Markedsrapport for teknologinæringen

Hvert kvartal lager vi en markedsrapport som oppsummerer den økonomiske situasjonen til Abelias medlemmer, basert på spørreundersøkelsen Næringslivets økonomibarometer. Svarene fra fjerde kvartal 2024 viser at flere i teknologinæringen opplever egen situasjon som tilfredsstillende, heller enn god, sammenlignet med forrige kvartal. Samtidig har utsiktene til investeringer blitt noe forverret, fordi flere forventer enn nedgang. Det er imidlertid langt færre som forventer en nedgang i antall ansatte, og langt flere som forventer et uendret antall. Situasjonen våre medlemmer opplever henger sammen med den generelle svake makroøkonomiske situasjonen. Framover ventes aktiviteten i norsk økonomi å ta seg opp, særlig som følge av økt reallønnsvekst, høy aktivitet i offentlig sektor, og økte boliginvesteringer. Det som trekkes fram som et stort investeringshinder av flest i teknologinæringen, er imidlertid lite forutsigbare rammebetingelser.

Svak utvikling i norsk økonomi de siste par årene

Norsk økonomi og våre handelspartnere har vært gjennom en periode preget av store endringer og stor usikkerhet. De siste par årene har vært særlig preget av høye priser, høye renter og stor geopolitisk usikkerhet. Året 2023 endte med en svak samlet vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 0,6 prosent for Fastlands-Norge. At fjoråret endte med vekst, var hovedsakelig drevet av vekst i offentlig konsum og eksport. Den svake kronen har vært viktig for eksportveksten. Om lag 1 av 3 av Abelias medlemmer eksporterer, men under 1 av 10 har hoveddelen av sin omsetning fra eksportinntekter. Dette indikerer at det i hovedsak er innenlandske forhold som påvirker deres økonomiske situasjon.

I en historisk sammenheng er 0,6 prosent vekst i Fastlands-BNP svak, og kun under finanskriser har Norge hatt en svakere utvikling. I 2024 har den økonomiske utviklingen vært nær stillestående, og SSB forventer en marginal økning i Fastlands-BNP til 0,7 prosent for 2024.

Til tross for den svake økonomiske utviklingen har det norske arbeidsmarkedet klart seg relativt godt gjennom de siste års prøvelser. Arbeidsledigheten økte svakt i begynnelsen av året, men har hold seg lav og stabil rundt 4 prosent frem til oktober. Merk imidlertid at den samlede arbeidskapasiteten dempes av at sykefraværet har økt de siste årene, fra 5,8til 7,2 prosent mellom 2019 og 2024. Også blant våre medlemmer har sykefraværet vært økende de siste årene. I tredje kvartal 2024 var det legemeldte sykefraværet blant våre medlemmer 3,3 prosent, opp fra 3 prosent i tredje kvartal 2023.

Utsikten for neste år er mer optimistisk

Rentetoppen er sannsynligvis nådd, på 4,5 prosent, hvilket bidrar til generell optimisme for tiden fremover. I oktober 2024 var inflasjonen 2,6 prosent, en nedgang med 0,4 prosentpoeng fra september, særlig drevet av fall i prisvekst på importerte varer. Den fallende inflasjonen reflekteres i våre medlemmers forventninger om lavere salgspriser framover. Den vedvarende høye renta forklarer sannsynligvis store deler av våre medlemmers lave investeringsforventninger de siste par årene.

Det forventes at aktiviteten i norsk økonomi tar seg opp framover. For 2025 anslår SSB at BNP for Fastlands-Norge øker med 2,1 prosent, og 2,9 prosent i 2026. Dette er en bedring, men fortsatt relativt lavt i en historisk sammenheng. Forholdene som kan bidra til vekst i norsk økonomi framover er særlig et robust arbeidsmarked som muliggjør forbruk, en svak krone som styrker norsk konkurranseevne, rentekutt og høy aktivitet i offentlig sektor.

