Innovasjon i Norge

Offentlige investeringer i innovasjonsvirksomhet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet

Virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle for å legge til rette for innovasjon og næringsutvikling i Norge. Formålet med et offentlig finansiert virkemiddelapparat er å støtte oppunder forsknings- eller utviklingsaktiviteter som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men hvor man kan sannsynliggjøre samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Norge har en rekke virkemiddelaktører som har ulike formål. Den største kategorien av virkemiddelaktører er de som tildeler midler gjennom konkurranse i åpne utlysninger som er generelle eller målrettede. I denne kategorien finner vi kjente og kjære navn som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. 

Noen ordninger som er store, men mer generiske finner vi SkatteFUNN (som er administret av Forskningsrådet). SkatteFUNN er en ordning hvor bedrifter kan få skattefradrag på FoU-investeringer gjort i bedriften.

Virkemiddelapparatet består også av risikokapitalaktører. Her finner vi Argentum, Investinor og Nysnø som har forskjellige formål med investeringsaktiviteten. 

Spesialiserte instrumenter som Enova spiller også en viktig rolle for å gi støtte til ulike miljøtiltak både for næringslivet og for private husholdninger.

Grafen over viser utviklingen i støttebeløp fra de forskjellige instrumentene fra 2013 t.o.m. 2020. Økningen i støttebeløpene fra Innovasjon Norge i 2020 skyldes i hovedsak de økte rammene virksomheten fikk ifm. støtte til bedrifter under koronapandemien. 

Virkemiddelapparatet består av til sammen 400 programmer som koster ca. 13 milliarder kroner årlig i et normalår. I 2019 ble disse 13 milliardene fordelt på ca. 8000 caser.

Den store økningen i Innovasjon Norge i 2020 er et utslag av de utvidete rammene virksomheten fikk for å avhjelpe situasjonen til næringslivet ifm. koronapandemien. Veksten her er særlig drevet av økte utlånsrammer.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har en rekke ulike finansieringsvirkemidler med forskjellige formål. Grafen viser utviklingen i rammen på noen utvalgte virkemidler under Innovasjon Norge fra 2016 frem til i dag.

Finansieringsvirkemidlene til Innovasjon Norge retter seg mot bedrifter i ulike faser, og noen virkemidler er avgrenset til enkelt-teknologier eller næringer. Innovasjonslån er den ordningen med størst rammer. På andreplass finner vi miljøteknologiordningen, med innovasjonskontrakter på tredjeplass.

SkatteFUNN

SkatteFUNN er en ordning hvor bedrifter kan få skattefradrag på FoU-investeringer. Formålet med SkatteFUNN-ordningen er å stimulere til mer forskning- og utvikling blant norske virksomheter.

Ordningen ble opprettet i 2000, og hadde et foreløpig innvilgelsestopp i 2017. Siden den gang har både innsendte søknader og utgifter til SkatteFUNN falt.

Kaken viser den fagmessige fordelingen på innvilgede SkatteFUNN-søknader. Bedrifter innen fagområdet 'teknologi' er den største brukeren av SkatteFUNN-ordningen.

Grafen viser utviklingen i de ulike fagområdene over tid. I det store og det hele er tendensen til lavere innvilgelse av SkatteFUNN-søknader en trend som er lik på tvers av alle fagområder.

Landbruks- og fiskerifag har det største prosentvise fallet, mens teknologifag har det største absolutte fallet.

Grafen viser skattemessige fradrag innenfor de ti største teknologiområdene. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er den desidert største næringen med fradrag fra SkatteFUNN, med 22,7 milliarder kroner over hele perioden. 

Grafen viser midler kanalisert via NFR til forskjellige sektorer i perioden 2013 - 2022.

De samlede bevilgningene til UH-sektoren gikk forbi instituttsektoren for 2022, men det er viktig å påpeke at grunnfinansieringen til instituttsektoren går via Forskningsrådet, slik at prosjektmidlene bevilget til instituttsektoren er langt lavere enn angitt på denne grafen.

I vekst ser vi en sterk vekst i midler finansiert til offentlig sektor, med en vekst på 15 % fra 2013 frem til 2022. Særlig har veksten vært høy fra 2020 og fremover.

Store programmer er et virkemiddel under Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. Programmene skal "gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal betydning med sikte på å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping eller frembringe kunnskap som bidrar til å løse prioriterte samfunnsutfordringer." Siden 2014 har det vært en særlig vekst i prioriteringer på IKT-forskning, men tallene her har ligget på omtrent samme nivå som innenfor andre områder.