Your Page Title

Nøkkeltall - norges rådgivernæring

For å sette fart på omstillingen, har myndighetene en sentral rolle i å vri næringsaktivitetene i en mer bærekraftig retning. Som følge av Norges doble omstillingsutfordring, er sannsynligvis myndighetenes vridende rolle viktigere i Norge enn i de fleste andre land. Årets omstillingsbarometer viser likevel at norske myndigheter ligger midt på treet når det gjelder å legge til rette for grønn omstilling. Norge ligger langt fremme når det gjelder støtte til grønn forskning og innovasjon og økt bruk av fornybar energi. Også når det gjelder subsidiering av miljø- og klimavennlige aktiviteter er norske myndigheter relativt generøse. Gulrøtter for å insentivere ønsket adferd brukes altså i relativt stor grad. Når det gjelder bruk av pisk for å oppnå grønn omstilling gjennom å straffe uønsket adferd, ligger Norge langt etter andre land. Norske myndigheter har få tiltak for å begrense energiforbruket, skatt på drivstoff er lavere i Norge enn gjennomsnittet og de miljørelaterte skattene utgjør en relativt liten andel av BNP.

CTA Buttons
Hovedfunn Bedrifter Sysselsatte Omsetning Verdiskaping

Norge står overfor en dobbel omstillingsutfordring. For andre land handler omstillingsutfordringen i hovedsak om å imøtekomme klima- og miljøutfordringer og legge om energisystemet. I Norge må vi i tillegg utvikle en helt ny næringsstruktur for å finansiere velferdsstaten når verden rundt oss omstiller seg vekk fra vår viktigste inntektskilde - olje og gass. I motsetning til andre land, er det fremdeles uklart hvilke næringer Norge skal leve av i fremtiden.

Omstillingsbarometeret er inndelt i fem hoveddimensjoner for å måle Norges evne og vilje til å gjennomføre en bærekraftig omstilling, og i hvilken grad Norge har kommet i mål med  omstillingen. 

Omstillingsbarometeret måler evnen til å legge til rette for grunnleggende forutsetninger for langsiktig økonomisk vekst gjennom tre hoveddimensjoner: 

•    Å sikre tilgang på relevant kompetanse
•    Å fremme innovasjon og gründeraktivitet
•    Og å ta i bruk teknologi

For å lykkes med bærekraftig omstilling, er det nødvendig med en politisk vilje til å lage gode forutsetninger for bærekraftig omstilling bort fra sardinboksøkonomien, og til et næringsliv med flere fremtidsrettede ben å stå på. 

Avslutningsvis måler Omstillingsbarometeret Norges måloppnåelse knyttet til økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft. 

Omstillingsbarometeret rangerer Norge i forhold til 21 andre OECD land på hver av de fem hoveddimensjonene. Figuren under viser at Norge ligger midt på treet både når det gjelder grunnleggende forutsetninger for langsiktig økonomisk vekst, forutsetninger for bærekraftig omstilling, og økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft.

Omstillingsbarometeret for 2024 viser altså at Norge har en lang vei å gå for å imøtekomme vår doble omstillingsutfordring. I tillegg går utviklingen i feil retning for flertallet av indikatorene, og tiden er i ferd med å renne ut. 

Når det gjelder evnen til å sikre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv, ligger Norge midt på treet. 

Sammenlignet med våre naboland har Norge en lavere andel med høyere utdanning. Samtidig har vi en lavere andel som tar utdanning i teknologi og realfag. Dette gir Norge mindre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv.

Når nye talenter i for liten grad kommer fra utdanningssystemet, er det viktig med god tilgang på internasjonal kompetanse. Men også for denne dimensjonen rangerer Norge relativt lavt. Det skyldes primært at Norge i liten grad tiltrekker seg internasjonale studenter, men også evnen til å tiltrekke utenlandske arbeidstakere. Lyspunktet er at Norge i større grad evner å beholde talenter når de først har kommet til landet. Norge er tross alt en av verdens beste land å bo i.

Når det gjelder evnen til å sikre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv, ligger Norge midt på treet. 

Sammenlignet med våre naboland har Norge en lavere andel med høyere utdanning. Samtidig har vi en lavere andel som tar utdanning i teknologi og realfag. Dette gir Norge mindre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv.

Når nye talenter i for liten grad kommer fra utdanningssystemet, er det viktig med god tilgang på internasjonal kompetanse. Men også for denne dimensjonen rangerer Norge relativt lavt. Det skyldes primært at Norge i liten grad tiltrekker seg internasjonale studenter, men også evnen til å tiltrekke utenlandske arbeidstakere. Lyspunktet er at Norge i større grad evner å beholde talenter når de først har kommet til landet. Norge er tross alt en av verdens beste land å bo i.

For å skape et mer fremtidsrettet næringsliv er det avgjørende at nye virksomheter starter opp og at eksisterende næringsliv innoverer.

I Norge ligger i utgangspunktet mye til rette for å lykkes med innovasjon og gründeraktivitet. Myndighetene investerer mye i FoU og tilbyr generelt gode rammebetingelser. Med det menes at Norge har effektive myndigheter, politisk stabilitet, gode oppstartsmuligheter og et generelt bredt og nøytralt skattesystem. I tillegg er kulturen for samarbeid om innovasjon og annen forretningsvirksomhet stor. 

Likevel taper Norge mot våre naboland når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Det skyldes i hovedsak manglende tilgang på risikokapital og lite private investeringer i FoU. 

Resultater: Teknologi

Når det gjelder Norges evne til å ta i bruk ny teknologi, ligger også en del til rette for at Norge skal rangere høyt. Befolkningens digitale ferdigheter er høye og offentlige tjenester er digitalisert. 

