Nytte og kvalitet i forskning

Jeg er helt enig med rektorene for de tre største norske universitetene i deres innlegg i Aftenposten 7. mars om at det er stor sammenheng mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsnytte av forskning. Dette gjelder også når vi tolker vitenskapelig kvalitet i streng forstand som publisering og siteringer av vitenskapelige artikler.

Les også: Utvalg vil svekke samfunnsnyttig forskning

Det interessante spørsmålet er imidlertid om vi øker samfunnsnytten av forskningen, på kort og lang sikt, ved hovedsakelig å prioritere forskningsmidler utelukkende etter vitenskapelig kvalitet i streng forstand. Lederen av en OECD-gjennomgang av norsk forskning, Philippe Larrue, sa på en konferanse arrangert av Forskningsrådet 6. mars at en slik endring klart ville svekke samfunnsnytten av forskningen.

Prioritering

Dette spørsmålet om prioritering gjelder både generelt på tvers av fagområder og innen temaer som for eksempel klima. En ensidig prioritering av forskning innen et tematisk program ut fra vitenskapelig publisering uten tanke på samfunnsnytte, vil nødvendigvis svekke samfunnsnytten av forskningen.

Statsminister Erna Solberg sa på toppmøtet om forskning 1. mars at det nå kan være viktigere å finne gode tilpasninger til klimaendringene enn å dokumentere klimaendringer. Uttalelsen fra statsministeren viser også at en prioritering innen Forskningsrådets tematiske programmer utelukkende etter publisering og siteringer, over tid vil gjøre programmene snevrere tematisk, og på den måten også svekke vitenskapelig kvalitet. Det vil få forskningsmiljøer ønske.

Jeg er helt enig med rektorene i at vi har for få forskere og forskningsgrupper som er internasjonalt ledende. Det vises blant annet av for få bevilgninger fra EUs grunnforskningsråd ERC. Norske universiteter og høyskoler er hovedsakelig finansiert av basisbevilgninger som er høyere enn i sammenlignbare land.

Forskningsrådet bedrer kvaliteten og øker samfunnsnytten fra forskningen, men kvalitetsutfordringen på universiteter og høyskoler må primært løses internt på institusjonene, siden egen basisbevilgning er helt dominerende.

Samfunnsrelevans

Frittstående forskningsinstitutter har i motsetning til universitetene en lav basisbevilgning i forhold til andre land. Nye evalueringer viser høy faglig kvalitet og meget høy samfunnsnytte av forskningen på instituttene. Her velges ofte problemstillingene ut fra samfunnsrelevans og det bygges høy faglig kompetanse innen området i forskningsprosjekter og oppdrag for krevende kunder.

Instituttenes forskningsartikler siteres gjennomsnittlig mer enn universitetenes og høgskolenes. Det viser at det ikke er noen motsetning mellom vitenskapelig kvalitet og relevans. Det beste argument for langsiktig grunnforskning er høy samfunnsnytte av alle typer forskning.