Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft gjennom  ideell og frivillig sektor

Abelia vil posisjonere Norge for bærekraftsrevolusjonen. Ideelle og frivillige virksomheter er endringsaktører som alle arbeider for oppnåelse av bærekraftsmålene. Kunnskap om klima og miljømessig bærekraft er drevet fram av stiftelser og medlemsorganisasjoner og omsettes til praksis gjennom lokalt foreningsarbeid, nasjonal politisk innsats og internasjonalt utviklingsarbeid Mange ideelle aktører har i lang tid jobbet med infrastruktur for sirkulærøkonomien. Arbeid for sosial bærekraft, inkludering og folkehelse kjennetegnes først og fremst av et sterkt frivillig engasjement i organisasjonslivet. Og utfordringene samfunnet møter knyttet til manglende økonomisk bærekraft, vil finne deler av sin løsning gjennom forebyggende helsearbeid og bedre og mer brukernære tjenester der ideelle og frivillige organisasjoner er sentrale.

Klima- og miljøutfordringene krever umiddelbar handling. Velferdssamfunnet trenger innovative endringer for å inkludere alle samfunnsborgere og motvirke utenforskap, og Perspektivmeldingen viser at disse endringene må komme raskt.

De store bærekraftsutfordringene løses i fellesskap, på tvers av sektorer. Ideelle og frivillige virksomheter er en del av løsningen, og for Abelia er det viktig at de er med når svarene utformes. Vi vil legge til rette for at problemløsere i næringsliv og sivilsamfunn i fellesskap kan finne løsninger på store samfunnsutfordringer knyttet til bærekraft. Et av de viktigste politiske grepene er derfor å skape og utvikle arenaer for politikk, der ideelle og frivillige virksomheter sammen med teknologiaktører, akademia og det offentlige kan snu alle steiner og legge til rette for systemisk innovasjon.

Abelia mener:

• Løsningene for et bærekraftig samfunn må utvikles i et samspill mellom ideell og frivillig sektor, det offentlige og næringslivet.
• Bærekraft må gjennomsyre offentlige virkemidler også overfor ideelle og frivillige virksomheter, blant annet slik at det inviteres til åpenhet om hvilke bærekraftsmål mottakeren eller leverandøren bidrar til.
• Det bør innføres nullmoms på brukte varer som det allerede er betalt merverdiavgift for, og utredes andre fordeler for aktører som arbeider med sirkulærøkonomi, bruktsalg og bærekraftig avfallshåndtering.

Abelia vil:

• Være en drivkraft for systemisk innovasjon som inkluderer frivillighet, og for å se miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft i sammenheng.
• Legge til rette for møteplasser der offentlige, kommersielle og ideelle virksomheter i fellesskap kan finne løsninger på samfunnsutfordringer knyttet til ulike bærekraftsmål.

Frivillighet er bærebjelken i ideelle virksomheter, enten det er frivillig arbeidsinnsats eller økonomiske bidrag. Begge deler er i endring, delvis som følge av teknologisk utvikling, digitalisering og endrede arbeidsformer. Dugnadsarbeid og formålsarbeid er avhengig av gode systemer for økonomirapportering og oppfølging av medlemmer, aktivister og brukere. Inntektsbringende aktiviteter skjer på dører og gater, men også i sosiale medier. Gode digitale løsninger kan styrke og forbedre aktivitetene, effektivisere organisasjonsarbeidet og dermed sikre mer midler til formålene, og øke inntektene.

Ideelle og frivillige organisasjoner har som oftest liten investeringsevne i digitale løsninger. Innsamlede midler skal i størst mulig grad brukes til formål og ikke til administrasjon, og offentlige tilskudd har på samme måte oftest sterke begrensninger på hvilke prosjekter som kan finansieres. Manglende investeringer i oppgradering og utskifting av systemer gir økt sårbarhet- og sikkerhetsrisiko, relativt høyere driftskostnader og redusert brukervennlighet. Midler til investering vil derfor bidra til en mer effektiv drift og til at mer av organisasjonenes disponible midler kan benyttes til formålet.