Likevel rangerer Norge lavt når det gjelder å ta i bruk muliggjørende teknologier, som kunstig intelligens, 3D-printing og robotikk. Det henger sannsynligvis sammen med at Norge har relativt få IKT-spesialister, både som andel av alle sysselsatte og spredt rundt i næringslivet. I tillegg er IKT-næringen i Norge svært liten.

CTA Button
Les mer om antallet rådgiverbedrifter

Resultater: Forutsetninger for bærekraftig omstilling

For å sette fart på omstillingen, har myndighetene en sentral rolle i å vri næringsaktivitetene i en mer bærekraftig retning. Som følge av Norges doble omstillingsutfordring, er sannsynligvis myndighetenes vridende rolle viktigere i Norge enn i de fleste andre land.

Årets omstillingsbarometer viser likevel at norske myndigheter ligger midt på treet når det gjelder å legge til rette for grønn omstilling. Norge ligger langt fremme når det gjelder støtte til grønn forskning og innovasjon og økt bruk av fornybar energi. Også når det gjelder subsidiering av miljø- og klimavennlige aktiviteter er norske myndigheter relativt generøse. Gulrøtter for å insentivere ønsket adferd brukes altså i relativt stor grad.

Når det gjelder bruk av pisk for å oppnå grønn omstilling gjennom å straffe uønsket adferd, ligger Norge langt etter andre land. Norske myndigheter har få tiltak for å begrense energiforbruket, skatt på drivstoff er lavere i Norge enn gjennomsnittet og de miljørelaterte skattene utgjør en relativt liten andel av BNP.

CTA Button
Les mer om sysselsatte i rådgiverbedrifter

Resultater: Bærekraftig utvikling

Avslutningsvis måler Omstillingsbarometeret Norges måloppnåelse knyttet til økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft. Også når det gjelder måloppnåelse ligger Norge midt på treet i internasjonal sammenheng. Og Norge ligger lavere enn våre naboland.

Norsk økonomis avhengighet av en næring, nemlig olje, er hverken økonomisk eller klimamessig bærekraftig, og trekker særlig ned. I tillegg til Norges lave rangering når det gjelder energieffektivisering.

Selv om nordmenns energiforbruk er høyt, rangerer Norge på topp når det gjelder tilbud av fornybar energi. Dette er sannsynligvis også en forklaring på at energieffektivisering ikke er høyere på den politiske agendaen i Norge. Men nå som vi går mot et kraftunderskudd, øker behovet for energieffektivisering.

Med unntak av at Norge skiller seg ut med lite utenforskap, som måler sosial bærekraft, rangerer Norge midt på treet på de andre dimensjonene som skal måle måloppnåelse på bærekraftig utvikling. Dette gjelder blant annet evne til å bevare miljø, ha en sirkulær økonomi og begrense utslipp.

CTA Button
Les mer om omsetning i rådgiverbedrifter

Resultater: Teknologi

Når det gjelder Norges evne til å ta i bruk ny teknologi, ligger også en del til rette for at Norge skal rangere høyt. Befolkningens digitale ferdigheter er høye og offentlige tjenester er digitalisert. 

Likevel rangerer Norge lavt når det gjelder å ta i bruk muliggjørende teknologier, som kunstig intelligens, 3D-printing og robotikk. Det henger sannsynligvis sammen med at Norge har relativt få IKT-spesialister, både som andel av alle sysselsatte og spredt rundt i næringslivet. I tillegg er IKT-næringen i Norge svært liten.

CTA Button
Les mer om verdiskaping i rådgiverbedrifter

Mer om datagrunnlaget

Merk at det kan forekomme avvik i poengsum mellom PDF-rapporten og tallene på nettsiden. Dette skyldes at tallene på nettsiden hentes gjennom API-løsninger som kan være oppdatert etter PDF-rapporten. 

