Ulike modeller for innovative offentlige innkjøp

Publisert

På FFAs årskonferanse 4. mai vil Håkon Haugli presentere en rykende fersk kartlegging som tar for seg ulike modeller for innovative offentlige innkjøp. – Offentlige anskaffelser må på alle områder starte med behov, sier han.

Hvordan tenker du forskningsinstituttene kan bidra til å skape omstilling og fornyelse i Norge?

- Å omsette kunnskap til samfunnsmessig nytte og næringsutvikling er en hovedutfordring for Norge, sier administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli. I denne sammenheng er anvendt forskning særlig viktig, fordi her er forskerne så tett på brukerne. Samtidig mobiliserer forskningsinstituttene miljøer utenfor sitt eget. Det er helt avgjørende for Norge fremover å satse på forskning generelt og anvendt forskning spesielt, sier han.

Hva er din erfaring med forskningsoppdrag for offentlig sektor?

- Offentlig sektor har store oppgaver. Velferd, helse, bygging av infrastruktur og utdanning er noen av disse. På alle disse områdene er det behov for kunnskap som kan føre til nye måter å løse oppgavene på, sier Haugli. Det viktigste redskapet det offentlige har for innovasjon og omstilling, er den enorme markedsmakten som innkjøper. Nå gjennomfører Abelia en kartlegging av modeller for innovative offentlige innkjøp. Vi ser på hvordan andre land gjør dette, og resultatene vil bli presentert på FFAs årskonferanse 4. mai. Abelia er opptatt av at offentlige anskaffelser på alle områder må starte med behov, hva skal løses, ikke detaljerte beskrivelser på gitte løsninger.

Det offentlige må være en profesjonell og innovativ innkjøper. Vi er opptatt av at innovasjon må ses på som en sentral del av oppgaven. Vi er også bekymret for at regelverket oppleves så vanskelig hos en del innkjøpere, slik at det velges løsninger som over tid ikke gir best effekt. For eksempel at forskningsoppgaver defineres som noe annet enn forskning, eller at oppdrag gis til andre offentlige aktører utenfor åpen konkurranse. Det fremmer ikke kvalitet og gir ikke oppdragsgiver det beste kunnskapsgrunnlaget, sier Haugli.

Kan du trekke frem et prosjekt du mener er et godt eksempel?

- Digitaliseringen av lånekassen er et godt eksempel. Man satte seg noen mål som man holdt fast ved, og var åpen for en teknologisk utvikling underveis. Man hadde også et godt og nært samspill med brukere og leverandører underveis. Resultatet er formidabelt. I dag er Lånekassen blant de statlige etatene som har mest fornøyde brukere og har spart inn betydelige summer i porto og administrasjon, avslutter Haugli.