Investeringer i IKT kan bidra til produktivitetsvekst. De bransjer, sektorer eller organisasjonsformer som ikke invester tilstrekkelig i digitale løsninger risikerer å falle etter produktivitetsveksten i resten av samfunnet. Ideell og frivillig sektor utgjør nesten 5 prosent av BNP for fastlands-Norge, og er en avgjørende innsatsfaktor i folkehelsearbeid, beredskapsarbeid, produksjon av sosiale tjenester og arbeid for å nå ulike bærekraftsmål inkludert på klima- og miljøfeltet. Å investere i sektorens framtidige digitale infrastruktur er en investering i bedre løsninger på alle disse feltene.   

Digital omstilling bringer med seg betydelig samfunnsnytte. Samtidig kan den hurtige utviklingen medføre digitalt utenforskap som følge av mangel på kompetanse, utstyr eller internett. Dette har en vesentlig sosial dimensjon, og kan føre til lavere tillit i samfunnet. Samfunnsendringer øker risikoen for at noen faller utenfor. Når samfunnet blir digitalisert bidrar ideelle og frivillige organisasjoner med økt teknologisk kompetanse og læring av digitale hjelpemidler, og med arbeid mot mobbing og sosiale utfordringer i oppveksten. Disse tiltakene er det viktig å bygge opp under.

Økt digitalisering øker også risikoen for at personer med funksjonsnedsettelse faller utenfor arbeidslivet, når kravene til digital kompetanse stiger og automatisering endrer arbeidsbehovene. For Abelia er det viktig at digitalisering og automatisering også bidrar til at funksjonshemmede kan inkluderes på nye måter i arbeidslivet. Abelia vil arbeide for universell utforming. Det er i vår felles interesse at alle inkluderes i det digitale samfunnet.

Abelia mener:

• Det må opprettes et bransjeprogram for digitalisering i ideell og frivillig sektor, som omfatter midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.
• Tiltak for økt digitaliseringskompetanse hos grupper som er utsatt for digital ekskludering må styrkes, også det arbeidet som skjer gjennom frivillige organisasjoner.
• En ny portal for statlige tilskuddsordninger må utvikles til å fungere som en felles tilskudds- og rapporteringsportal, i tråd med prinsippet om "kun én gang", og realiseres i dialog med markedet.
• Offentlige tjenester som ID-porten og f.eks. Folkeregisteret bør bli kostnadsfritt tilgjengelig gjennom kompensasjon for ideelle og frivillige organisasjoner, for å forenkle arbeidet med medlemsdata.
• Tilgang til godt internett må bli en rettighet for alle, og innen 2025 skal alle ha tilgang til høyhastighets bredbånd både der de jobber og bor. Minimum 95% skal ha mulighet til å få gigabithastighet.
• Tilgang på data er av stor verdi også for ideelle virksomheter, og offentlig forvaltning må forpliktes til å gjøre mer data raskere tilgjengelig.

Abelia vil:

• Legge til rette for møteplasser der teknologivirksomheter og ideelle og frivillige organisasjoner kan finne løsninger knyttet til digitalisering av medlems-, aktivitets-, inntekts- og kampanjearbeid.
• Legge til rette for møteplasser der teknologivirksomheter og pasient- og brukerorganisasjoner kan finne løsninger knyttet til universell utforming.

Uansett hvor innovasjon skjer, drives det ikke bare av profittmotiv. Det drives av engasjement, vilje til å bidra og en tro på at bedre løsninger skaper bedre samfunn for innbyggerne. Ideelle og frivillige virksomheter driver innovasjonsarbeid gjennom ny teknologi, nye aktiviteter og nye måter å drive tjenestetilbud i helsevesenet, i sosiale tjenester, for klima og bærekraft og for beredskap.

Slik innovasjon drives fram gjennom nærhet med brukere, pårørende og med frivillige bidragsytere. Ideelle aktører har stor fleksibilitet til å teste ut løsninger og piloter kan skaleres opp gjennom en samhandlingspolitikk. De er ofte de første til å plukke opp ulike gruppers behov og utfordringer, og omsetter kunnskapen til praksis gjennom å supplere offentlige tilbud med nye løsninger, eller ved å bidra inn i prosesser hvor det offentlige utvikler nye tilbud. Det gir også mer treffsikker teknologi og mer effektive innovasjonsprosesser i næringslivet.

Ideell og frivillig sektor utfører oppgaver av stor samfunnsmessig betydning. De driver tjenestebasert innovasjon, og finansierer og utfører forskning. Når presset på offentlig sektor øker blir denne rollen viktigere, særlig i helsesektoren der presset på oppgaver er stort. Incentiver for næringsutvikling og innovasjon må inkludere ideelle aktører på en helhetlig og profesjonell måte.

