Et utvalg som har vurdert Forskningsrådet, vil svekke den tematisk orienterte forskningen som er viktig for å løse store samfunnsutfordringer og bygge kompetanse i mange forskningsgrupper, skriver Lars Holden i denne kommentaren.
Alle ønsker høyest mulig kvalitet i forskningen. Et regjeringsoppnevnt utvalg på tre personer som har vurdert Forskningsrådet, mener at man skal legge vesentlig mer vekt på vitenskapelig publisering og mindre vekt på om prosjektet er nyttig for samfunnet i vurderingen av hvilke prosjekter som skal få penger.
Der EUs forskningsprogram har tre målsetninger; vitenskapelig kvalitet, konkurransedyktig næringsliv og løse store samfunnsutfordringer, legger utvalget ensidig vekt på vitenskapelig kvalitet i snever forstand.
I statsbudsjettet bevilges 35 milliarder kroner til forskning blant annet fordi samfunnet ønsker at forskningen skal bidra til å løse klimautfordringen, forbedre helsen, løse andre store samfunnsutfordringer og øke konkurransedyktigheten og omstillingsevnen i næringslivet.
Lars Holden
er administrerende direktør i Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), som er tilknyttet Abelia.
Det blir vanskeligere når det i større grad skal legges vekt på vitenskapelig kvalitet, som siteringer av andre forskere, uten hensyn til nytteverdi for samfunnet.
Utvalget vil svekke den tematisk orienterte forskningen som er viktig for å løse disse store samfunnsutfordringene og viktig for å bygge kompetanse i mange forskningsgrupper.
Forskningsrådet vurderer i dag alle sider ved et forskningsprosjekt, og også i dag bevilges bare midler til prosjekter med høy vitenskapelig kvalitet. En betydelig andel av midlene fordeles i dag bare etter vitenskapelig kvalitet.
Videre foreslår ekspertgruppen at 5 prosent av alle forskningsbevilgninger skal omfordeles til søknader som har høy vitenskapelig kvalitet uavhengig av tema. Dette er en overprøving av Stortingets bevilgninger.
For Klima- og miljødepartementet, som bevilger 400 millioner kroner til forskning gjennom Forskningsrådet, vil det bety at 20 millioner går til forskning innen helt andre temaer. Det vil bli mindre attraktivt for departementene å bevilge midler til Forskningsrådet når midlene går til formål utenfor departementets område.
Vi hadde forventet at utvalget ville styrket konkurransen om forskningsmidlene.
Men utvalget vil faktisk svekke konkurransen ved å flytte bevilgninger som i dag konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet, til bevilgninger direkte fra departementet som ikke har samme kompetanse til å vurdere kvaliteten i forskningsprosjekter.
Utvalget skriver at universitets- og høgskolesektoren har høy basisbevilgning i forhold til andre land. Norge har dermed en større andel prosjekter initiert av forskere og mindre konkurranse enn sammenlignbare land.
Det ønsker utvalget å forsterke til tross for at de skriver at det faglige nivået er lavere enn ønskelig. Vi bør heller styrke konkurransen for å bygge verdensledende forskningsmiljøer innen strategisk viktige områder og som dekker både grunnleggende og anvendt forskning.
(Denne kommentaren er tidligere publisert i Aftenposten)
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