Tydelige forskjeller mellom næringenes økonomiske situasjon

Det er viktig å bemerke at det er store forskjeller på tvers av næringer. Næringsgruppene Informasjon og kommunikasjon og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting representerer de største andelene av Abelias medlemmer. Ifølge tall fra SSB for 2023 økte verdiskapingen (volumendring i bruttoproduktets basisverdi) i disse to næringsgruppene med henholdsvis 3 (1,9 prosent vekst) og 6 (4 prosent vekst) ganger så mye som verdiskapingen i fastlandsøkonomien samlet. Selv om veksten er høy sammenlignet med fastlandsøkonomien, er den lavere enn veksten i disse næringsgruppene i 2022.

Tallene som er tilgjengelige for 2024, viser imidlertid en enda svakere vekst. Fra andre til tredje kvartal i 2024 har verdiskapingen i Informasjon og kommunikasjon falt med 0,3 prosent, mens verdiskapingen i Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting økte med 0,3 prosent, ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Denne utvikling er noe svakere enn Fastlands-Norge samlet, som har vokst med 0,5 prosent i perioden.

Store muligheter for teknologinæringen i tiden framover

Det forventes at etterspørselen etter tjenestene som tilbys av teknologinæringene vil øke framover, både som følge av store digitaliseringstrender knyttet til kunstig intelligens og databehandling mer generelt, men også økt etterspørsel etter implementering av teknologi (herunder kunstig intelligens) for å effektivisere drift som følge av økte kostnader. Mange bedrifter ser et økende behov av implementering av ny teknologi for å møte utfordringer i markedet og opprettholde konkurranseevne

Den grønne og digitale omstillingen er fortsatt en viktig drivkraft for fremtidig vekst i teknologinæringen. Bedrifter og myndigheter investerer i større utstrekning i bærekraftige løsninger som reduserer karbonavtrykket, effektiviserer ressursbruk og fremmer fornybar energi. Dette gjør at behovet for både teknologi, som smarte energisystemer, karbonfangst og energilagring øker. Samtidig vil behovet for teknologitjenester øke når virksomheter trenger hjelp til å integrere bærekraftige løsninger og oppnå miljømål.

Etterspørselen drives også av et økende behov for bedre cybersikkerhet. Etter hvert som bedrifter digitaliserer og avhengigheten av teknologi øker, blir sikkerhetstrusler stadig mer sofistikerte. Teknologinæringene spiller en avgjørende rolle i å tilby løsninger som beskytter mot datainnbrudd, sikrer sensitiv informasjon og bygger tillit mellom virksomheter og deres kunder.

Svak produktivitetsutvikling kombinert med en aldrende befolkning i mange Europeiske land den siste tiden har ledet til avtakende økonomisk utvikling. Dette gjør behovet for utvikling og implementering av ny teknologi svært viktig, særlig for en liten åpen økonomi som Norge. Ifølge tall fra SSB er Norge per dags dato det nordiske land som bruker minst andel av BNP på forskning og utvikling (2 prosent). Dette er også tilfellet når vi ser på FoU-aktivitet i forhold til befolkning.

Videre så har den geopolitisk ustabiliteten de siste årenes medført økt fragmentering av den globale handelen. Fragmenteringen vil ha en betydelig innvirkning på næringslivet, spesielt når det gjelder forsyningskjeder, tilgang til råmaterialer og markedsadgang. Geopolitiske spenninger, handelsrestriksjoner og økt nasjonal proteksjonisme utfordrer etablerte strukturer og tvinger bedrifter til å tilpasse seg ved å finne nye leverandører eller flytte produksjonen nærmere sluttmarkedene. Dette medfører høyere kostnader og kan bremse innovasjonstakten, men skaper også muligheter for økt regional innovasjon og selvforsyning. Teknologibedrifter som klarer å tilpasse seg dette skiftet, kan bygge en mer robust og motstandsdyktig strategi i en mer fragmentert global økonomi.