Kompetanse

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
1. Høyere utdanning        
1a. Andel med bachelorgrad 33% Andelen av befolkningen (25-64 år) med bachelorgrad som høyeste utdanningsnivå. OECD, se "Education and Training/Education at a Glance/Educational attainment and outcomes/Education and labour-force status/Educational attainment of 25–64-year-olds/Share of population by educational attainment." Lenke: OECD (Educational attainment – Regions) 2022
1b. Andel med mastergrad 33% Andelen av befolkningen (25-64 år) med mastergrad som høyeste utdanningsnivå. OECD, se "Education and Training/Education at a Glance/Educational attainment and outcomes/Education and labour-force status/Educational attainment of 25–64-year-olds/Share of population by educational attainment." Lenke: OECD (Educational attainment – Regions) 2022
1c. Andel med doktorgrad 33% Andel i aldersgruppen 25-64 år med doktorgrad som høyeste utdanningsnivå. OECD, se "Education and Training/Education at a Glance/Educational attainment and outcomes/Education and labour-force status/Educational attainment of 25–64-year-olds/Share of population by educational attainment." Lenke: OECD (Educational attainment – Regions) 2022
2. Internasjonale studenter og talent        
2a. Internasjonale studenter 33% Andel internasjonale studenter som deltar i høyere utdanning som andel av total populasjon i høyere utdanning. OECD, se "Education and Training/Education at a Glance/Students, access to education and participation/Share of international students among all students/Tertiary education." Lenke: OECD 2021
2b. Tiltrekke talenter 33% Spørreundersøkelse: "I hvilken grad tiltrekker ditt land til seg talentfulle personer fra utlandet?" Global Talent Competetive Index 2023 (GTCI) - se tabell "Brain gain." Lenke: GTCI 2023 (Spørreundersøkelse gjennomført i 2021)
2c. Beholde talenter 33% Spørreundersøkelse: "I hvilken grad greier ditt land å beholde talentfulle personer innenlands?" Global Talent Competetive Index 2023 (GTCI) - se tabell "Brain retention." Lenke: GTCI 2023 (Spørreundersøkelse gjennomført i 2021)
3. STEM-utdanning        
3a. Bachelor innen STEM-fag 25% Andel studenter som uteksaminerte med en bacherlorgrad eller lignende innen STEM-fag (Science, Technology, Engeneering and Mathematics). OECD, se "Education and Training/Education at a Glance/Graduates by field/bacherlor's or equivalent." Lenke: OECD 2021
3b. Master innen STEM-fag 25% Andel studenter som uteksaminerte med en mastergrad eller lignende innen STEM-fag (Science, Technology, Engeneering and Mathematics). OECD, se "Education and Training/Education at a Glance/Graduates by field/masters's or equivalent." Lenke: OECD 2021
3c. IKT-trening 25% Andel virksomheter (med 10 ansatte eller flere) som har gitt trening i IKT til sine ansatte ila det siste året. Eurostat, se "Digital skills/ICT training/Enterprises that provided training to develop/upgrade ICT skills of their personnel by size class of enterprise." Lenke: Eurostat 2022
3d. PISA-resultater 25% Gjennomsnittlig score på matte, lesing og naturfag (summen av alle snittene). PISA 2022 Results, Annex B1 Results for countries and economies. Se "Mean score in mathemathics performance, reading performance and science performance." Lenke: PISA 2022
4. Kvaliteten på utdanning        
4a. Kvaliteten på business-skoler 25% Index utarbeidet av GTCI. Den baseres på scoren til seks masterprogrammer (virksomhet). Global Talent Competitiveness Index (2023), se tabell "Business masters education." Lenke: GTCI 2023
4b. Entreprenørutdanning - skole 25% Fra GEM sin ekspertundersøkelse (National Expert Survey, NES) som måler om skolesystemet introduserer elever for å opprette og lede SMB-er på grunnskole- og videregående nivå. GEM, se "Entrepreneurial education at School." Lenke: GEM 2023/2024
4c. Entreprenørutdanning - høyere utdanning 25% Fra GEM sin ekspertundersøkelse (National Expert Survey, NES) som måler i hvilken grad studenter får opplæring i å opprette eller drifte SMB-er i høyere utdanning (yrkesfag, høyskoler, universiteter m.m.). GEM, se "Entrepreneurial education post-school." Lenke: GEM 2023/2024
4d. Kvalitet på universiteter 25% "University ranking" fra Global talent competitiveness index (The Global Talent Competitiveness Index 2023 (insead.edu)). Globalt talent competitiveness index, se "University ranking." Lenke: GTCI 2023

Arbeidsdeltagelse

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
5a. Sysselsatte, 25-64 år 50% Antall sysselsatte (i aldersgruppen 25 til 64 år) relativt til den totale populasjonen i samme aldersgruppe. OECD, se Labour/Labour Force Statistics/LFS by sex and age/LFS by sex and age indicators/Labour force participation rate. OBS! Må velge aldersgruppen 25 til 64 år. Lenke: OECD (Employment and unemployment by five-year age group and sex - indicators) 2022
5b. Sysselsatte - over 65 år 50% Antall sysselsatte (65 år +) relativt til den totale populasjonen som er i samme aldersgruppe. OECD, se Labour/Labour Force Statistics/LFS by sex and age/LFS by sex and age indicators/Labour force participation rate. OBS! Må velge aldersgruppen 65 år + Lenke: OECD (Employment and unemployment by five-year age group and sex - indicators) 2022
6a. Voksne i utdanning 50% Andel voksne i aldersgruppen 30-64 år som starter på høyere utdanning. OECD, se Education and Traning/Students, access to education and participation/Enrolment by age/Summer antall i aldersgruppen 30-64 år. Velg utdanningsnivå = Tertiary education. Nevner: Education and Traning/Students, access to education and participation/Population data/ Summer antall i aldersgruppen 30-64 år. Lenke: OECD 2021
6b. Voksne i kurs og utdanning - siste fire ukene 50% Andel 25 år + som har deltatt i formell utdanning eller trening de siste fire ukene. Eurostat, se "Population and social conditions/Education and training/Participation in education and traning/Adult learning/Main indicators on adult participation in learning - LFS data from 1992 onwards/Participation rate in education and training (last 4 weeks) by sex and age - ageclass 25 to 64 years." Lenke: Eurostat 2022
7a. Kompetanseutnyttelse 50% Består av andel langtidsledige og andel deltidsansatte som er ufrivillige deltidsansatte (de som er deltidsansatte, men ønsker å jobbe fulltid. Cedefop, se Skills matching og variabelen "Skills utilisation." Lenke: CEDEFOP 2023
7b. Kompetansemisforhold 50% Består av andel overkvalifiserte (de med høyere utdanning som har en job som ikke krever dette), andel med høyere utdanning i lavtlønnede stillinger, og kvalifikasjon misforhold (om den ansatte har et utdanningsnivå som sammenfaller med det som kreves for yrket i industrien vedkommende jobber i). Cedefop, se Skills matching og variabelen "Skills mismatch." Lenke: CEDEFOP 2023

