Det er bred enighet om at vi har behov for omstilling i Norge, og at vi må bli mindre oljeavhengige. Skal vi lykkes med det, må vi bygge ny kunnskap og utvikle nye løsninger, skriver Carina Hundhammer.
Carina Hundhammer, leder forskning og høyere i utdanning i Abelia.
Ny kunnskap for å løse morgendagens utfordringer kommer ofte gjennom forskning. Og risikovillighet en forutsetning for nyskaping. I dag ser vi at alt for få aktører er villige og beredt til å ta den risikoen. Vi ser en økende grad av risikoaversjon, fordi det stadig stilles strengere krav til resultater for å motta støtte til forskningsprosjekter. Det må vi gjøre noe med.
Norsk næringsliv har behov for endring, både i struktur og form. Vi skal gjennom en grønn og digital transformasjon, og da trenger vi nye kloke hoder og forskningsbasert kunnskap. Derfor er det et betydelig behov for å stimulere næringslivet til forskningsbasert entreprenørskap gjennom virkemidler som risikoavlastning.
Dersom vi skal klare å løse morgendagens utfordringer, må vi styrke insentivene til samarbeid, godta en viss usikkerhet, og jobbe med kvalitet. Fremtidig næringsutvikling er avhengig av et samarbeid med forskningsinstitusjoner som både driver næringsutvikling og erfaring fra samarbeid med norske bedrifter.
Vi trenger et velfungerende forskningssystem som bidrar til nødvendig risikoavlastning og støtter opp under verdikjeden for forskning og innovasjon. Risikoavlastning kan ha ulike former og kan gjøres gjennom både grunnfinansiering og forskningsprosjekter, men det er avgjørende at den er der. Hvis vi stiller for strenge krav til resultater fra forskningen i søknadsprosesser, vil det bremse utviklingen. Noen ganger er ting vi ikke vet det som gir de beste resultatene.
Vi har gode eksempler på at tidlig innsats og samarbeid gir resultater. Et av disse er Akershus fylkeskommunes hydrogenstrategi. Ettersom det ikke fantes betalingsvillighet i virkemiddelapparatet, bestemte fylkeskommunen seg for at de ønsket å satse egne midler og dra på kunnskapen forskningsinstituttene hadde bygget over tid gjennom grunnfinansieringen sin. De så behovet for å utvikle et alternativ miljøvennlig drivstoff og å bygge kunnskap regionalt for å skape et nytt næringsliv. Nå, syv år senere, er det bred enighet om at en stor hydrogensatsing må til for å nå klimamålene.
Mot, risikovillighet og et godt samarbeid på tvers av sektorer, var avgjørende for bygge denne kunnskapen. Nå kan flere utnytte både denne kunnskapen og de teknologiske resultatene til å bygge fremtidens bærekraftige løsninger. Forskningsinstituttene deler denne kunnskapen fordi grunnfinansieringen fra staten krever det. Det ligger i deres samfunnsoppdrag.
Et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem med risikovillighet, vil bidra til nyskaping og legge til rette for morgendagens næringsliv. I går var det hydrogen, i morgen er det behov for investeringer i ny kunnskap og andre grønne energiløsninger.