Blant Abelias medlemmer samlet er det 26 prosent som oppfatter dagens markedsituasjon som god, og 11 prosent som dårlig i årets siste kvartal. Majoriteten av medlemmene opplever fortsatt egen situasjon som tilfredsstillende. Til sammenligning svarer 22 prosent av NHOs medlemmer totalt at de oppfatter egen markedssituasjon som god, og 23 prosent som dårlig.

Det er altså vesentlig høyere tilfredshet blant Abelias medlemmer, enn i næringslivet samlet. Det er likevel et relativt stort fall i andelen av Abelias medlemmer som opplever egen markedssituasjon som god sammenlignet med årets tredje kvartal. Fra tredje kvartal falt andelen som svarte at situasjonen var god med 23 prosentpoeng, fra 43 til 26 prosent. Andelen som oppfatter egen markedssituasjon som dårlig økte med 5 prosentpoeng, fra 6 til 11 prosent. Merk at fjerde kvartal er på et lavere nivå enn resten av året, mens tredje kvartal skilte seg svært positivt ut. Det er også vanlig at markedssituasjonen i årets siste kvartal er svakere enn i de tre første kvartalene. Tendensene for NHOs medlemmer totalt er lik, med en nedgang i andelen som oppfatter egen situasjon som god, samt økning i andelen som oppfatter egen situasjon som dårlig.

For teknologinæringen er det også en merkbar nedgang i andelen som oppfatter egen markedssituasjon som god. Fra tredje til fjerde kvartal falt andelen fra 69 til 17 prosent. Samtidig er andelen som oppfatter egen markedsituasjon som dårlig doblet, fra 4 til 8 prosent. Merk at dersom året ses under ett, er det også her tredje kvartal som skiller seg særlig positivt ut. Det skyldes sannsynligvis at positive svar fra store enkeltmedlemmer trekker de vektede resultatene opp.

Medlemsundersøkelsen for fjerde kvartal viser at det blant Abelias medlemmer er flere som forventer en forbedret markedssituasjon (15 prosent), men også flere som forventer en forverret markedssituasjon (17 prosent) de neste 6 månedene, sammenlignet med forrige kvartal. Det er altså fremdeles flere som ser positivt på markedsutsiktene, enn negativt, med to prosentpoeng. Sammenlignet med NHOs medlemmer totalt er det 5 prosentpoeng færre som ser negativt på egne markedsutsikter.

For medlemmene i teknologinæringen er det en marginal nedgang i andelen som ser positivt på sine markedsutsikter de kommende seks månedene. I fjerde kvartal svarer 15 prosent av respondentene at de forventer en bedring i egen situasjon. Som i tredje kvartal, så vurderer den absolutte majoriteten at markedsutsiktene forblir uendret.

Den negative utviklingen er særlig drevet av at flere forventer en uendret markedssituasjon framover. For teknologinæringen er det tre ganger så mange som forventer en bedring i markedssituasjonen framover, enn som forventer en forverring.

Sammenlignet med forrige kvartal er Abelias medlemmer mer pessimistiske til utsiktene for både salgspriser og driftsresultat fremover. I siste undersøkelse svarer henholdsvis 20 og 16 prosentpoeng færre at de forventer en økning i salgspriser og driftsresultat. Flertallet av Abelias medlemmer forventer at salgsprisene forblir uendret. Dette henger trolig sammen med avtakende inflasjonsforventninger i Norge generelt. Samtidig er det en liten økning i antallet som forventer et forverret driftsresultat, fra 13 til 19 prosent, de neste seks månedene.

Abelias medlemmer planlegger også i større grad å redusere sine investeringer det kommende halvåret. Sammenlignet med forrige kvartal er det 3 prosentpoeng flere som planlegger å øke sine investeringer, mens andelen som planlegger å redusere sine investeringer økte med 18 prosentpoeng (fra 11 til 29 prosent). Det store flertallet forventer fortsatt uendrede investeringer. Dette kan trolig kobles til usikkerhet rundt tidspunktet for Norges Banks nedjustering av renten.

