Samfunnets behov må styre forskningsprioriteringene

Prioriteringene henger sammen og Norge må bygge verdensledende miljøer på de områdene som er prioritert i Langtidsplanen. Dette er de viktigste områdene for å finne kunnskapsbaserte løsninger på det norske og det internasjonale samfunnets utfordringer. I 2015 og 2016 har en startet opptrapping for verdensledende forskning generelt og mer næringsrettet forskning spesielt. Fra 2017 til 2021 bør i tillegg de tematiske områdene, hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, dornyelse i offentlig sektor og nuliggjørende teknologier gis solid, forutsigbar og forpliktende opptrappinger. Skal en lykkes med den kunnskapsbaserte omstillingen til et bærekraftig samfunn, kreves det en helhetlig og koordinert styrking av forskningsinnsatsen, slik Langtidsplanen legger opp til. I den norsk sektororganiseringen av forskning, fordrer det at alle departementer deltar og tar sitt ansvar for å oppfylle målene i Langtidsplanen. Vi vil foreslå at også privat og frivillig sektor inkluderes i dette løftet, både når det gjelder å sette prioriteringene og forpliktelse på finansiering og realisering.

Veksten i offentlige forskningsmidler bør rettes mot anvendt forskning som skal bidra til å løse de store utfordringene på de viktige samfunnsområdene. Samfunnseffekten av forskning er stor og potensialet er ikke tilstrekkelig tatt ut. Undersøkelser viser at investering i forskning gir utbytte i størrelsesorden 4-10 ganger i næringslivet. Forskningssamarbeid med teknisk-industrielle forskningsinstitutter har gitt økt verdiskaping i norsk næringsliv i størrelsen 800 milliarder kroner siste 10 år. For å stimulere forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet og i offentlige virksomheter, bør offentlig finansiert forskning utgjøre 1,2% i en overgangsperiode fra 2017 fram til privat finansiert forskning har nådd 2% av BNP. Den næringsrettede forskningen som bidrar til økt innovasjonsevne og konkurransekraft må særlig styrkes for å stimulere næringslivet til økt forskningsaktivitet. Målet om at forskning skal utgjøre 3% av BNP i 2030 er viktig og må opprettholdes.

Potensialet for å utnytte forskning og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for innovasjon i offentlig sektor er underutnyttet. Langt flere av de tiltakene og reformene som iverksettes i offentlig sektor bør prøves ut i form av kontrollerte forsøk som gjør det mulig å undersøke effektene systematisk. Dette forutsetter at forskningsmiljøene deltar når utprøving av offentlige tiltak og virkemidler settes i gang, gjerne med Forskningsrådet som samarbeidspartner. Et godt eksempel på hvordan det kan gjøres er Forskningsrådets nye LÆREREFFEKT-program, der effektene av økt lærertetthet i klasserommet undersøkes gjennom randomiserte kontrollerte forsøk. Tett samarbeid mellom Forskningsrådet og sektorene når tiltak og reformer prøves ut, er avgjørende.

Innspill til partienes programarbeid

Denne saken er en del av FFAs og Abelias innspill til partienes programarbeid for forskning for stortingsperioden 2017 -21.  Innspillet er sendt til Høyre, FrP og Arbeiderpartiet. Innspillet er også presentert for partiene i høringsmøter:

• Fredag 1. april 2016: Presentert for Arbeiderpartiet
• Torsdag 10. mars 2016: Presentert for Høyre