Samtidig er tilgangen på virkemiddelapparatet begrenset for ideelle aktører. I virkemiddelapparatet finnes det mye som er direkte rettet mot bedrifter, men det er en mangel på virkemidler som kommer ideelle virksomheter til gode, for eksempel lån og tilskudd, midler til kultur og oppstart. Det vil tjene samfunnet som helhet at virkemidlene og rapporteringsregimene blir tilgjengelig for ideell og frivillig sektor og gjøres uavhengige av driftsform, slik for eksempel Norad støtter innovasjonsprosjekter utenfor Norge.

Ideelle og frivillige organisasjoners inntekter er i stor grad bundet opp til bestemte formål, ofte definert gjennom offentlige myndigheters støtteordninger eller private gaveformål. Organisasjonene har stor innovasjonsevne, men i mange tilfeller liten grad av kapitalreserver eller overskudd som gjør det mulig å investere i nye løsninger til nytte for velferdssamfunnet. Et innovasjonsfond kan fungere som en støtteordning for omstilling og nyskapende tiltak både i velferdstjenestene, men også i demokratiet og sivilsamfunnet for øvrig.

Abelia mener:

• Eksisterende virkemiddelapparat bør i større grad tilgjengeliggjøres for ideelle og frivillige virksomheter, inkludert investeringsmidler fra Innovasjon Norge og andre aktører i virkemiddelapparatet.
• Det utredes og etableres et innovasjonsfond for ideell sektor.

Abelia vil:

• Legge til rette for møteplasser for innovasjon for fremtidens velferdssamfunn.

Kunnskapssamfunnet bygges ikke av det offentlige alene, men av et mangfold av aktører. Forskningen og utviklingsarbeidet som foregår i og som finansieres av ideelle og private virksomheter, gir viktige bidrag til vår felles kunnskapsbank, og driver forsknings- og innovasjonsarbeidet i velferdssamfunnet framover. Analysen og formidlingsarbeidet som bredden av organisasjonslivet arbeider med, sprer kunnskap om miljømessig og sosial bærekraft, og bygger demokratiet. Der utdanningssystemet gir nødvendig formalisert kompetanse, foregår livslang læring både integrert i arbeidslivet og i ideell og frivillig sektor. Kompetansebygging gjennom organisasjonslivet er tilgjengelig og demokratiserende, og en inngang til mestring og motivasjon for økt kompetansebygging.

Det er et behov for en sterkere kobling mellom FoU-arbeidet i offentlig og privat sektor med forsknings- og innovasjonsinnsatsen som skjer i ideell og frivillig sektor. Norge har et mål om at 3 prosent av BNP skal brukes på FoU, at 1 prosent skal bevilges over statsbudsjettet og at det private skal finansiere de øvrige 2 prosentene. Skal vi nå dette målet må alle krefter bidra, og ideelle og frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere sammen med næringslivet. For å sikre godt samspill må offentlige aktører som finansierer prosjekter og bredere virkemidler for forskning legge til rette for samarbeid som også inkluderer sivilsamfunnsaktører.

Det bør legges bedre til rette for at ideelle og frivillige virksomheter kan bidra til rekruttering av forskere gjennom doktorgradsprosjekter, som også vil øke forskningskompetansen på sektoren. Lag og foreninger har ikke anledning til å benytte nærings-PhD-ordningen, mens kun ideelle leverandører med over 80 prosent offentlig finansiering kan søke gjennom ordningen for offentlig PhD.

Gaveforsterkningsordningen til forskning ble avviklet i 2021. Målet med ordningen var å styrke langsiktig, grunnleggende forsking gjennom å stimulere til at flere private bidrar økonomisk. Ordningen hadde stor pågang av søknader og må gjenopprettes. Den bør også utvides til å inkludere gaver til universitetssykehus og organisasjoner som utfører og bidrar til finansiering av forskningsprosjekter.

Abelia mener:

• Virkemiddelapparatet som finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter må legge til rette for samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner som driver FoU-arbeid.
• Det må bli mulig for ideelle og frivillige virksomheter å søke PhD-prosjekter gjennom tilsvarende ordninger som nærings-PhD eller offentlig sektor-PhD.
• Gaveforsterkningsordningen for forskning må gjenopprettes i minst samme omfang som for 2020.
• Det er behov for oppdatert forskningsbasert kunnskap om verdien av frivillighet innsats.
• Det er behov for analyser av kvalitetsmessige og økonomiske samfunnsgevinster ved bruk av ideelle aktører i velferdstjenestene.
• Voksenopplæring gjennom studieforbund må ha en stabil og god finansiering.