Entreprenørskap

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
1a. Oppstartsferdigheter 33% Spørreundersøkelse til GEM (Adult Population Survey, APS); Andel i populasjonen mellom 18 til 64 år (hvor individer som driver med entreprenøraktivitet er ekskludert) som mener de har kunnskapen og ferdighetene til å starte en virksomhet. Global entrepreneurship monitor (GEM), se "Perceived Capabilities Rate" hvis nettsiden benyttes eller "Personally have the skills and knowledge" hvis rapporten benyttes. Lenke: GEM 2023/2024
1b. Intensjon om oppstart 33% Spørreundersøkelse til GEM (Adult Population Survey, APS); Andel i populasjonen mellom 18 til 64 år (hvor individer som driver med entreprenøraktivitet er ekskludert) som enten er gryende entreprenører (en gryende entreprenør defineres av GEM som en som har aktivt investert ressurser for å starte en virksomhet, men virksomhet har enda ikke betalt lønn (inkludert til demselv) de siste tre mnd.) eller som planlegger å starte en virksomhet innen tre år. Global entrepreneurship monitor (GEM), se "Entrepreneurial Intentions Rate" hvis nettsiden benyttes eller "Entrepreneurial intentions" hvis rapporten benyttes. Lenke: GEM 2023/2024
1c. Frykt for å mislykkes 33% Spørreundersøkelse til GEM (Adult Population Survey, APS); Andel i populasjonen mellom 18 til 64 år (hvor individer som driver med entreprenøraktivitet er ekskludert) som oppgir at frykt for å mislykkes er det som hindrer de fra å starte en virksomhet. Global entrepreneurship monitor (GEM), se "Fear of Failure Rate" hvis nettsiden benyttes eller "Fear of failure (opportunity)" hvis rapporten benyttes. Lenke: GEM 2023/2024
2a. Andel eksport- virksomheter 25% Viser andel virksomheter som eksporterer varer relativt til total antall virksomheter. Eurostat, se "International trade/International trade in goods/International trade in goods- trade by enterprise characteristics (TEC)/Trade by NACE Rev. 2 activity and enterprise size class/Unit of measure = Number of enterprises, stock or flow=exports/geopolitical entity = all countries around the world. Nevner: Industry, trade and services/Business structure and dynamics/Structural business statistics/Enterprise statistics on the whole business population/Enterprise statistics by size class and NACE Rev.2 activity (from 2021 onwards)/Economic indicator for structural business statistics = Enterprises - number, size class in number og persons employes = total." Lenke: Eurostat 2021
2b. Forekomst av handelsbarrierer for tjenester 25% Score på OECDs Service Trade Restrictiveness Index. Indeksen måler handelsbarrierer på tvers av 19 store tjenestesektorer. Indeksen måler handelsbarrierer på tjenester fra en skala på 0 til 1, hvor fullstendig åpenhet gir en score lik 0, mens et land som er fullstendig lukket for handel vil få en score lik 1. OECD, Industry and Services/Services Trade Restrictions/Services Trade Restrictiveness Index by services sector. Lenke: OECD (Services Trade Restrictiveness Index by services sector) 2022
2c. Toll 25% Gjennomsnittlig anvendte tariffsatser som er vektet i forhold til andeler av importert produkt. The World Bank, Tariff rate, applied, weighted mean, all products (%). Lenke: World Bank 2021
2d. Internasjonal handel, tjenester 25% Verdi av eksport av tjenester, solgt til resten av verden. Vist som andel av BNP. OECD Data Explorer, International trade in services. Velg Counterpart area = World, Measure = services, Accounting entry = Revenue, Unit of measure = US Dollars, exchange rate converted. BNP hentet fra OECD Data Explorer (Annual GDP and components - expenditure approach, oppgitt i US dollars, exchange rate converted, current prices, millions. Lenke: OECD (International trade in services) 2022
3a. Såkorn-kapital 33% Såkornkapital som andel av BNP. OECD, se "Industry and Services/Enterprise Statistics/Timely indicators of Entrepreneurship/Venture capital investments/Seed." Lenke: OECD (Venture capital investments (market statistics)) 2022
3b. Tidligfase-kapital 33% Tidligfasekapital som andel av BNP. OECD, se "Industry and Services/Enterprise Statistics/Timely indicators of Entrepreneurship/Venture capital investments/Start-up and other early stage." Lenke: OECD (Venture capital investments (market statistics)) 2022
3c. Senfase-kapital 33% Senfasekapital som andel av BNP. OECD, se "Industry and Services/Enterprise Statistics/Timely indicators of Entrepreneurship/Venture capital investments/Later stage venture." Lenke: OECD (Venture capital investments (market statistics)) 2022

Samarbeid

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
4a. Samarbeid om innovasjon 50% Andel virksomheter som oppgir å ha samarbeidet om innovasjon. Eurostat, Science, technology, digital society/Science and technology/Community innovation survey/Community innovation survey 2020 (CIS2020)/Innovation/Enterprises that co-operated on business activities with other enterprises or organizations by field of activities, NACE Rev. 2 activity and size class/kolonne: research and development or other innovation activities, unit of measure = percentage. Lenke: Eurostat 2020
4b. Samarbeid om annen forretningsvirksomhet 50% Andel virksomheter som oppgir å ha samarbeidet om annen forretningsvirksomhet. Eurostat, Science, technology, digital society/Science and technology/Community innovation survey/Community innovation survey 2020 (CIS2020)/Innovation/Enterprises that co-operated on business activities with other enterprises or organizations by field of activities, NACE Rev. 2 activity and size class/kolonne: other business activities, unit of measure = percentage. Lenke: Eurostat 2020

Entreprenøraktivitet

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
5a. Tidligfase-entreprenørskap 50% Fra GEM sin adult population survey (APS): Andel voksne i alderen 18-64 år som enten er en nyetablert gründer eller en eier/daglig leder av en ny virksomhet. GEM, se Total Early-stage Entrepreneurial Activity. Lenke: GEM 2023/2024
5c. Andel nyoppstartede virksomheter 50% Antall virksomheter som blir startet i år t relativt til totalt antall virksomheter i år t. Eurostat, se "Industry, trade and services/Business structure and dynamics/Business demography/Business demography - historical data (2004-2020)/Birth rate: number of enterprise births in the reference period (t) divided by the number of enterprises active in t (percentage)." Velg statistical classification of economic activities = "Business economy except activities of holding companies" som medfører at jordbruk, fiske, offentlig sektor og andre ikke-markedsaktiviteter er ekskludert. Lenke: Eurostat 2020

