På vei ut av stagnasjon for norsk økonomi?
Hvert kvartal lager vi en markedsrapport som oppsummerer den økonomiske situasjonen til Abelias medlemmer, basert på spørreundersøkelsen Næringslivets økonomibarometer. Svarene fra tredje kvartal 2024 viser at langt flere i teknologinæringen opplever egen situasjon som god, sammenlignet med dårlig og sammenlignet med det siste året. Det er likevel en færre som forventer å øke investeringene og sysselsetting fremover, enn som forventer en nedgang. Situsjonen våre medlemmer opplever henger sammen med den generelle svake makroøkonomiske situasjonen. Framover ventes aktiviteten i norsk økonomi å ta seg opp, særlig som følge av økt reallønnsvekst, høy aktivitet i offentlig sektor, og økte boliginvesteringer.
Norsk økonomi har vært gjennom en periode preget av store endringer og stor usikkerhet. Dette gjelder også for våre handelspartnere. De siste par årene har vært særlig preget av høye priser, høye renter og stor geopolitisk usikkerhet. Året 2023 endte med en svak samlet vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 0,7 prosent for Fastlands-Norge. At fjoråret endte med vekst, er drevet av vekst i offentlig konsum og eksport. For veksten i eksport har svak norsk krone vært viktig. Om lag 1 av 3 av Abelias medlemmer eksporterer, og under 1 av 10 har hoveddelen av sin omsetning fra eksportinntekter. Dette indikerer at det i hovedsak er innenlandske forhold som påvirker deres økonomiske situasjon.
0,7 prosent vekst i Fastlands-BNP er en svært svak vekst i historisk sammenheng, og kun under finanskriser har Norge hatt en svakere utvikling. Inn i 2024 har vi hittill hatt nær stilstand i den økonomiske utviklingen, og SSB forventer en vekst på 0,7 prosent for 2024 også.
Selv om veksten i BNP er svakere enn normalt, har norsk økonomi klart seg relativt godt gjennom de siste års prøvelser. Arbeidsledigheten er fremdeles relativt lav, men svakt økende. Siste tall fra SSB, viser en ledighet på 4 prosent av arbeidsstyrken for juli 2024.
Sannsynligvis er rentetoppen nådd, på 4,5 prosent, og dette bidrar til generell optimisme for tiden framover. Den økte optimismen vises i svarene fra våre medlemmer, selv om rentekuttene lar vente på seg. Det er fremdeles usikkerhet knyttet til når rentene vil settes nedover, særlig som følge av svak norsk krone. Det gjør at det ikke forventes sterke økninger i investeringer og konsum på helt kort sikt, men inflasjonen faller jevnt og rentekutt er forespeilet av Norges Bank på nyåret 2025. I august 2024 var inflasjonen 2,6 prosent, særlig drevet av høy prisvekst på matvarer og utdanning.
Det forventes at aktiviteten tar seg opp framover. SSB anslår at BNP for Fastlands-Norge vil øke med 2,1 prosent i 2025, og 2,9 prosent i 2026. Dette er en bedring, men fortsatt relativt lavt i historisk sammenheng. Forholdene som kan bidra til vekst i norsk økonomi framover er særlig et robust arbeidsmarked som muliggjør forbruk, en svak krone som styrker norsk konkurranseevne, rentekutt og høy aktivitet i offentlig sektor.
Videre er det viktig å bemerke at det er store forskjeller på tvers av næringer. Næringsgruppene Informasjon og kommunikasjon og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting representerer de største andelene av Abelias medlemmer. I 2023 økte bruttoproduktet i disse to næringsgruppene med henholdsvis tre (2 prosent vekst) og 5,5 (3,9 prosent vekst) ganger så mye som veksten i BNP for fastlandsøkonomien samlet. Selv om denne veksten er høy sammenlignet med næringslivet samlet, er den lavere enn veksten i disse næringsgruppene i 2022.
Fra første til andre kvartal i 2024 har verdiskapingen i både Informasjon og kommunikasjon og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting falt med 0,2 prosent, i følge SSB (sesongjustert). Dette er noe svakere enn i Fastlands-Norge samlet, som har vokst med 0,2 prosent, men viser til en fortsatt svak utvikling av norsk økonomi. Det forventes at etterspørselen etter tjenestene som tilbys av teknologinæringene vil øke framover, både som følge av store digitaliseringstrender knyttet til kunstig intelligens og databehandling mer generelt, men også økt etterspørsel etter implementering av teknologi for å effektivisere drift som følge av økte kostnader.