Omdisponering av forskningsmidler gir ikke et taktskifte

Publisert

Statsbudsjettet 2022 – Til tross for flere positive tiltak er ikke dette et budsjett som gir nødvendig forskningsløft, mener Abelia.

Regjeringen foreslår i budsjettet å videreføre initiativet med Grønn plattform i 2022, og øker støtten til de teknisk-industrielle instituttene med 29 millioner kroner.

-Grønn plattformer et sentralt virkemiddel for å skape tett samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitutter og bidra til omstilling av Norge. Det er også positivt at det satses mer på de teknisk-industrielle instituttene, som har som sentral oppgave å samarbeide med næringslivet om både nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, sier Carina Hundhammer, leder høyere utdanning og forskning i Abelia.

Samtidig er hun tydelig på at Abelia hadde forventet langt større satsing på forskning, og at omdisponeringen av midlene til Forskningsrådet vil slå ut negativt.

-Regjeringen sitt forslag om å omdisponere avsetningene til Forskningsrådet nok engang, på toppen av samlet kutt på 1,7 milliarder de siste 5 år, er svært uheldig. Norge bruker mindre på forskning og innovasjon enn land vi liker å sammenlikne oss med, samtidig som omstillingsbehovet er større enn noen gang, sier Hundhammer.

Regjeringen kutter også 40 mill i Regionale Forskningsfond, som vil ha negative konsekvenser for det litt mindre FoU-sterke næringslivet i distriktene.

- Vi trenger et tverrpolitisk omstillingsløft på forskning og innovasjon i 2022 og fremover, ikke en brems gjennom å bruke avsatte midler flere ganger, sier Hundhammer.

Regjeringen foreslår 231 millioner til norsk deltagelse i EUs program for et digitalt Europa - Digital 2021-27.

- Det er bra at det bevilges penger til kontingenten for norsk deltakelse, men regjeringen har ikke tatt inn over seg at det også kreves midler for det som skal foregå i programmet. Uten dette kan Norge få problemer med å skape aktivitet og hente ut gevinster, sier Hundhammer.

Kompetansepolitikken styrkes ved at tiltakene som ble satt i gang i Utdanningsløftet 2021 fortsetter inn i 2022. Det er også positivt at det foreslås en bevilgning på 149,5 millioner kroner til fleksibel utdanning, og at bransjeprogrammene videreføres. Abelia etterlyser samtidig en tydeligere satsing på å tette kompetansegapet innenfor IKT og digitalisering.

- Det er bra at kompetansepolitikken har en sentral plass. Nå må det sikres at vi får til et godt løp med åpen konkurranse for midlene, og at vi tenker bredt nok omkring fleksibel og desentralisert utdanning, sier Hundhammer.