Innovasjon i næringslivet

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
6a. Innovative virksomheter 33% Prosentvis andel av virksomheter (i perioden 2018-2020) som driver med innovasjonsaktivitet. Basert på The Community Innovation Survey (CIS) fra Eurostat. Innovasjonsaktivitet defineres som all aktivitet knyttet til å utvikle, finansiere og kommersialisere en innovasjon (et nytt eller forbedret produkt eller prosess). Andel av virksomheter som er kjernegruppen av virksomheter som driver med innovasjon. Eurostat, Science, technology, digital society/science and technology/Community innovation survey/community innovation survey 2020 (CIS 2020)/Innovation/Enterprises with innovation activities during 2018 and 2020 by NACE Rev. 2 activity and size class. Velg unit of measure = percentage, se kolonne "Innovation active enterprises." Lenke: Eurostat 2020
6b. Produktinnovasjon, virksomheter 33% Prosentvis andel av virksomheter i sektorer som driver med innovasjonsaktivitet, som driver med produktinnovasjon. Eurostat, Science, technology, digital society/science and technology/Community innovation survey/community innovation survey 2020 (CIS 2020)/Innovation/Enterprises that introduced an innovation by type of innovation, developer, NACE Rev.2 activity and size class. Velg unit of measure = percentage, se kolonne "Product innovation." Lenke: Eurostat 2020
6c. Prosessinnovasjon, virksomheter 33% Prosentvis andel av virksomheter i sektorer som driver med innovasjonsaktivitet, som driver med prosessinnovasjon. Eurostat, Science, technology, digital society/science and technology/Community innovation survey/community innovation survey 2020 (CIS 2020)/Innovation/Enterprises that introduced an innovation by type of innovation, developer, NACE Rev.2 activity and size class. Velg unit of measure = percentage, se kolonne "Business process innovation." Lenke: Eurostat 2020

Gode rammebetingelser og stabilitet

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
7a. Konkurransedyktige skatter 25% International Tax Competitiveness Index 2023. Indeks som måler skatteregimet i land opp imot hverandre, hvor en score på 100 indikerer at landet har det mest konkurransedyktige/nøytrale skatteregimet. Indeksen beregnes for skatt på selskap, privat inntekt, konsum, eiendom og handel, og beregnes ved å bruke blant annet skatterater og ulike skatteregler i landene som hentes fra ulike informasjonskilder. Tax foundation. Lenke: Tax foundation 2023
7b. Gode oppstartsmuligheter 25% Spørreundersøkelse til GEM (Adult Population Survey, APS); Andel i populasjonen mellom 18 til 64 år (hvor individer som driver med entreprenøraktivitet er ekskludert) som mener at de har gode muligheter til å starte en virksomhet i området de bor i. GEM, se "Perceived Opportunities." Lenke: GEM 2023
7c. Politisk stabilitet 25% Måler oppfatninger av sannsynligheten for politisk ustabilitet og/eller politisk motivert vold, inkludert terrorisme. Estimatet gir landets poengsum på den samlede indikatoren, i enheter av standard normalfordeling. Rangert fra ca. -2,5 til 2.5, hvor høyere estimat er bedre. The World Bank/Data Catalog/søk political stability/Worldwide Governance Indicators/Indicators/søk political stability/Political Stability and Absence of Violence/Terrorism
 
. Lenke: World Bank		 2022
7d. Effektive myndigheter 25% Fanger opp oppfatninger av kvaliteten på offentlige tjenester, kvaliteten på embetsverket og graden av dens uavhengighet fra politisk press, kvaliteten på politikkutforming og -implementering, og troverdigheten til regjeringens forpliktelse til slik politikk. Estimatet gir landets poengsum på den samlede indikatoren, i enheter av en standard normalfordeling. Rangert fra ca. -2,5 til 2,5, hvor høyere estimat er bedre. The World Bank/Data Catalog/søk political stability/Environment, Social and Governance Data/Indicators/søk political stability/Government Effectiveness: Estimate. Lenke: World Bank 2022

Offentlig FoU

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
8a. Offentlig FoU 100% Offentlig finansiering av forskning og utvikling som en andel av BNP. OECD, se "Science, Technology and Patents/Science and Technology Indicators/Government-financed GERD as a percentage of GDP." Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Main Science and Technology Indicators (MSTI database)). 2022

Privat FoU

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
8b. Privat FoU 100% Privat finansiering av forskning og utvikling som en andel av BNP. OECD, se "Science, Technology and Patents/Science and Technology Indicators/Business-financed GERD as a percentage of GDP." Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Main Science and Technology Indicators (MSTI database)). 2022

