Eline Oftedal, leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia.
Regjeringens prioriteringer for romvirksomheten i statsbudsjett for 2023 er alt annet enn en satsing. Mange av bedriftene som leverer til europeisk romindustri er medlemmer i Abelia.
Verden er avhengig av rominfrastruktur for å gå rundt. Alt fra banktransaksjoner og navigasjon til digitalt TV er avhengig av satellitter.
I forslag til statsbudsjett for 2023 legger regjeringen og Jan Christian Vestre opp til et kutt på 1 milliard kroner i deltagelse i det europeisk romsamarbeidet, ESA. Deltagelsen i ESA er ryggraden i norsk romindustri. I motsetning til USA som har egen rom-organisasjon, samarbeider de europeiske landene om å bygge ut den infrastrukturen Europa trenger i verdensrommet. Norge har deltatt i dette samarbeidet siden 1987, og den romvirksomheten vi har et bygget opp gjennom dette samarbeidet. Deltagelsen i ESA gir norske bedrifter markedsadgang og samarbeid med Europas fremste teknologibedrifter. Ikke minst gir det kontrakter til norske bedrifter.
– Samtidig med kutt i deltagelsen i ESA, øker regjeringen satsing på nasjonalt satellittprogram for havovervåkning. Det er bra. Med oppskytningsbase for satellitter på Andøya og en mer krevende geopolitisk situasjon gir det mening å satse mer nasjonalt, sier leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia, Eline Oftedal.
Når det er sagt er Norge fremdeles avhengig av samarbeid i ESA for å videreutvikle både denne satsingen og andre områder som er viktig for Norge.
Norge klarer ikke å bygge opp en nasjonal verdikjede inne romvirksomhet uten tett samarbeid med Europa og ESA.
– Siste ord i denne saken er ikke sagt. Regjeringen må videreføre deltagelse i ESA på et mye høyere nivå enn de foreslår. Samtidig kan vi være med å omprioritere satsingen innen ESA. Kutt på dette nivå taper Norge på, både på kort og lang sikt, mener Oftedal.
