Nøkkeltall

Rådgivernæringen består av følgende 11 bransjer som til sammen representerer det man kaller professional service firms på engelsk. 

• IKT-rådgivere
• Teknologiske rådgivere
• Bedriftsrådgivere
• Advokater
• Rådgivere innen revisjon og skatt
• Arkitekter
• Reklamebyråer og medieformidlingstjenester
• Rådgivere innen HR og rekruttering
• Markedsanalyser og meningsmålinger
• Designrådgivere
• Andre forretningsrådgivere

Sammensetningen av næringen samsvarer med tilsvarende kartlegginger i Danmark og Sverige og er en oppfølging av en tilsvarende rapport utarbeidet av Menon som ble publisert i 2017.

Rådgivernæringen omsatte for over 250 milliarder kroner i 2019 og er med sine over 28.000 virksomheter og nesten 130.000 ansatte av de største næringene i Norge.

Gjennom tiårsperioden fra 2009 til 2019 har næringen vært gjennom en periode med kontinuerlig, men varierende vekst. Særlig perioden fra 2014 til 2016 skiller seg ut, hvor næringens samlede årlige vekst falt til i underkant av én prosent. Dette skyldes hovedsakelig en fallende omsetning blant de teknologiske rådgiverne i 2015-2016, som ble truffet hardt av «Oljekrisen» i disse årene. Veksten har imidlertid tatt seg betydelig opp de siste årene, noe som særlig kan tilskrives en høy vekst i den største enkeltbransjen i rådgivernæringen – IKT-rådgivere. Viktige drivere for denne delen av rådgivernæringen er den pågående digitaliseringen av økonomi og samfunn og det vedvarende kompetansebehovet dette skaper i både privat og offentlig sektor.

Rådgivernæringen skapte i 2019 verdier for over 130 milliarder kroner, noe som utgjør om lag syv prosent av verdiskapingen i norsk næringsliv. Næringen er dermed større enn både sjømat- og reiselivsnæringen og nesten like stor som maritim næring, målt i verdiskaping. Til sammenligning tilsvarte størrelsen på rådgivernæringen også om lag 27 prosent av oljenæringen og 60 prosent av norsk industri, målt i verdiskaping

Offentlige og private aktører vender seg mot rådgivernæringen i møte med nye utfordringer og midlertidige kompetansebehov. Dette gjør at næringen alltid må være tilpasningsdyktig og fremtidsrettet, noe som også sikres gjennom arbeid med aktører i hele økonomien og innenfor et bredt spekter av næringer. Med utgangspunkt i intervjuer og spørreundersøkelser har Menon identifisert flere overordnede trender og utviklingstrekk som i dag preger rådgivernæringen.

I tillegg til en spørreundersøkelse blant rådgiverbedriftene selv bygger rapporten på resultater fra to separate spørreundersøkelser gjennomført blant rådgivernæringens kunder samt tall fra SSB. Dette tallmaterialet viser at det særlig er behovet for ny innsikt og økt effektivitet som gjør at aktører i både privat og offentlig sektor kjøper tjenester av rådgivernæringen. Videre finner vi at aktører i privat sektor er en langt større kundegruppe enn offentlige institusjoner, og at det samlet sett er aktører i bygg- og anleggsnæringen, handelsnæringen og i finanssektoren som er de viktigste kunde-gruppene for rådgivernæringen.

Resultatene fra spørreundersøkelsene viser videre at tjenestene private bedrifter hyppigst etterspør fra rådgivernæringen er revisjon og skatterådgivning, IT-rådgivningstjenester og advokatrådgivning. De to sistnevnte er også høyt oppe på listen over tjenester offentlige institusjoner oftest etterspør, sammen med rådgivningstjenester innen bygg og anlegg.

