Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder i Forum for Fagskoler.
Aftenposten har i to artikler skrevet om etablering av norske friskoler. Både kommuneansatte og politikere fremmer i denne sammenheng unyansert og til dels misvisende informasjon om både kvalitet og økonomi.
En kortere versjon av denne kommentaren er tidligere publisert av Aftenposten.
Kommunene beholder 20% av tilskuddet for elever som begynner på friskoler for å kompensere for reduserte stordriftsfordeler. For å gi kommunene tid til å omorganisere beholder de dessuten fullt tilskudd for disse elevene i 1,5 år etter at de har sluttet. Kommunene kan i tillegg nyte godt av vesentlig kostnadsreduksjoner gjennom mindre behov for å investere i nye kostbare skolebygg.
Friskoler står sentralt i å løse to viktige samfunnsoppgaver. For det første ivaretar de retten for elever og foreldre å velge en alternativ skole som dekker deres behov. For andre bidrar friskoler med mange nyskapende og innovative skoler. De kan igjen stimulere og inspirere andre skoler til å utvikle læringsmiljøer av stadig bedre kvalitet til det beste for alle barn og ungdom.
Mange av friskolene kommer også svært godt ut i Utdanningsdirektoratets årlige skolebidragsundersøkelse, som måler andelen elever som fullfører og består alle fag. For eksempel har Bergen Private Gymnas og Metis Videregående hhv 96,5 og 94,8% fullført og bestått. Akademiet Videregående i Drammen har syv år på rad kommet ut som skolen med best læringsmiljø i Utdanningsdirektoratet sin elevundersøkelse. Tilbudet til de internasjonale skolene er avgjørende for at norske bedrifter og universiteter klarer å tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse. Ved Childrens International School sine tre skoler i Østfold er det tre års ventelister for å komme inn. Skolene løser altså sitt samfunnsoppdrag på en utmerket måte, og sparer samfunnet for store kostnader bl.a. knyttet til frafall i videregående skole.
Da de rød-grønne sist var i regjering stod de bak en satsning som sikret full barnehagedekning og en 50% andel av private barnehager. I den sammenhengen blir vanskelig å forstå at det nå skal være et stort samfunnsproblem at 4,9% av norske elever går på skoler godkjent under Friskoleloven. Det viktigste må være at barn og ungdom får et best mulig faglig og pedagogisk tilbud, som tilfredsstiller ulike behov og sikrer nyskapning og kvalitet.
