Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia og Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør i Abelia.
Kjære politikere: Hvordan vil dere at Norge skal se ut, om 30 eller 50 år? Det er ikke likegyldig hva staten bruker penger på.
Slik lød innledningen da Nils-Ola Widme, som er næringspolitisk direktør i Abelia og Jo Roald, som leder Abelias arbeid med teknologipolitikk stilte på høringen i Finanskomiteen.
– Dere politikere må tenke på hva som er gode investeringer, når dere skal vedta budsjett. Abelia mener at vi må investere oss ut av klimakrisa. Vi må investere oss inn i en mer kunnskapsdrevet, og mindre råvarebasert økonomi. Eller vi kan la være, og bli en fattigere nasjon.
– Det er mange gode signaler i dette budsjettet. Næringsministerens grønne dreining er positiv. Spørsmålet er om det er signaler, eller realiteter.
– Budsjettet er noe forvirrende. Det virker som næringsministeren satser, men at resten av regjeringen bygger mer ned enn de investerer i å bygge landet videre.
– Budsjettet investerer ikke i kunnskap. Vi er glade for de 500 fagskoleplassene. Vi trenger 500 til, men vi ser ingen satsning på IKT-kompetanse. Tvert om, det kuttes på NTNU. Det er det motsatte av å investere. Regjeringen satser ikke på forskning, og vi ser ingen ambisjoner om at Norge skal ta noen ledende posisjon på egentlig noe som helst. Kutt i romvirksomhet, kveler en fremtidsnæring.
– Innovasjonsvirkemidlene er det aller viktigste vi gjør for å drive en 'aktiv næringspolitikk'. Vestre varsler en grønn retning, men regjeringen fortsetter å kutte i klyngeprogrammet. Abelia har foreslått å reversere kuttet i dieselavgift, og å bruke pengene på å styrke innovasjonsvirkemidlene. Det er å investere. Det ville være en prioritering for fremtida.
– Økt arbeidsgiveravgift, straffer bedrifter som deler profitt med kunnskapsrike medarbeidere. Det blir enda dyrere å bygge de bedriftene som skal løfte landet over i en ny tid. Dette er det motsatte av å investere i kunnskap. Skjerpet formuesskatt, gjør det enda tøffere å være gründer i Norge. De må betale enda mer skatt, på verdier som ikke har gitt avkastning. Det blir enda mindre gunstig å investere i oppstart. Det er det motsatte av å investere i framtida.
– Jeg skal avslutte med politikernes nye hatobjekt. Datasentrene. Jeg skjønner at Abelia har en jobb å gjøre, når politikere ser dette som er en veldig kraftkrevende industri, og at det de driver med er kryptoutvinning. Norske datasentre bruker 8 promille av kraften vår, mens Norsk Hydro alene bruker 13 %. Det finnes ingen sky, bare datasentre. Og uten datasentre får vi ingen Teams-møter, ingen nettbank, ingen digital skatteinnkreving. Familiebildene dine ligger i et datasenter. Det gjør musikken du hører på også. Og ikke minst: Uten sikker tilgang på dataprosessering av datastrømmer knyttet til havvind, CCS og batterier – ingen verdiskaping fra det grønne skiftet. Som jeg innledet: Vi får en fattigere nasjon.
– El-avgift på datasentre tvinger nye etableringer ut av Norge. Det er en dårlig investering for Norge.
– Min bønn: ta gode investeringsbeslutninger. Sats på kunnskap. Det slår aldri feil.