Abelia vil:

• Legge til rette for møteplasser som kobler ideelle og frivillige aktører med andre FoU-aktører, med mål om økt forskningssamarbeid og økt bevissthet om ideell sektors rolle i FoU-prosjekter.

Sivilsamfunnets uavhengighet og egenverdi er avgjørende i et demokratisk samfunn. Det handler i ytterste konsekvens om demokratiets robusthet. I stater med et undertrykt eller kontrollert organisasjonsliv, er det vanskelig å bygge demokratiske institusjoner. Der det finnes sterk kultur for sivilt organisasjonsliv, vil demokratiet lettere få feste. Norge har sterke demokratiske tradisjoner, og vi er vant med myndigheter som i stor grad holder armlengdes avstand. Samtidig øker krav til kontroll, og det er viktig at kulturen for uavhengighet ikke svekkes. Ideell og frivillig sektor har store og sentrale oppgaver i flere sektorer, og driver innovasjonsarbeid som krever en virksom frihet for å kunne utfoldes.

I Norge er staten sterk både på kapital og i omfang. Store deler av frivillig sektor lener seg tungt på offentlige midler, som over tid kan skape tette bånd og redusert selvstyre.  Målet er et virksomt og uavhengig sivilsamfunn, og å redusere risikoen for avhengighet av andre.

På kommunalt nivå er det en utfordring at mange kommuner ikke har en definert politikk for samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner. Abelia legger til grunn at kommunene skal ha en god dialog med ideelle aktører både når det gjelder lokale frivillighetstiltak og velferdstjenester.

Prinsipper for samhandling

1. Staten og offentlige aktører skal i størst mulig grad unngå å styre virksomheten i ideelle og frivillige organisasjoner.
2. Andelen frie midler av offentlig støtte, skal være høyest mulig.
3. Grunnstøtten må være mest mulig lik på tvers av sektorer og departementer, definert av objektive kriterier.
4. Prosjektstøtte kan støtte opp under politiske målsetninger, men skal ikke gå på bekostning av tilskudd til sivilsamfunnets etablerte eller primære målsetninger.
5. Støtte- og kompensasjonsordninger skal være mest mulig nøytrale og uavhengige av organisasjonsform.
6. Det skal være armlengdes avstand i styring av tilskudd til enhver organisasjon eller sivilsamfunnsaktør som mottar offentlige tilskudd. Tilskudd skal være forutsigbare og ikke baseres på politiske stemningsskifter.
7. Det offentlige skal i hovedsak avstå fra å overta oppgaver som ideelle og frivillige aktører har utviklet og hatt ansvar for, med mindre det er enighet med aktørene om slik oppgaveovertakelse.
8. Offentlige aktører skal unngå å rekruttere frivillige i konkurranse med aktører i sivilsamfunnet.
9. Stat, kommuner og fylker må ha en helhetlig politikk for ideell og frivillig sektor, som utvikles i samarbeid med aktørene, og en strukturert og gjennomtenkt holdning til hvordan man samarbeider med ideelle og frivillige organisasjoner.

Sivilsamfunnet er en skjør ressurs. Den er viktig for den demokratiske infrastrukturen, men tar lang tid å bygge opp hvis og når den reduseres. Det gjelder ikke bare det offentliges økonomiske bidrag, men også tilfanget av medlemmer og private givere.

Stortingsmelding 10 (2018-2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig understreket behovet for forutsigbarhet, åpenhet, tillit og tilgjengelighet. Meldingen har mange gode intensjoner som må følges opp på tvers av departementer og sektorer. Frivillig sektor må være nettopp selvstendig og mangfoldig, mens realiteten er at støtteordningene ofte justeres i retning av økt prosjektstyring på bekostning av den frie driftsstøtten. Abelia er kritisk til denne utviklingen, og mener at regelverk og støtteordninger bør samordnes, med enkle og forutsigbare inngangs- og avrapporteringskriterier.

