Samfunnets behov bør styre forskningsmidler

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo hevder i Forskerforum at Forskningsrådet må begrense den tematiske programforskningen og at det bare er institusjonene selv som kan være strategiske aktører.

Det samfunnet har bruk for

I samme retning går ekspertutvalget for ny finansieringsordning for universiteter og høyskoler, som vil legge mindre vekt på strategisk viktige områder. Vi er dypt uenige. Vi må bygge forskningsmiljøer og ny kunnskap med høy kvalitet på områder samfunnet har bruk for. Forskningsrådets rolle er å omsette politiske prioriteringer til forskning, og etablere gode konkurransearenaer som sikrer de beste miljøene og prosjektene tilgang til forskningsmidlene, uavhengig av institusjonstilhørighet. Veksten i forskningsmidler bør gå gjennom Forskningsrådet og ikke direkte til enkeltinstitusjoner. Konkurranse fremmer kvalitet, også i forskningen.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som er til behandling i Stortinget, gir en klar prioritering av forskningsmidlene: fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive helse- og omsorgstjenester, innovasjon i næringslivet, klima, miljø og miljøvennlig energi, forvaltning av havressursene og muliggjørende teknologier, i tillegg til utvikling av flere verdensledende fagmiljøer. Statsbudsjettet 2015 er et betydelig skritt i riktig retning der det legges vekt på bedre muligheter til å delta i EUs forskningsprogrammer.

Det er en politisk oppgave å peke på hvilke samfunnsområder som skal prioriteres for forskning. Når vi skal bygge verdensledende fagmiljøer er det ikke likegyldig hvor vi bruker store ressurser. Langtidsplanen varsler en vekst i bevilgningene, og da må vi prioritere forskningsområdene som er viktigst. Ingen kan bli best på alt, og vi må bli gode på det som er viktig for Norge. Da får vi størst avkastning av forskningsinvesteringene. Universiteter, høyskoler og institutter er alle viktige for å bygge disse miljøene.

Forskningsrådets fordeling av forskningsmidler er svært vellykket, og sørger for at politiske prioriteringer blir overført til forskningsprioriteringer gjennom et stort spekter av virkemidler – fra grunnleggende forskning til anvendt forskning, innovasjon og kommersialisering.

Konkurranse

Langtidsplanen er et taktskifte i norsk forskningspolitikk og vi har store forventninger til oppfølgingen ved forpliktende opptrapping på de prioriterte områdene. Veksten i forskningsmidler må komme gjennom Forskningsrådet. Slik vil forskningsmiljøene våre konkurrere og bygge ny kunnskap og bli verdensledende miljøer som kan bidra til å svare på de store samfunnsutfordringene.

Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 2. februar 2015

Håkon Haugli var og pratet om dette temaet på EKKO, NRK P2 mandag 23. februar. Hør programmet her.