Gode råd eller dårlig råd

NRK har brukt 10,7 millioner kroner og kjøpt mer enn 7000 konsulenttimer i forbindelse med outsourcing av IT-drift. Konsulentbruk og mulig brudd på anskaffelsesregelverket har blitt kritisert.

Rådgiver- og konsulentnæringen står for seks prosent av verdiskapingen i næringslivet. Næringen er større enn både reiseliv og sjømat og omsetter for 200 milliarder kroner i året. Innenfor IT utgjør konsulentandelen mer enn 50.000 årsverk.

Bruk av eksterne konsulenter forutsetter at oppdragsgiver har en strategi for kjøp av konsulenttjenester. Oppdragsgiver er nærmest til å vurdere hvordan oppgavene skal løses og må identifisere behovet. Feiler man her, vil anskaffelsen og prosjektet mislykkes.

Det er spørsmål om det offentlige selv skal ha ansatte som dekker alle behov som oppstår eller om kompetanse skal kjøpes når det er aktuelt. I en prosjektorganisasjon som skal avvikles er det ofte uhensiktsmessig å ha kun egne ansatte. Når nødvendig kompetanse er spesifikt knyttet til en anskaffelse som ikke skal repeteres, er det også uhensiktsmessig å inneha kompetansen selv. Ofte vil det ikke engang være en realistisk mulighet for oppdragsgiver å besitte all kunnskap som er nødvendig for å løse en bestemt oppgave. Det kan skyldes økonomiske ressurser, tilgang på kunnskap eller prioriteringer. Det er en betydelig kostnad å ha ansette som skal kunne løse alle oppgaver ved behov.

Utviklingen av rådgivernæringen viser behovet for fleksibilitet og spisskompetanse. Norge er i omstilling og behovet for konsulenters kompetanse er økende. Det er både urealistisk og gir dårlig ressursutnyttelse at alle virksomheter skal ha all nødvendig kompetanse til enhver tid. Spisskompetanse utvikles ofte også best i eksterne miljøer som prioriterer spesialiserte behov.

Det må skilles mellom hva som kjøpes og hvordan det kjøpes. Dersom NRK har brutt anskaffelsesregelverket, så er det en annen problemstilling enn spørsmålet om det er fornuftig å benytte konsulenter.