Innlegget har stått på trykk i Dagens Næringsliv.
13 millioner mennesker drevet på flukt. Ufattelig menneskelig lidelse og materielle ødeleggelser. En president som taler invasjonsmakten midt imot og høster applaus fra en hel verden. En kunnskaps- og teknologidrevet økonomi i Europa der helt vanlige arbeidstakere tar til våpen for å forsvare hjemlandet.
En ny fase
Ettersom de aktive kampene nå foregår i den østlige delen av landet, søker store deler av Ukraina tilbake til en form for normalitet. IT-spesialistene som ikke har dratt til fronten kjemper for landets økonomi i sitt arbeid som programvareutviklere for internasjonale bedrifter – også mange norske. Digitaliseringsdepartementet og IT-bransjen har en aktiv dialog med presidenten for at IT-spesialister ikke skal prioriteres under mobilisering, nettopp på grunn av deres viktige rolle i å sikre landets økonomi. Samtidig er 9% av ukrainske IT-ansatte i cyberforsvarstjeneste på fritiden.
Venter fortsatt vekst tross krigen
Ukrainas eksportrettede IT-industri er en viktig del av landets økonomi. Næringen sysselsetter mer enn 285 000 mennesker og utgjør nærmere 2,7% av bruttonasjonalproduktet. Etter invasjonen er den blant de få store næringene som fortsetter å operere. Til tross for krisen maktet industrien å opprettholde 96% av eksporten av IT-tjenester i mars 2022 sammenlignet med året før. I første kvartal leverte næringen en rekordomsetning på 2 milliarder dollar. De fleste IT-bedriftene har beholdt kundene og kontraktvolumene sine. At Ukrainas IT-industri fortsetter å skape verdi i en slik skala, handler om minst tre ting:
For det første har kunder og oppdragsgivere til ukrainsk IT-industri stått ved sine forpliktelser og i stor grad videreført engasjementet gjennom krigens akutte fase. Norske og internasjonale bedrifter med virksomhet i Ukraina har utvist stort samfunnsansvar i tiden etter den russiske invasjonen. De har fulgt opp lokale medarbeidere, sendt basisvarer og utstyr, og bistått med relokalisering av ansatte, partnere og familier. Dette handler om verdigrunnlag, men også om et næringsliv som støtter opp om kjørereglene for ansvarlig forretningsdrift i konfliktområder.
For det andre viser krisen hvordan det kompetansebaserte næringslivet er unikt tilpasningsdyktige i møte med ekstreme situasjoner. Kunnskapsarbeidsplasser kan både bestå og fortsette å vokse selv om viktige deler av samfunnets infrastruktur forstyrres. Men også denne næringen er avhengig av stabil og pålitelig internettilgang. Dette er en viktig prioritet for Ukraina, og gjenstand for direkte bistand fra en rekke internasjonale teknologibedrifter.
For det tredje er utviklingen siden invasjonen et vitnesbyrd om den ukrainske befolkningens sterke kampvilje for landets fremtid. Å holde hjulene i gang og sikre at landet forblir en aktiv deltaker i et moderne europeisk kunnskapsdrevet næringsliv er avgjørende for å unngå at landet overtas av en ren krigsøkonomi. Internasjonal tjenesteeksport basert på konkurransedyktig og ettertraktet kompetanse er den beste måten Ukraina kan forsvare sin økonomi.
Viktig for norsk og europeisk næringsliv
Ukraina var før krisen en attraktiv partner for vestlige teknologibedrifter på grunn av kvaliteten på IT-kompetansen og utdanningen. Med millioner av mennesker på flukt har ukrainske myndigheter lansert målrettede prosjekter for å etter- og videreutdanne ukrainere inn i IT-sektoren, og for å sikre videre investeringer fra kunder og samarbeidspartnere i Europa og USA. Ukrainas og andre øst-europeiske lands kapasitet innen IT-sektoren er ikke minst viktig for norsk næringsliv på grunn av det store kompetansegapet i teknologisektoren. Ifølge NHOs kompetansebarometer mangler 2 av 3 virksomheter IT-kompetanse, og 75% av IT-bedriftene sier at mangel på kompetent arbeidskraft er til hinder for videre vekst.
Etter invasjonen handlet støtten til Ukraina om å gi humanitær bistand og støtte. Nå handler den også om å sikre Ukrainas fremtid på lengre sikt, nettopp ved å videreføre engasjement, relasjoner og samarbeidsprosjekter.