For teknologinæringen er utsiktene i større grad nøytrale. I fjerde kvartal svarer det absolutte flertallet av respondentene at de ikke forventer noen endring i salgspriser eller driftsresultat det kommende halvåret. Sammenlignet med forrige kvartal er det en markant nedgang i andelen som forventer økte salgspriser og driftsresultater, med henholdsvis 51 og 43 prosentpoeng færre som svarer at de forventer en bedring. Utsiktene for investeringer er også forverret. I teknologinæringen økte andelen som forventer reduserte investeringer de kommende halvåret med 28 prosentpoeng.

For NHO samlet er svarene overordnet pessimistiske. En større andel forventer en nedgang i driftsresultat, salgspriser og investeringer de neste seks månedene, enn en økning. Slik har det vært siden 2022.

Økonomibarometeret spør også medlemmene om hva de oppfatter som hinder for nye investeringer og ekspansjon. Samlet hos NHOs medlemmer er det en marginal økning i andelen respondenter som opplever hinder for investeringer, i hovedsak som følge av økte innkjøpspriser, lite forutsigbare rammebetingelser og reduserte salgspriser. Tilsvarende tendenser ser vi også hos Abelias medlemmer. Fra tredje til fjerde kvartal stiger andelen som opplever store utfordringer koblet til økte innkjøpspriser og lite forutsigbare rammebetingelser med henholdsvis 9 og 17 prosentpoeng. I tillegg øker andelen som opplever store utfordringer koblet til synkende omsetning med 11 prosentpoeng, fra 9 til 21 prosent.

Utviklingen blant bedrifter i teknologinæringen i årets fjerde kvartal er lik utviklingen blant Abelias medlemmer samlet. Blant medlemmer i teknologinæringen trekkes i hovedsak reduserte salgspriser, synkende omsetning og lite forutsigbare rammebetingelser frem som større utfordringer for ekspansjon og nye investeringer. Selv om andelen av respondenter som opplever store hinder i form av mangel på kvalifisert arbeidskraft faller, opplever fremdeles det absolutte flertallet av bedrifter i teknologinæringen dette som en utfordring.

Kompetansemangel har historisk viset seg være en stor utfordring for Abelias medlemmer. Årets Kompetansebarometer viser at 65 prosent av Abelias medlemmer har et udekket behov for kompetanse. Dette har medført at planlagt utvidelse av virksomheten blitt utsatt eller skrinlagt for over halvparten av medlemmene. I en av våre ferske undersøkelser svarer det klare flertallet at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er blant bedriftens største utfordringer framover. Våre medlemmer peker i hovedsak på både mangel på kompetanse i det norske arbeidsmarkedet og vansker med å tiltrekke og beholde talent fra andre land som utfordringer. Til tross for at andelen respondenter i teknologinæringen som ikke vurderer tilgang på kvalifisert arbeidskraft som et hinder er doblet i fjerde kvartal 2024, tilsvarer det kun 16 prosent av bedriftene.  

I årets fjerde kvartal øker andelen av respondenter i teknologinæringen som vurderer uforutsigbarhet rundt rammebetingelser som et stort hinder med hele 35 prosentpoeng (fra 12 til 47 prosent). De senere årenes endringer knyttet til blant annet innleieregler, ekstra arbeidsgiveravgift og exit-skatt bidrar til å redusere investeringsinsentivene ved å skape økonomiske ulemper, men ikke minst ved å øke usikkerheten om framtiden, hvilket medfører at mange bedrifter kan ønske å avvente investeringer, også i nye ansatte.