Menon Economics finner også at et betydelig flertall av kjøperne av rådgivningstjenester, både i offentlig og privat sektor, opplever at verdien av tjenestene er minst like store som kostnadene av disse tjenestene. 84 prosent av respondenter blant private bedrifter anser verdien av rådgivningstjenestene de kjøper å være minst like stor som kostnaden av disse tjenestene. Vi ser videre at andelen rådgiverkunder i privat sektor som opplever at tjenestene de kjøper har en verdi som minst tilsvarer kostnaden av tjenesten øker dess større bedriftene blir. Blant de største bedriftene (minst 50 ansatte) er denne andelen på 93 prosent, mens den blant de minste bedriftene er på 76 prosent. Responsmønsteret fra de minste rådgivningsklientene er sammenfallende med rådgivningsklienter i offentlig sektor – 78 prosent av rådgivningsklienter i offentlig sektor svarer at de opplever verdien av rådgivningstjenestene de kjøper å minst tilsvare kostnaden av disse tjenestene.

Rådgivernæringen – inndeling og størrelse

Rådgivernæringen er sammensatt av spesialiserte kunnskapsleverandører innen en rekke fagfelt. Bransjene og selskapene som utgjør næringen varierer både i størrelse og fagfelt, men har til felles at de bidrar til kunnskapsspredning på tvers av prosjekter, næringer og sektorer. I denne analysen er rådgivernæringen definert ut fra følgende 11 bransjer:

Høy vekst i næringen

Næringen hadde en samlet omsetning i 2019 på oppunder 255 mrd. kroner. Den gjennomsnittlige årlige veksten har vært på i overkant av 6 prosent i tiårsperioden fra 2009-2019, men har variert gjennom perioden. 

Ser vi nærmere på de ulike bransjene så har alle bransjene i rådgivernæringen hatt  en positiv omsetningsutvikling de senere årene.

Samlet verdiskaping for rådgivernæringen i 2019 var på 132 milliarder kroner. Sammenlignet med 2009 har næringens verdiskaping vokst med i overkant av 60 milliarder kroner.

IKT- og teknologiske rådgivere utgjør nesten 2/3 av næringen. 

Rådgiverne står for syv prosent av all verdiskapingen i privat næringsliv

Rådgivernæringen er en viktig næring i norsk økonomi. Målt som andel av verdiskaping utgjorde næringen i underkant av syv prosent av det private næringslivet i 2019, en økning fra seks prosent i 2009. Næringen er større enn både sjømat- og reiselivsnæringen.

Næringen har nesten 130 000 ansatte i Norge

Næringen utgjør en viktig arbeidsgiver i norsk arbeidsliv. Til sammen hadde næringen om lag 128 000 ansatte i 2019, hvilket utgjør om lag seks prosent av alle ansatte i privat næringsliv.

Rådgivernæringen har hatt en stabil utvikling i antall ansatte opp gjennom de siste ti årene. Siden 2009 har antall ansatte i næringen totalt vokst med over 40 000.

Av de større bransjene er det særlig bransjen IKT-rådgivere som har drevet denne veksten, med en gjennomsnittlig årlig vekst i antall ansatte på over 5 prosent i perioden fra 2015 til 2019. Med unntak av to bransjer – reklamebyråer og medieformidlingstjenester og markedsanalyser og meningsmålinger – har også alle bransjene hatt en positiv vekst i antall ansatte i denne perioden.

Basert på de ulike bransjenes omsetnings- og produktivitetsvekst de siste ti årene har Menon fremskrevet sysselsettingsutviklingen i rådgiver-næringen mot 2030. Prognosen er en sysselsettingsvekst på 60 prosent fra 2019 til 2030 – tilsvarende om lag 75 000 nye arbeidsplasser – men det er betydelige forskjeller i veksten mellom ulike bransjer.

60 prosent av verdiskapingen i rådgivernæringen kommer fra virksomheter utenfor Oslo

Det er store forskjeller mellom bransjene – f.eks. er om lag 80 prosent av verdiskapingen blant teknologiske rådgivere knyttet til virksomhet utenfor Oslo.Til sammenligning er den tilsvarende andelen for markedsanalyse og opinionsmåling kun 21 prosent. 