Det offentlige må anerkjenne at det koster å bygge frivillighet, og offentlige tilskudd må legge opp til at ansattkapasiteten kan dekkes, utover den begrensede aktivitetskostnaden. Utvikling og støttekostnader er en viktig del av aktivitetene som utføres av sivilsamfunnet, og som utgjør viktige deler av det norske velferdstilbudet.

Merverdiavgiftskompensasjon og spillemidler er vesentlige deler av støtteordningene for frivillighet og idrett. Ordningene har stor grad av frihet og støtter slik opp om organisasjonenes egne formål og aktiviteter. MVA-kompensasjon må fullfinansieres og regelstyres, slik at frivillige organisasjoner i større grad får de samme skattemessige vilkårene som øvrige næringslivsaktører.

Abelia mener:

• Merverdikompensasjonsordningen for ideelle og frivillige organisasjoner må fullfinansieres og regelstyres, slik at kompensasjonen kan skje løpende og uten forsinkelser når organisasjonene har behov for det.
• Tilsvarende må merverdikompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg fullfinansieres og regelstyres, og det må innføres en tilsvarende ordning for investeringer i øvrige bygg og anlegg som eies og driftes av frivillige organisasjoner.
• Ideelle og frivillige organisasjoner må sikres en finansiering med høyere andel frie midler, slik at organisasjonene kan få frigjort ressurser til å arbeide med sine formål, slik staten også har som mål for frivillighetspolitikken. Det betyr en relativt mindre grad av prosjektstøtteordninger der staten styrer aktiviteten i sivilsamfunnet, og en større grad av grunnstøtte eller frie prosjektstøtteordninger.
• Det bør i større grad legges til rette for flerårige tilskuddsavtaler, for å sikre større forutsigbarhet enn når midlene kommer tett opp til eller også underveis i budsjettåret. Der det gis midler som prosjekttilskudd vil flerårige prosjekter, avtaler og rammeavtaler, også innenriks, redusere risikoen ved ansettelser og bidra til et mer rettferdig arbeidsliv.
• Midler fra offentlige støtteordninger bør generelt og som hovedregel utbetales tidlig i støtteåret, slik at det gir stor grad av forutsigbarhet for mottakerne, i de tilfellene der støtten ikke utbetales for flere år av gangen.
• Ordningen med skattefradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner bør økes betydelig, og særlig for gaver fra næringslivet – for eksempel opp til 5 millioner kroner. Organisasjonene vil nyte godt av økt støtte fra næringslivet ved mulighet for fradrag for større beløp, og det bør utredes en egen, høyere grense for slike virksomheter.
• At inntektene fra pengespill kommer frivillighet og idrett til gode har tjent både organisasjonslivet og samfunnet godt. Dette inntektsgrunnlaget må sikres videre i sosialt forsvarlige rammer.
• Organisasjoner som har inntekter fra egne spillkonsepter må kunne drifte moderne tilbud og utvikle lotteriene i samsvar med den teknologiske utviklingen.
• Det bør utredes lavere sats på arbeidsgiveravgift for ideell og frivillig sektor.
• Finansavtalelovens regler om kontakt med givere må oppdateres slik at kontaktinformasjon og skattefradragsordninger tilpasses nye digitale giveravtaler.
• Regnskapslovgivningen bør likebehandle idrett, kultur og andre ideelle organisasjoner. Revisjonsberetninger med ulike rapporteringsoppsett for ulike ordninger medfører merarbeid og økt ressursbehov.

Regjeringen har i Stortingsmelding 10 (2018-2019) skissert et arbeid med forenklingsreform for ideell og frivillig sektor, som Abelia i hovedsak stiller seg bak. Ikke minst er det viktig at målsetningene for forenkling gjøres enklere tilgjengelig for forvaltningsledd, og at erfaringene med flerårige tilskudd gir reelle endringer i tilskuddsregimet. Samtidig er det viktig at forenklingen ikke bare gjelder strømlinjeforming av søknader, men også rapportering og kommunikasjon på tvers av departementer, direktorater og sektorer. Ulike offentlige etater må ha kunnskap om og bygge på kunnskap som er levert på tvers av forvaltningen, og ha samme krav til rapportering. Det gir en mer effektiv og målrettet ideell sektor.