Teknologi

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
Tilkoblingsmuligheter        
1a. Tilgang 5G 50% Andel husholdninger med tilgang til 5G. Eurostat, se "Science, technology, digital society/Digital economy and society/Internet coverage and prices/Broadband internet coverage." Lenke: Eurostat 2022
1b. Internetthastighet 50% Gjennomsnittlig nedlastningshastighet. World Speed Language - har også lagret en excel-fil med data. Lenke: Cable 2023
Digitale ferdigheter i befolkningen        
2a. Digitale ferdigheter i befolkningen 100% Survey ESS (EU survey on the use of ICT in households and by individuals): Indeks basert på enkelte aktiviter: Informasjon og data ferdigheter, kommunikasjon og samhandlingsferdigheter, digitalt innhold ferdigheter, sikkerhetsferdigheter, problemløsningsferdigheter. Eurostat, se "Digital skills/ICT users/Individuals' levels of digital skills/Individuals with above basic overall digital skills." Lenke: Eurostat 2023
Spisskompetanse teknologi og digitalisering        
3a. Sysselsatte IKT-spesialister, andel av total sysselsetting 50% Andel IKT spesialister sysselsatt relativt til totalt antall sysselsatte. Eurostat, se "Digital skills/ICT specialists in employment/Employed ICT specialists - total." Lenke: Eurostat 2022
3b. Virksomheter med IKT-spesialister 50% Andel virksomheter som har ansatt IKT-spesialister de siste 12 mnd (virksomhet med 10 personer eller mer ansatt). Eurostat, se "Digital skills/ICT specialists/ICT competence and demand for ICT skills in enterprises." Lenke: Eurostat 2022
Muliggjørende teknologier        
4a. Bruk av skytjenester i virksomheter 33% Andel virksomheter med 10 ansatte eller mer (utenom finanssektor) som kjøper skytjenester over nettet. Eurostat, se "Science, technology, digital society/Digital economy and society/ICT usage in enterprises/E-businesses/Cloud computing services by size of business class." Lenke: Eurostat 2021
4b. 3D-printing og robotikk 33% Data hentet årlig av the National Statistical Institutes og basert på den årlige Eurostat spørreundersøkelsen på IKT bruk og e-handel i virksomheter. Eurostat, se "Science, technology, digital society/Digital economy and society/ICT usage in enterprises/E-business/3D printing and robotics by size of class of enterprise." Lenke: Eurostat 2022
4c. Kunstig intelligens i virksomheter 33% Andel virksomheter med 10 ansatte eller mer (utenom finanssektor) som har brukt minst en AI teknologi. Eurostat, se "Science, technology, digital society/Digital economy and society/ICT usage in enterprises/E-business/Artificial intelligence by size class of enterprise." Lenke: Eurostat 2023
Digitalisering av offentlige tjenester        
4c. Open data maturity 33% Samleindex (survey til de nasjonale open data representantene) - vurderer utviklingen av nasjonal politikk for å promotere open data, måler hvorvidt land er villige og klare for å måle effekten av open data, analyserer den nasjonale open data portalen, og blant annet kvaliteten på den publiserte dataen. European Union, se Open Data in Europe 2023. Summer scoren for Policy, Portal, Impact og Quality. Lenke: European data 2023
4d. Bruk av offentlige hjemmesider 33% Prosentvis andel av individer (mellom 16-74 år) som bruker internett for å besøke og samhandle med offentlige myndigheter via deres hjemmeside. Basert på OECD sin spørreundersøkelse om husholdninger/individer sin bruk og tilgang på IKT-tjenester. OECD, se "Information and Communication technology/ICT access and Usage by Households and Individuals/ICT Access and Usage by Individuals/velg indikator: “F1. Individuals using the Internet for visiting or interacting with public authorities websites – last 12 m.” Lenke: OECD 2023
4e. Bruk av offentlige tjenester via internett 33% Prosentvis andel av individer (mellom 16-74 år) som bruker internett når de skal benytte seg av tjenester i offentlig sektor. Basert på OECD sin spørreundersøkelse om husholdninger/individer sin bruk og tilgang på IKT-tjenester. OECD, se "Information and Communication technology/ICT access and Usage by Households and Individuals/ICT Access and Usage by Individuals/velg indikator: “F2. Individuals using the Internet for using public authorities’ services – last 12 m.” Lenke: OECD 2023
Omfang av IKT-sektoren        
6a. IKT-verdiskaping 33% Andel IKT-verdiskaping av total BNP. OECD, National Accounts/Annual National Accounts/Main aggregates/Gross domestic product (GDP)/Gross value added at basic prices, Information and communication (ISIC rev4). Dette som andel av total andel av BNP (Gross domestic product (output approach)). Velg Measure = Constant prices, constant exchange rates, OECD base year (dette er lik 2015). Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Annual GDP and components - output approach). 2022
6b. IKT-eksport 33% Eksport av IKT-tjenester som andel av total eksport. International trade centre, se exported value for "Telecommunications, computer and information services" som andel av "All services." Lenke: Trade Map 2022
6c. Sysselsetting i teknologi- og kunnskapsintensive næringer 33% Andel sysselsatte som er i kunnskaps- og teknologiintensive næringer relativt til total sysselsetting. Eurostat, se "Science and technology/High-tech industry and knowledge-intensive services/Employment in high-tech industry and knowledge-intensive services/Employment in high- and medium-high technology manufacturing sectors and knowledge-intensive service sectors." Lenke: Eurostat 2022

IT-sikkerhet

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
7a. Dataangrep 50% Prosentvis andel av virksomheter (med 10 ansatte eller flere) som oppgir at de har opplevd dataangrep som førte til brudd på tilgjengelighet, integritet eller konfidensialitet på dataen deres. Eurostat, se "Science, technology, digital society/Digital economy and society/ICT usage in enterprises/ICT security/Security incidents and consequences by size class of enterprise/Velg Information society indicator = Enterprises experienced any ICT security related incidents leading to: unavailability of ICT services, destruction or corruption of data, disclosure of confidential data (for any reason)." Lenke: Eurostat 2022
7b. IKT-tiltak 50% Prosentvis andel av virksomheter (med 10 ansatte eller flere) som oppgir at de har brukt noen form for IKT-sikkerhetstiltak. Eurostat, se "Science, technology, digital society/Digital economy and society/ICT usage in enterprises/ICT security/Security policy
 
, risks and staff awareness by size class of enterprise, size class in number of persons employed = 10 persons employed or more, information society indicator =Enterprises using any ICT security measure." Lenke: Eurostat		 2019

