Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) la frem fem prioriteringer i kunnskapspolitikken på årsmøtet til Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Tre av fem punkter handlet om anvendt forskning.
Mer forskning for og i næringslivet, mer forskning for et grønt skifte, og mer forskning for økt digitalisering. Det er noen av hovedpunktene i regjeringens kunnskapspolitikk.
Det ble klart da forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø innledet på årskonferansen til Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) onsdag. Der lanserte hun sine fem prioriteringer for kunnskapspolitikken, og tre av dem går direkte på den anvendte forskningen.
Daglig leder Agnes Landstad i FFA mener det er helt nødvendig at regjeringen satser mer på anvendt forskning. Hun håper de nye prioriteringene innebærer konkrete tiltak som vil styrke forskningen som har samfunnsnytte.
Les også: Kortsiktig tenkt om langsiktig kunnskap
– Vi mener at alle departementer må ha tydelige strategier for forskning og innovasjon (FoI), og ta et økonomisk ansvar for å bygge kunnskap på sine områder. I dag er det for mange departementer som er unnasluntrere på dette området, sier Landstad.
Hun er glad for signalene fra statsråden om mer forskning for og i næringslivet.
– Den samlede offentlige FoI-investeringen må øke til 1,25 prosent av bruttonasjonalprodukt i en overgangsperiode for å stimulere til økt forskningsinvestering i næringslivet. Etter noen år med solid vekst, flatet næringslivets investering noe ut i 2016. Den pila må peke brattere oppover, sier Landstad.
Abelia og FFA har lenge påpekt at de norske forskningsinstituttene har for lav basisfinansiering.
Styreleder Lars Holden i FFA mener basisfinansieringen til forskningsinstituttene må økes til 25 prosent.
– Ferske evalueringer av instituttsektoren og en ny rapport fra OECD viser at rammebetingelsene ikke er tilfredsstillende. Dette gjør at samfunnet ikke får god nok avkastning på forskningsinstituttene i form av nytenkning, omstilling, innovasjon og samfunnsutvikling. Her ligger det et potensial for et enda større samfunnsbidrag som bør utnyttes, sier styreleder Lars Holden i FFA.
Les mer: Mer av forskning må gi samfunnsnytte
Store europeiske forskningsinstitutter som Fraunhofer (TYS) Digital Catapult (UK), VTT (FIN), TNO (NED) og VITO (BEL) har alle en basisbevilgning på mellom 25 og 50 prosent. Til sammenligning har SINTEF, som er Norges største og Europas fjerde største forskningsinstitutt, en basisfinansiering på bare sju prosent.
Holden mener derfor at basisfinansieringen må økes.
– Forskningsinstituttene kan med økt basisbevilgning støtte næringslivet. De teknisk-industrielle instituttene bidrar til en omsetning i privat sektor tilsvarende 20 ganger egen størrelse. For å utnytte konkurransekraften som ligger i forskningsinstituttene, må basisfinansieringen økes til 25 prosent, sier Holden.
Statsråd Iselin Nybø var imidlertid forsiktig med å love for mye.
– Vi har tatt signalet om basisfinansieringen, men 2,5 milliarder kroner er ikke småtterier. Det er derfor viktig at dere har reelle forventninger til hva som er mulig å oppnå. Dette er et spørsmål både for Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og de kommende budsjettene, sier Nybø.
– Men jeg er glad for den fremoverlente og utålmodige holdningen til FFA. Det tar jeg som et tegn på at dere er klare til å bidra til de store utfordringene vi står overfor.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
