Motomstillingspolitikk
Stillingskrigen i budsjettforhandlingene har pågått i seks uker. SV har trukket regjeringen i litt mer grønn og omfordelende retning, men resultatet er det motsatte av omstillingspolitikk.
I forhandlingene forsvant 50 millioner fra det statlige bidraget til bredbåndsutbygging i distriktene. Og den økte arbeidsgiveravgiften for høykompetente arbeidstakere blir vedtatt. Den midlertidige endringen må forbli nettopp midlertidig, men verken vi eller landets gründere holder pusten. Entreprenørene (de som bygger virksomheter) ser ut av landet for å finne avansert IKT-kompetanse og kapasitet. La oss håpe de ikke flytter hele bedriften.
Særlig ett av forslagene i statsbudsjettet anså vi mest som spillfekteri for å kunne gi SV en seier: avgiftskuttet på diesel for anleggsmaskiner. 1,3 milliarder ville Vedum bruke på å gjøre det billigere for byggenæringen å slippe ut CO2.
Fasiten er at avgiftskuttet på diesel er økt til 1,5 milliarder.
I et år med såkalt «stramt» budsjett forventer vi kutt som setter Norge i stand til å takle omstillingen til et grønt, bærekraftig og digitalt kunnskapssamfunn.
Høye drivstoffpriser ville drevet omstilling i en bransje som sliter med lav innovasjon og produktivitet, og bidratt til viktige utslippskutt.
Hva får man for 1,5 milliarder i våre dager? For å få til omstilling kunne pengene vært investert i flere IKT-eksperter, både med og uten høyere grad. Regjeringen kunne lagt opp til at flere skoleleie talenter kunne funnet en yrkesvei til høyere teknisk kompetanse. La oss si 1 000 studieplasser og 1 000 fagskoleplasser. En kostnad på omkring 300 millioner.
Den kunne finansiert opp klyngene og katapultene som setter oppstartsselskaper og teknologivirksomheter i stand til å teste sine prototyper og skalere mot markedet. Om bevilgningene beholdes slik de var før dette budsjettet, er kostnaden ca 150 millioner.
Regjeringen kunne lagt på bordet midler til å mobilisere norsk IKT-forskning og utløse større prosjekter fra Digital Europa-programmet. Siden staten både må effektivisere driften og redusere utslipp, kunne en solid pott blitt allokert til å styrke det offentlige og private samspillet. Dette ville skapt muligheter og markeder for de nye, smarte løsningene vi trenger for å lykkes med tvillingtransisjonen.
Budsjettkameratene prioriterte billig diesel.