Rattsøs skjeve kuleramme

Produktivitetskommisjonen har rett i at det er et stort behov for effektivisering og digitalisering i offentlig sektor, og det er ingen tvil om at vi må bli bedre på innovasjon og omstilling i Norge. Når kommisjonen skal forklare hvordan forskning kan bidra til dette, går det imidlertid galt. Her er det tilfeldig håndtering av fakta og analyser, og konklusjonene blir deretter.

Kommisjonen setter likhetstegn mellom vitenskapelig publisering og forskningens verdi, og konkluderer med at norsk forskning ikke holder mål. Det er i seg selv svært problematisk. Det blir imidlertid veldig galt når de bruker dette som argument for at vi kun får økt produktivitet når forskeren selv bestemmer hva det skal forskes på.

Forskning må treffe samfunnets behov

I næringslivet og offentlig sektor, der produktiviteten må øke, gir det ingen mening å vurdere vitenskapelig publisering dersom forskningen ikke er relevant for oppgavene som skal løses. Økt produktivitet får vi først når forskningen treffer samfunnets behov. Dette har EU for lengst innsett, og baserer seg derfor på flere indikatorer når de skal vurdere forskningskvalitet: Forskningen skal ikke bare ha vitenskapelig kvalitet - den må også ha effekt og nytte.

Hvis Produktivitetskommisjonen hadde lagt samme analyse til grunn, ville konklusjonen nærmest blitt det motsatte av det de har funnet. Så enkelt kan nemlig svaret endre seg fordi kulerammen står så skjevt at mange av kulene triller ut av regnestykket.

Et annet eksempel på lettvint analyse er kommisjonens bruk av den europeiske samleindikatoren The Innovation Union Scoreboard (IUS) når de skal vise at Norge er dårlige på innovasjon. På samme måte som en kokeplate og en fryseboks til sammen har en behagelig gjennomsnittstemperatur, gir samleindikatoren kun et gjennomsnittsbilde. Norges snitt er for dårlig, men flere av delindikatorene viser at Norge er langt fremme. I stedet for å fordype seg i et dystert gjennomsnittsbilde, burde kommisjonen ha foreslått hvordan vi kan utnytte våre sterke sider for å få økt produktivitet.

Må gjøre valg

Norge kan ikke bli best på alt. Vi må bygge verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer på områder der vi har forutsetninger for å bli best. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning peker på strategisk svært viktige områder for Norge; hav, klima og energi, teknologi, modernisering i offentlige sektor og et innovativt næringsliv.

En styring av forskningsmidler mot disse områdene vil ikke bare bidra til å løse samfunnets største utfordringer. Det vil også koble gode forskningsmiljøer med næringslivets innovasjonspotensial og det offentliges moderniseringsbehov. Det gir nye løsninger, tjenester og næringer.

For at forskning skal bidra i omstilling, må offentlige forskningsmidler benyttes der de gir størst verdiskaping og samfunnsnytte. Eller størst produktivitetsøkning, for å bruke kommisjonens eget språk. SSBs undersøkelse av innovasjons- og verdiskapingseffekt viser at næringsrettet forskning lønner seg, både for samfunn og bedrifter. Nettoavkastningen på slike FoU-investeringer er ifølge SSB på hele sju prosent.

Det er åpenbare fordeler ved tematisk prioritert forskning der forskningsmidlene fordeles gjennom åpne konkurransearenaer. Det er slik vi kan sørge for at pengene går til de beste forskningsmiljøene, og at satsingene støtter opp under det som er viktigst for det norske samfunnet, blant annet økt produktivitet.

(Innlegget er først publisert i Finansavisen).