Abelia mener:

• Regelverk og støtteordninger for organisasjoner i sivilsamfunnet må samordnes på tvers av departementer og formål. Dette bør skje gjennom enkle og objektive kriterier der terskelen for å komme inn under ordningene ikke legges ved egne budsjettvedtak, og der støtten forvaltes med armlengdes avstand til politiske myndigheter. Det er avgjørende at en slik samordning skjer i samarbeid med organisasjonene.
• Målet med en ny portal for statlige tilskuddsordninger skal være at man skal kunne søke og rapportere ett sted, og at dataene for søknader skal kunne gjenbrukes. Revisors attestasjon av søknader må kunne samles i en attestasjon per organisasjon i stedet for hvert prosjekt.
• Nye lover og regelverk må føre til en reell forenkling for organisasjoner og stiftelser, og ikke legge føringer på den interne organiseringen av etablerte og velfungerende virksomheter.

Bærekraften i helse- og omsorgssektoren utfordres av en demografisk utvikling som gjør at vi blir stadig flere eldre, og av at ulikhetene i helse blir større. Frivillig sektors innsats vil være avgjørende for å sikre bærekraften i fremtiden, fordi frivillige organisasjoner har kompetanse til å identifisere behov i nært samarbeid med pasienter og brukere, og for å utføre oppgaver parallelt og i samarbeid med det offentlige og andre private aktører. Skal velferdssamfunnets tilbud til innbyggerne bestå og videreutvikles, må ideell og frivillig sektor involveres på en helhetlig og langsiktig måte – som en aktiv samarbeidspartner for å håndtere langsiktige samfunnsutfordringer.

Frivillig sektor har betydelig kapasitet til å bistå i håndtering av kriser, som korona-pandemien har gitt tydelige eksempler på. Frivillig beredskap er en god investering av offentlige midler. Myndighetene må legge beredskapsplaner som involverer og legger til grunn samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner.  

Utviklingen går raskt knyttet til individuelle løsninger i helsesektoren – både når det gjelder sykdomsbehandling og teknologiske løsninger for pasienter. Samtidig er det store muligheter knyttet til teknologiske løsninger for forebygging og økt folkehelse. Dette gir et stort og uutnyttet potensial både for framvekst av nye løsninger og for reduserte offentlige utgifter. I det nye paradigmet vi kan vente oss i velferdssamfunnet har frivillig sektor og folkehelseberedskapen sentrale roller.

Abelia mener:

• Utviklede og velprøvde teknologiske løsninger må tas i bruk slik at samfunnet kan få en trygghets- og folkehelsegevinst.
• Kapasiteten til frivillige organisasjoner, inkludert helseorganisasjonene, må inkluderes i framtidige beredskapsplaner, og det må foreligge klare planer for hvordan frivilligheten skal inkluderes i eventuelle fremtidige kriser.
• På samme måte som alle departementer har et sektoransvar for klimapolitikk og forskningspolitikk mens Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet har det sektorovergripende ansvaret, bør alle relevante departementer ha sektoransvar og rapportere for folkehelsepolitikken, med Helse- og omsorgsdepartementet som koordinerende departement.
• Det må utarbeides en egen strategi for teknologi og folkehelse, både når det gjelder utvikling og implementering.
• Avgiftspolitikken må brukes forebyggende for økt sosial bærekraft, på samme måte som for økt miljømessig bærekraft.

Abelia har en overordnet målsetning om bedre samspill mellom offentlige, ideelle og andre private aktører. Et godt samarbeid mellom aktører i alle sektorer er viktig for å sikre et mangfold i tjenestetilbud, for å legge til rette for innovasjon, næringsutvikling og fremvekst av et sterkt velferdssamfunn og en sterk ideell sektor. Ideelle velferdsleverandører er ikke et entydig begrep, men kjennetegnes av at de ikke har avkastning som hovedformål.

For Abelia er det avgjørende at finansieringsmodellene sikrer et godt og innovasjonsfremmende samspill som til sammen skaper bedre velferdstjenester. Barnets beste må legges til grunn i barnevernstjenesten, og kvalitet for pasienter og brukere av øvrige tjenester. Det offentlige skal både sørge for gode tjenester for innbyggerne, men også en livskraftig ideell sektor og andre aktører som kan bidra til å nå målene for samfunnsutviklingen.