Forutsetninger for grønn omstilling

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
Grønne skatter og avgifter        
1a. Miljøskatter og avgifter 50% Miljørelaterte skatter som andel av BNP. OECD/Environment/Green Growth/Green Growth Indicators/All indicators/Environmentally related taxes, % GDP. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth). 2020
1b. Skatt på petroleum per liter 50% Skatt på petroleum, oppgitt i 2015-dollar per liter og skatt på diesel, oppgitt i 2015-dollar per liter. OECD, se Environment/Green Growth/Green Growth Indicators/All indicators/Petrol tax, USD per litre og diesel tax, USD per litre. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth). 2021
Grønne subsidier        
2a. Miljøsubsidier og relaterte overføringer % Måler miljøvennlige subsidier og overføringer som en andel av BNP. Med miljømessige subsidier og overføringer, menes subsidier og annen offentlig støtte som skattefritak og rabatter, som går til et formål som beskytter miljø og klima eller bidrar til bedre ressurshåndtering. Eurostat, se "Environment and energy/environment/Environmental protection expenditure/Environmental subsidies and similar transfers/Environmental subsidies and similar transfers from general government, by environmental activity, sector of recipient and ESA category of transfer, velg unit of measure = percentage of GDP, sector = total economy, National accounts indicator = current and capital transfers, classifications of environmental activities = Total environmental protection and resource management activities for alle land utenom Norge. For Norge bruker vi SSB tabell 12774: Miljøsubsidier og relaterte overføringer, etter miljøformål (mill. kr) 2013-2022." Lenke: Eurostat 2020
Grønn forskning og innovasjon        
2a. Miljøforskning 33% Offentlige utgifter til forskning og utvikling knyttet til miljø, relativt til total mengde offentlig utgifter til forskning og utvikling. OECD/Environment/Green Growth/Green Growth Indicators/All indicators/Environmentally related R&D budget, % total government R&D. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth).  
2b. Forskning på fornybar energi 33% Offentlige utgifter til forskning, utvikling og demonstrasjon av fornybar energi, som andel av total andel offentlige utgifter rettet mot forskning, utvikling og demonstrasjon av energi. OECD/Environment/Green Growth/Green Growth Indicators/All indicators/Renewable energy public RD&D budget, % total energy public RD&D. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth).  
2c. Grønne patenter 33% Utvikling av miljøteknologi (grønne patenter), som prosent av all teknologi. OECD/se Environment/Green growth/Green Growth Indicators/All indicators/Development of environment-related technologies, % all technologies. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth).  
Vilkår for energieffektivisering        
3a. Rammebetingelser for energibesparelse 100% Indeks bestående av 11 indikatorer som går på rammebetingelser for energisparing. RISE, se Analytics, Overall scores, indikator = "Energy efficiency." Lenke: RISE 2021
Vilkår for mer fornybar energi        
4a. Rammebetingelser for fornybar energi 100% Indeks bestående av 7 indikatorer som går på rammebetingelser for energieffektivisering. RISE, se "Renewable energy." Lenke: RISE 2021
Miljøverntiltak        
6a. Offentlige utgifter til miljøverntiltak 50% Viser nasjonale utgifter (Kun offentlige) til miljøvern relativt til BNP. Det måler ressurser som brukes på å beskytte miljøet, og består av summen av ressurser brukt på miljøverntjenester og investeringer i aktiviteter som beskytter miljøet, og overføringer til resten av verden for å beskytte miljøet. Eurostat, se "Environment and energy/Environment/Environmental protection expenditure/Environmental protection expenditure accounts/National expenditure on environmental protection by institutional sector." Velg sector = General government; non-proofit institutions serving households og unit of measure = Percentage of GDP. Lenke: Eurostat 2021
6b. Biodiversitet og habitat 50% Samlevariabel som vurderer følgende temaer: beskyttelse av biomer, beskyttelse av havområder, beskyttelse av verneområder som er økologisk representativt for artene i landet, beskyttelse av habitat, beskyttelse av dyrearter og biodiversitet. EPI, se "Biodiversity & Habitat." Lenke: EPI 2022

