Klyngene øker innovasjonstakten gjennom samhandling på tvers av næringsliv, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer. De bidrar til kompetansedeling, bedre utnyttelse av ressurser, infrastruktur og gir grobunn for nye ideer som kan tas ut i verden.
- Klyngene har fått til utrolig mye med relativt lite midler. Når vi vet at selskaper som er del av næringsklynger har større verdiskaping og er mer innovative enn de bedriftene som ikke er del av klynger, er dette er virkemiddel som det bør satser mye mer på enn i dag, sier Ellingsen.
FINs anbefalinger for en ny klyngepolitikk
1. Klyngeprogrammet må organiseres på en måte som ivaretar effektiv virkemiddelbruk
- Den samme virkemiddelaktøren må ha forvaltningsansvaret for klyngeprogrammet og flere av de andre indirekte virkemidlene som Norsk katapult og inkubatorprogrammet. Dette vil redusere administrasjonskostnader og bedre ivareta synergieffekter mellom programmene.
- Regionene kan få ansvar for å foreta behovskartlegging og mobilisering av nettverk som ønsker å utforske muligheten for å bli en næringsklynge (Arena). Finansiering av Arena Pro og modne klynger må tildeles i en nasjonal konkurransearena.
- Det må være ryddige grenseflater og en distanse mellom den aktøren som bevilger midler og operatører som klynger og innovasjonsselskaper. Dvs. at virkemiddelapparatet bidrar med midler og kontrollerer bruken av disse, mens klyngene er de utøvende.
2. God ressursutnyttelse og et mest mulig effektivt klyngeprogram
- Norwegian Innovation Clusters (NIC) må i større grad dreies mot å være et indirekte virkemiddel hvor tildelinger skjer på bakgrunn av tillit og fleksibilitet. Når klyngene er inne i programmet må de ha en fleksibel ramme å benytte seg av.
- Evalueringer og klyngenes erfaringer med hva som fungerer må i stor grad vektlegges i utforming av NIC.
- ESA-notifiseringen og tolkningen av regelverket må være tilsvarende som for andre lands klyngeprogram. Notifiseringen må omfatte så mange artikler som mulig for å opprettholde stor grad av fleksibilitet.
- Klyngene er et redskap for omstilling som bør utnyttes i større grad. Med flere oppgaver følger økt bevilgning.
- Klyngeprogrammet må tilføres nok midler slik at ikke potten utvannes på så mange miljøer at omstillingskraften reduseres. For å utnytte klyngenes potensial bør bevilgningen over statsbudsjettet økes med minimum 150. mill. kr. pr. år.
- Bevilgningene over statsbudsjettet til klyngeprogrammet, og tilskuddene til klyngene må prisjusteres, slik at finansieringen ikke svekkes over tid.
3. Øk satsingen på modne klynger som bidrar til omstilling og løser samfunnsutfordringer
- Det bør satses ytterligere på de modne klyngene som er et redskap for å realisere nasjonale strategier og løse samfunnsutfordringer.
- Det bør stilles strenge krav til samarbeid og koordinering på tvers av klyngene på generiske områder som f.eks. Lean- og Scaleup-programmer. Det bør være opp til klyngene å avgjøre graden av samarbeid med andre næringsmiljøer/klynger på det industrielle/sektorspesifikke.
- På kort sikt bør de modne klyngene som passerer nåløyet finansieres på NCE-/GCE-nivå. Bevilgningen må gis innenfor en fleksibel ramme. Tilskuddet vil matches av en egenandel.
- På lengre sikt bør satsingen innen de områdene som er viktige for omstillingen av Norge konsolideres i større enheter. Hent inspirasjon fra andre land og se klyngeprogrammet i sammenheng med andre virkemidler.
