlig på banen og så både utfordringene og fordelene med kunstig intelligens. Simplifai har utarbeidet en veileder i samarbeid med Datatilsynet rettet mot norsk kommuner. Den ser på om personvernreglene åpner for at offentlige aktører kan ta i bruk en maskinlæringsløsning for å journalføre og arkivere e-post.
– Menneskene kan ha dialogen, ta avgjørelsene og bygge på sin erfaring, de trenger ikke gjøre rutinene. Så lenge et menneske er den som trykker på knappen til slutt i et vedtak så er det greit. Mange norske kommuner har vært flinke til å ta kunstig intelligens i bruk. Det samme har bankene og forsikringsselskapene. Flere private bedrifter bør gjøre det samme. Norge trenger teknologien når oljen tar slutt, sier Myrstad.
NHO spurte medlemmene en rekke spørsmål om kunstig intelligens i juli. 2295 NHO-bedrifter og 189 Abelia-bedrifter svarte. Bedriftene bruker foreløpig ikke kunstig intelligens i det daglige.
Ni av ti bedrifter har heller ingen retningslinjer for bruken av kunstig intelligens.
Flertallet av bedriftene planlegger ikke kurs for å nyttiggjøre seg kunstig intelligens. Flertallet av bedriftene vet ikke om kunstig intelligens vil påvirke antall sysselsatte i bedriften framover.
Bankene skiller seg ut som den bransjen der dette er tatt i bruk i størst grad.