Rådgiverbedriftene i Oslo og landets tre nordligste regioner er regionene som har hatt den sterkeste verdiskapingsveksten når vi deler landet inn i geografiske regioner. Rådgiverbedriftene i kystregionene i Sør-Norge opplevde et betydelig fall i perioden 2014-2016, som i stor grad tilskrives oljekrisen i denne perioden.

De fleste offentlige og private virksomheter kjøper rådgivertjenester jevnlig

Over 70 prosent av private bedrifter og over 90 prosent av et utvalg offentlige institusjoner har kjøpt én eller flere former for rådgivningstjenester i løpet av de siste to årene.

For rådgivernæringen er privat sektor en langt viktigere kundegruppe enn offentlig sektor. Menon anslår at 8 prosent av rådgivernæringens samlede inntekter kommer fra offentlig sektor. Men tjenestekjøpene utgjør omtrent like stor andel av sektorene samlede innkjøp (målt som andel av samlet produktinnsats). Det tyder på at behovet er like stort i begge sektorer og tjenestekjøpene utgjør omtrent like stor andel av sektorene samlede innkjøp

Bygg og anlegg, finans, handel og rådgivernæringen selv er de viktigste kundegruppene 

Bygg- og anlegg, finans, handelssektoren og rådgivernæringen selv etterspør mest rådgivningstjenester, målt i samlet beløp. Samtidig viser undersøkelser at også bedrifter i industri- og olje- og energisektoren er betydningsfulle kundegrupper for rådgivernæringen, målt i antall oppdrag. 

IT-rådgivning er av de mest etterspurte rådgivningstjenestene i både privat og offentlig sektor

Digitalisering og stadig strengere dokumentasjonskrav til etterlevelse (complience) bidrar til at IT-rådgivning, revisjon og juridisk bistand er de mest etterspurte tjenestene i privat sektor.

I offentlig sektor trekkes tjenester innen bygg og anlegg og advokat-tjenester i første rekke frem som tjenestene som hyppigst etterspørres. Men, målt i kroner er IT-rådgivning likevel den tjenestetypen som offentlig sektor i fremste rekke etterspør.

10 prosent av rådgivningstjenestene eksporteres

Eksporten fra rådgivernæringen har steget vesentlig i de siste årene. Menon anslår rådgivernæringens eksportandel til knappe 10 prosent av samlet omsetning. Dette er mindre enn tilsvarende andel for dansk rådgivernæring der eksport utgjør om lag 20 prosent av samlet omsetning. 

Behovet for fagkompetanse dominerer som årsak til kjøp av rådgivningstjenester. Videre er både mangel på kompetanse og erfaring og kapasitet til å løse nye oppgaver ansett som viktige årsaker til kjøp av rådgivningstjenester. Sammenlignet med de andre årsakene anses derimot behovet for en ekstern vurdering for å legitimere avgjørelser som mindre viktig. 

Det gjennomgående en vesentlig høyere oppslutning blant offentlige
institusjoner, sammenlignet med aktører i privat sektor, om at påstandene de ble forelagt i undersøkelsen er viktige årsaker til at de kjøper rådgivningstjenester. Én mulig årsak til dette kan være at de ulike alternativene til hvorfor aktørene kjøper rådgivningstjenester «treffer bedre» overfor offentlige institusjoner enn det de gjør for private aktører. Av responsdataene ser vi at en langt høyere andel av de private aktørene har svart «vet ikke/ikke relevant» eller «verken eller» til de mulige årsakene til at de kjøper rådgivningstjenester. Dette indikerer at det er andre årsaker, som ikke dekkes av de fire påstandene i figurene over, som er viktige årsaker til at private bedrifter kjøper rådgivningstjenester.