Bærekraftig omstilling

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
Utslipp        
1a. Klimagassutslipp per capita 33% Utslipp klimagasser per innbygger. Eurostat, se "Tables on EU policy/Sustainable development indicators/Goal 13 - Climate action, velg unit of measure = tonnes per capita." Lenke: Eurostat 2021
1b. Utslipp av klimagasser 33% Produksjonsbaserte klimagasser. OECD, se "Environment/Green Growth/Green Growth Indicators/Production-based CO2 emissions, index 2000=100." Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth). 2021
1c. Luftforurensing 33% Index som viser hvordan luftforurensning påvirker helsen til befolkningen i hvert land. EPI, se "Air Quality." Lenke: EPI 2022
Bærekraftig eksport        
2a. Konsentrasjon i eksportsektoren 50% Herfindahl-index som viser hvor konsentrert eksportmarkedet til landet er med en score fra 0-1, hvor høyere score innebærer mer konsentrert eksportsektor. UNCTAD/Merchandise: Product concentration and diversification indices of exports and imports, annual. Velg Flow = Exports, Indicator = Concentration Index. Lenke: UNCTAD 2022
2b. Andel eksport fossil eksport 50% Andel eksport av produkter som er innen fossile sektorer, relativt til total eksport av produkter. Trade Map. Velg eksport av varer, og ta andel eksport av varer "[27] Mineral fuels, mineral oils and products of their distillation; bituminous substances; mineral waxes" som andel av total eksport av goder, velg Share in value in % US Dollar. Lenke: Trade Map 2023
Sirkulæritetsgrad        
3a. Avfall per capita 33% Totalt avfall generert i et land delt på gjennomsnittlig befolkning. Eurostat, se "Tables on EU policy/Circular economy indicators/production and consumption." Lenke: Eurostat 2020
3b. Samlet materialforbruk 33% Viser total mengde av materiale konsumert av innbyggere i et land. Måles gjennom å ta mengden materialer innad i et land summert med import av materialer, minus eksport av materialer. Eurostat, Se "Environment and energy/Environment/Material flows and resource productivity/Material flow accounts (env_ac_mfa )/Velg environmental indicator = Domestic material consumption, Materials = total, og Unit of Measure = tonnes per capita." 2021
3c. Håndtering av avfall 33% Gjenbruk av avfall (enten gjennom resirkulering eller gjenfyll) per capita. Eurostat, se "Environment and energy/Environment/waste/Waste generation and treatment/Treatment of waste by waste category, hazardousness and waste management operations/ velg Hazard class = Hazardous and non-hazardous – Total, Waste management operations: recycling and backfilling, Veld unit of measure = Kilograms per capita og Waste categories = Total waste." Lenke: Eurostat 2020
Grønn produktivitet        
4a. CO2-produktivitet 50% Inflasjonsjustert BNP generert per enhet CO2-utslipp. OECD/Environment/Green Growth/Green Growth Indicators/Production-based CO2 productivity, GDP per unit of energy-related CO2 emissions. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth). 2021
4b. Materialproduktivitet 50% Inflasjonsjustert BNP generert per enhet material konsumert. OECD/Environment/Green Growth/Green Growth Indicators/Non-energy material productivity, GDP per unit of DMC. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth). 2020
Langtidsledighet        
5a. Langtidsledige unge, 15-24 år 50% Antall arbeidsledige i aldersgruppen 15-24 år som er langtidsledige (arbeidsledige i minst 12 måneder) som en andel av totalt antall arbeidsledige i samme aldersgruppen. OECD/Labour/Labour Force Statistics/Unemployment by duration/Table M1. Incidence of long-term unemployment, 12 months and over - Total. Se aldersgruppen 15-24 år. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Incidence of unemployment by duration). 2022
5b. Langtidsledige, 25-54 år 50% Antall arbeidsledige i aldersgruppen 25-54 år som er langtidsledige (arbeidsledige i minst 12 måneder) som en andel av totalt antall arbeidsledige i samme aldersgruppen. OECD/Labour/Labour Force Statistics/Unemployment by duration/Table M1. Incidence of long-term unemployment, 12 months and over - Total. Se aldersgruppen 25-54 år. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Incidence of unemployment by duration). 2022
Utenforskap        
6a. Personer i risikosonen for fattigdom og sosial ekskludering 50% Hovedindikatoren for å overvåke EU 2030 målet om fattigdom og sosial ekskluderbarhet. Inkluderer at risk of poverty indikator, personer som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet, og stor material og sosial underskudd rate. Eurostat, se "Population and social conditions/Living conditions and welfare/Income and living conditions/Persons at risk of poverty or social exclusion (EU 2030 target)/Main indicator - EU 2030 target on poverty and social exclusion." Lenke: Eurostat 2022
6b. Andel NEET 50% Andel unge i aldersgruppen 15-29 år som hverken er i utdanning eller i arbeid eller trening. Eurostat, se "Population and social conditions/Labour market/Employment and unemployment (Labour force survey)/LFS main indicators/Unemployment -LFD adjusted series/Young people neither in employment nor in education and training (NEET), by sex and age - annual data." Lenke: Eurostat 2023

Energieffektivisering

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
7a. Endring i totalt energikonsum 50% Endring i totalt energikonsum sammenlignet med referanseåret 2005. Total energikonsum er all konsum av energi, både i energi sektoren, tar med tap av transformasjon av energi (fra olje og gas til elektrisitet) og endelig konsum til sluttbrukerne. Eurostat, "Environment and energy/Energy/Energy statistics – quantities/Energy statistics – quantities, annual data/Energy indicators/Energy efficiency/Energy balance = Primary energy consumption (Europe 2020-2030), Unit of measure = Index, 2005=100." Lenke: Eurostat 2021
7b. Endring i energikonsum til sluttbrukere 50% Endring i energikonsum til sluttbrukere sammenlignet med referanseåret 2005. Sluttbrukere inkluderer husholdninger, havbruk, industri, transport m.m. Eurostat, Environment and energy/Energy/Energy statistics – quantities/Energy statistics – quantities, annual data/Energy indicators/Energy efficiency/Energy balance = Final energy consumption (Europe 2020-2030), Unit of measure = Index, 2005=100." Lenke: Eurostat 2021

Fornybar energi

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
8a. Fornybart energi-tilbud 50% Tilbud av fornybar energi, andel av totalt energitilbud. Environment/Green growth/Green growth indicators/Environmental and resource producitivity/Renewable energy supply, % total energy supply. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth). 2021
8b. Fornybart elektrisitet-tilbud 50% Tilbud av fornybar elektrisitet, andel av totalt elektrisitetstilbud. Environment/Green growth/Green growth indicators/Environmental and resource producitivity/Renewable electricity, % total electricity generation. Lenke: OECD. Lenke ny database: OECD (Green Growth). 2021

Bevaring av miljø

Kategori Vekt Beskrivelse Kilde Referanseår
9b. Økosystem-tjenester 50% Samlevariabel av: tap av tredekke (som viser prosentvis reduksjon i et lands tredekke i skogsområder, referanseår 2000), tap av grasmark (Måler prosentvis reduksjon i et lands grasmark, fra referanseåret 1992) og tap av våtmark (Viser prosentvis reduksjon i et lands våtmarks, referanseår 1995). EPI, se "Ecosystem Services." Lenke: EPI 2022
9c. Miljøeffektivitet i landbruket 50% Måler miljøeffektivitet i landbruket ved å sammenligne avlinger med bruk av nitrogen i gjødsel. EPI, se "Sustainable Nitrogen Management Index." Lenke: EPI 2022



Bilde av Fernanda Winger Eggen
Bilde av Adrian Olsen Høglund