Samtidig brukes inndekningen i hovedsak på velferdstjenester i stedet for å investere i det vi skal leve av i fremtiden. Det er med andre ord mye omfordeling og lite grønn omstilling å spore i SVs alternative budsjett som ble lagt frem fredag.
Abelia er fornøyd med at grønn forskning styrkes med 500 millioner kroner. Det samme gjelder økningen på 100 millioner til testfasiliteter (Norsk katapult) som er avgjørende for å skalere opp nye grønne og digitale løsninger. Vi er også glade for 100 millioner til studieplasser for det grønne skiftet.
Verken penger til bredbånd eller ikt-studieplasser
Samtidig savner vi en økt satsing på andre tiltak som vil øke omstillingstakten til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn. Tiltak som inkubasjonsprogrammet, klyngeprogrammet, bredbåndsstøtte økes ikke, og økt elavgift for datasenter blir ikke reversert. Det er heller ikke øremerkede midler til økning av IKT-studieplasser. Dette er en tapt mulighet.
Abelia mener det er svært positivt at SV foreslår å styrke Nysnø-instrumentet med 150 millioner kroner, men mener det er feil medisin at dette tas fra investeringskapitalen til Investinor. Dette er instrumenter som har forskjellige og utfyllende mandater.
Det er viktig at budsjettpartnerne er vare på den uforutsigbarheten som skapes ved at det nå foreslås å flytte midler mellom statens risikokapitalvirkemidler. Denne usikkerheten kan bli ødeleggende for tilliten til ordningene hvor staten spiller en viktig rolle som forutsigbar investor og risikoavlaster for den delen av næringslivet som trenger det mest – grunder og vekstbedrifter.
SV foreslår også et tekstforslag hvor ønsker å gradvis å innlemme det statlig eide selskaper Investinor under Nysnø. Næringsministeren har varslet en gjennomgang av virkemiddelapparatet, og det er viktig at denne budsjettprosessen ikke forhaster noen konklusjoner fra denne gjennomgangen.
Skatt på høykompetent arbeidskraft
Når man skal skattlegge formuende kapitaleiere gjennom å verdsette investeringer i småbedrifter høyere enn før, så bidrar politikken til å strupe kapitaltilgangen for alle nye næringer i Norge. Dette setter også bremsene på for det grønne skiftet.
Arbeidsgiveravgiften for lønnstakere som tjener over 750.000 er en straffeskatt på høykompetent arbeidskraft. Dette er akkurat den arbeidskraften digitale og bærekraftige næringslivet skriker etter, som nå blir enda dyrere og mer utilgjengelig for de som skal bidra til omstillingen av norsk økonomi.