Stortinget har de siste årene lagt flere føringer på bruken av private leverandører i utdannings- og velferdstjenester, der det blant annet legges begrensninger på utbytte. Oppdragsgivere er gitt anledning til å reservere adgang for å delta i konkurranse om helse- og sosialtjenester til ideelle organisasjoner. For barnevernstjenestene har Stortinget vedtatt at ideelle tilbydere av institusjonsplasser skal øke sin andel av markedet fra rundt 25 til 40 prosent innen 2025. Regjeringen har dessuten satt mål å doble ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 prosent målt i kostnader. Abelia forholder seg til disse vedtakene, og arbeider for at implementeringen skjer smidig, med stor grad av forutsigbarhet og tydelige signaler fra offentlige myndigheter.

Transparens er viktig for å sikre at fellesskapets midler brukes etter hensikten og til fellesskapets beste. Det er i alles interesse å sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag, og det bør ses nærmere på hvordan det kan legges til rette for økt transparens hos velferdsleverandører.

Abelia mener:

• Finansieringsmodellene må legge til grunn et godt og innovasjonsfremmende samspill mellom offentlige, ideelle og andre private aktører, som til sammen skaper bedre velferdstjenester.
• Det bør formaliseres en definisjon og avgrensning av ideell sektor. Det bør etableres en registerordning for tjenesteytende ideelle organisasjoner, med Frivillighetsregisteret som en naturlig ramme.
• Det bør etableres en kompensasjonsordning for historiske pensjonsforpliktelser for ideelle leverandører som har levert tjenester på vegne av kommuner og fylkeskommuner.
• Det er nødvendig at kommuner og fylkeskommuner øker sin bestillerkompetanse, og med økt kompetanse i kommuner og fylkeskommuner om kommunale anbud og forholdet til EU-retten.

I motsetning til mange andre velferdsområder er barnevernet konkurranseutsatt, og leverandørene bærer stor grad av risikoen ved investeringer. Anbudsregimet følger det enkelte barn, som kan ha store konsekvenser for barnets velferd ved svingninger i tilbudsstrukturen. For barnets beste er det viktig med en helhet i tiltakskjeden, der kompetansen og kunnskapen om barnets utfordringer blir ivaretatt gjennom hele tiltaksløpet. En del av formålet med barnevernstiltakene må være å sikre barns beste og hindre ustabilitet og flytting, og det taler for langsiktige avtaler. Abelia mener derfor at institusjonsplasser i barnevernet ikke er egnet for anbudsutsetting. Abelia forutsetter at kvalitetskravene til innholdet i tjenestene, og kravene til økonomiforvaltning, er det samme uavhengig av driftsform.

Anbudssystemet svekker ideelle leverandørers posisjon fordi vilkårene ikke synliggjør ideelles fortrinn. Dette underbygges av NOU 2020:13 der det slås fast at "bruk av åpne anskaffelser i realiteten innebærer en favorisering av kommersielle framfor ideelle virksomheter, alt annet likt. (…) Over tid kan det medføre at ideelle aktører forsvinner som leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester." Dette er en høyst uønsket utvikling ettersom framtidig økt verdiskaping må skje i et samspill mellom offentlig sektor, næringslivet og ideell sektor.

Abelia mener:

• Avtaler i barnevernet skal være langsiktige og løpende, og institusjonsplasser skal ikke være underlagt et anbudsregime. Avtalene skal måles på kvalitet, og eventuelle anbud skal etterspørre mer innovasjon samtidig som kvalitet skal vektes mer enn pris.

Forholdet mellom ideelle og frivillige virksomheter og ulike andre private aktører handler både om hvordan man kan legge til rette for privat finansiering, men også om økonomisk og tematisk samarbeid med næringslivet. Bærekraftsmål 17 handler om samarbeid for å nå målene, og velfungerende partnerskap mellom næringslivet og sivilsamfunnet, samt det offentlige, er avgjørende for at dette skal lykkes.

Næringsliv og organisasjoner driver i dag velfungerende partnerskap på en rekke områder, innenfor digitalisering, utenforskap og inkludering, folkehelse, klima, miljø og utvikling og kompetansebyggende arbeid. Abelia vil legge til rette for økt samarbeid og kunnskapsutvikling på relevante samarbeidsområder, også der ideelle internasjonale organisasjoner kan bidra til internasjonalisering av viktige bærekraftsinitiativ. Abelia støtter Åpenhetsloven som sikrer åpenhet om arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Abelia vil:

• Legge til rette for møteplasser bidrar til samarbeid og kunnskapsutvikling mellom næringsliv og ideelle virksomheter.