Sats på det ufødte næringslivet

Publisert

Stortingsbygningen i Oslo.

Stortingsbygningen i Oslo. Foto: T8

Foreningen for innovasjonsselskaper (FIN) frykter at det fremlagte statsbudsjettet vil svekke norsk konkurransekraft.

FIN representerer selskap som har til felles at de bidrar til å løfte frem det nye næringslivet. Med strammere budsjetter mener FIN det er viktig at midlene brukes til å fremme omstilling og det ufødte næringslivet.

Her er det FIN la frem for Finanskomiteen i budsjetthøringene i dag.

Styrke tilskudd til Norsk katapult

Investeringene i testinfrastruktur er svært kapitalkrevende, og Norge investerer langt mindre i testfasiliteter enn land vi konkurrerer med.

Budsjettsituasjonen har de siste årene ført til omprioriteringer, forskyvninger, nedskaleringer og vurderinger av alternativ finansiering. Men, budsjettrammen som foreslås for budsjettet for 2023 vil nå bidra til at foreslåtte prosjekter skrinlegges, planlagt skalering utsettes og gryteklare senterordninger avblåses. Dette vil være svært uheldig for innovasjonsevnen i næringslivet.

Styrk klyngene

Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur om Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling og eksport.

Budsjettforslaget fortsetter å kutte i klyngeprogrammet. Dette fører til at flere bedrifter kvier seg for å forplikte seg til samarbeid. Resultatet er mindre fart i omstillingstakten og eksportfremme.

Flere evalueringer og utredninger slår fast at Norge har et stort potensial for mer næringsutvikling pr. investerte forskningskrone. Vi mener Norge kan gjøre mer for å fremme forskningsbasert innovasjon.

 

Skalering

Bedrifter med høyt vekstpotensial preges av ofte av stor innovasjonshøyde. Slike skaleringsbedrifter er viktige for sysselsetting, ettersom to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye bedrifter.

Det må finansieres et nytt skaleringselement i inkubasjonsprogrammet underlagt SIVA for å bistå norsk næringsliv med vekst. Det har ikke Regjeringen funnet rom til.

 

Våre prioriteringsforslag har dokumentert svært god effekt. De bidrar til mer lønnsomme bedrifter, økt eksport og utløser mangegangeren i private investeringer.

Det er behov for å gjøre prioriteringer som fremmer det nye næringslivet i statsbudsjettet. Våre forslag innebærer en økning på budsjettet på rundt 500 mill. kroner.

Inndekningen bør skje ved å nedprioritere forslag som hindrer omstilling, eller bidrar til å låse inne eksisterende måter å gjøre ting på. Vårt forslag er derfor å omprioritere midler fra det foreslåtte kuttet i dieselavgiften på 1,3 mrd. kroner.

Vi vil også advare mot å øke arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750.000 kroner. Vi mener dette er feil medisin i en tid hvor kompetansemangelen er stor i avgjørende områder for fremtidig næringsutvikling i Norge. Vi er redd for at dette vil svekke norsk konkurransekraft fremover.