Rådgivernes største verdi er deres kompetanse. Bruk av rådgivere er viktig for å tette kompetansehull og til å fylle kapasitetsbehov i både privat og offentlig sektor. Deres ekspertise bidrar til en effektivisering av arbeidsprosesser og oppgaver hos sine kunder, ny innsikt og til å spre kunnskap på tvers av sektorer og næringer. Denne innsikten kan være en viktig innsatsfaktor for økt innovasjon og tilgang til nye markeder. Undersøkelser tyder på at verdien av rådgivertjenestene overgår de direkte bidragene fra næringsaktørenes egne regnskap.

De største bedriftene vurderer verdien av rådgivertjenestene høyest

Ledere i private bedrifter har en høyere vurdering av verdien av rådgivningstjenester enn ledere i offentlig sektor. Responsene fra private bedrifter på dette spørsmålet er tilnærmet identisk med resultatene fra tilsvarende spørsmål i undersøkelsen fra 2017. De minste bedriftene (1-4 ansatte) har om lag tilsvarende responsmønster som offentlige institusjoner. Dette kan jo være en indikasjon på at det er noe mismatch mellom hva man forventer og hva man får som kan henge sammen med mindre erfaring med denne type innkjøp/lavere bestillerkompetanse. 

Verdien av rådene er høyere eller like høy kostnadene, men flere i offentlig sektor er misfornøyd

Nesten halvparten av lederne i både private bedrifter og i offentlige institusjoner opplever at verdien av rådgivningstjenestene de kjøper er høyere enn kostnadene av disse tjenestene. Like fullt er det nesten én fjerdedel av blant ledere i offentlig sektor som opplever at verdien av tjenestene er lavere enn kostnaden. Denne andelen er ti prosentpoeng lavere blant lederne i private bedrifter. Det er dermed langt oftere et misforhold mellom hva man forventer å få ut av rådgivningstjenestene man bestiller og hva man faktisk får ut av disse tjenestene i offentlig sektor, sammenlignet med i privat sektor.

Spiller en sentral rolle i digitaliseringen og moderniseringen av offentlig sektor

Et flertall av respondentene fra offentlige virksomheter mener at eksterne rådgivere spiller en sentral rolle i digitaliseringen og moderniseringen av offentlig sektor. 

Løser oppgaver mer effektivt og gir kunnskap og ny innsikt

Rådgiverne løser oppgaver på en mer effektiv måte og gir kunnskap og innsikt på et fagområde som bidrar til bedre beslutningsgrunnlag.

Krevende anskaffelsesprosesser og høy vektlegging av pris trekkes frem som barrierer for å levere tjenester til offentlig sektor

Et flertall av rådgiverbedriftene opplever at anskaffelsesprosessene i offentlig sektor som krevende og med høy vekt på pris. Mer enn hver tredje bedrift trekker frem at lav bestillerkompetanse og lav lønnsomhet kan være en barriere for leveranse til offentlige kunder. 

Respondentene fikk også muligheten til å utdype nærmere om bedriftenes opplevde barrierer og eventuelle andre barrierer de opplever, i vurderingen av hvorvidt de skal søke oppdrag for offentlig sektor. Her ble følgende trukket frem:

• Omfattende prosesser og lange tidsløp fra anbud til prosjektoppstart. 
• Krav til referanser og størrelse i offentlig anbud vanskeliggjør markedstilgangen for nye aktører.
• Konkurransevridende at konkurrenter i offentlige anbud er mottakere av finansiell støtte fra offentlig sektor. 

Økt behov for ekspertkompetanse, tøffere konkurranse om kompetansen og nye forretningsmodeller

Som en rådgiver til både offentlig sektor og privat næringsliv må aktørene i rådgivernæringen utvikle sin
kunnskap og sine metoder i takt med sine kundenes behov og deres innretning. De siste årene er det særlig fire utviklingstrekk aktørene i næringen trekker frem som sentrale for næringens utvikling.

I tillegg har digitalisering og stadig strengere og mer komplekse krav til rapportering og etterlevelse (complience) har stor betydning for etterspørselen etter IT-tjenester, revisjons-/skatterådgivnings- og advokattjenester.