Blant Abelias medlemmer er det flere som forventer en økning i antall ansatte det kommende halvåret, enn en nedgang. Sammenlignet med forrige kvartal er det 6 prosentpoeng flere som svarer at de planlegger å øke antallet ansatte, fra 20 til 26 prosent, og 19 prosentpoeng færre svarer at de forventer en nedgang i antall ansatte, fra 31 til 12 prosent. 2024 ender altså med en overvekt av medlemmer som forventer sysselsettngsvekst. 

Sammenlignet med NHOs medlemmer samlet, er Abelias medlemmer noe mer positive til sysselsettingsutsiktene. Blant NHOs medlemmer er det 9 prosentpoeng færre som forventer en økning i antall ansatte, enn en nedgang, mens blant Abelias medlemmer er det 14 prosentpoeng flere som forventer en økning i antall ansatte.

Medlemmene i teknologinæringen er mer nøytrale til sysselsettingsutsiktene. Sammenlignet med tredje kvartal er det 1 prosentpoeng færre som svarer at de forventer en økning, men hele 42 prosentpoeng færre svarer at de forventer en nedgang, i antall ansatte. Veksten skjer altså blant dem som forventer uendret sysselsetting.

Sannsynligvis henger oppfattelsen om mindre kompetansemangel sammen med den svake økonomiske veksten i Fastlands-Norge, kombinert med den lave veksten i arbeidsledigheten siden 2022. Når sysselsettingen vokser mer enn verdiskapingen, bidrar dette til fallende produktivitet og lønnsomhet i næringslivet. Når en slik situasjon vedvarer er det ikke overraskende at noen bedrifter blir nødt til å si opp, permittere eller ikke erstatte ved naturlig avgang.

Svar fra respondenter i teknologinæringen viser at bedriftene i mindre grad planlegger oppsigelser eller permitteringer på kort sikt. I årets siste kvartal er det kun 14 og 3 prosent av bedrifter i teknologinæringen planlegger henholdsvis oppsigelser eller permitteringer de neste tre månedene. Det store flertallet planlegger imidlertid nedbemanning ved naturlig avgang. Når det totale antallet ansatte forventes å øke noe, innebærer det at medlemmene i teknologinæringen planlegger å rekruttere nye ansatte det kommende halvåret.

Fire ganger i året blir våre medlemmer spurt om deres markedssituasjon og framtidsutsikter for bedriftens økonomi og sysselsetting, i Næringslivets økonomibarometer. Svarene fra medlemmene er avgjørende for å få oppdatert innsikt i den økonomiske situasjonen hos våre medlemmer, og deres forventninger om tiden framover. Oppdatert innsikt er særlig viktig i en økonomisk situasjon preget av stor usikkerhet og store endringer, fordi alternative datakilder, som regnskapsdata, gjelder for hele året og blir tilgjengelig først godt ut i påfølgende år.

Bedrifter har ofte godt begrunnede forventninger til fremtiden basert på deres ordrebøker, markedsundersøkelser, og strategiske planlegging. Denne informasjonen kan gi indikatorer på fremtidig økonomisk aktivitet, som er viktig for vårt politiske arbeid. I tillegg er oversikten viktig for at medlemmene skal få mer overordnet innsikt i eget marked. Informasjon om planlagte investeringer og ansettelser kan også gi innsikt i bedriftenes tillit til økonomien og deres forventninger til markedet. Dette kan tjene som en indikator for den økonomiske utviklingen framover.

Svarene fra våre medlemmer bidrar derfor til å male et mer fullstendig bilde av den økonomiske situasjonen i landet samlet, og for Abelias medlemmer.

Merk at få respondenter blant Abelias medlemmer gjør at andelene kan svinge relativt mye fra kvartal til kvartal. Dette gjelder særlig for beskrivelsene av teknologinæringens svar. Svarene er vektet med årsverk i bedriftene som har svart på undersøkelsen. Det innebærer at svar fra medlemmer med relativt mange årsverk vil vekte relativt tungt.