- I fjor vant NIFU sammen med internasjonale samarbeidspartnere et oppdrag der vi skal kartlegge kvalitet i høyere utdanning. Resultatene kan bringe norsk høyere utdanning noen skritt nærmere verdensklasse, sier Sveinung Skule, adm. dir. i NIFU.
- Forskningsinstituttene bidrar til omstilling både i privat og offentlig sektor, sier Skule. I privat sektor bidrar instituttene til å utvikle, teste og spre ny teknologi og nye løsninger. Forskningsinstituttene er oppdatert på den internasjonale forskingsfronten og har samtidig en bred kontaktflate i offentlig sektor og næringslivet. Det gjør at de kan bidra til at Norge raskere importerer og tar i bruk ny kunnskap og teknologi, sier han.
I offentlig sektor bidrar instituttene til at offentlig politikk som utformes står på et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Instituttene bistår departementer og offentlige virksomheter med å løse de store samfunnsutfordringene, gjennom forskning, utredning og evalueringer. Listen over samfunnsutfordringer er lang, og instituttene bidrar med sin tverrfaglige og handlingsorienterte forskning til gode løsninger.
Offentlig sektor har et hovedansvar for å skape et bedre samfunn, og er derfor eiere av noen av de mest spennende forskningsutfordringene. Det skaper mange interessante oppdrag for oss som jobber med kunnskapsgrunnlag for offentlig politikk. Dessverre ser vi for ofte at regelverket for offentlige anskaffelser, og måten det blir praktisert, er et hinder for god utnyttelse av instituttenes kompetanse. Frykt for å gjøre feil i anskaffelsesprosessen fører til at det ofte blir for lite dialog om hvordan oppdragene kan løses i forkant av utlysningene. I noen sammenhenger blir oppdraget "overspesifisert" på en måte som gjør at vi som institutt ikke kan legge de faglig beste løsningene inn i tilbudet. Ofte er tidsfristene så stramme eller føringene så sterke at resultatet blir dårlig ressursutnyttelse. Ikke alle offentlige virksomheter bruker den anbefalte forskningskontrakten, som sikrer offentlig publisering og rett til å bruke dataene i andre forskningsprosjekter. Forskningsunntaket i regelverket benyttes også sjelden. I det siste har vi sett en gledelig interesse for å prøve ut nye anskaffelsesformer med mer dialog både i forkant av utlysningen og underveis i prosjektene. Det tjener både oppdragsgiver og oppdragstaker å ha en god dialog hvor begge parters kompetanse utnyttes best mulig for å definere oppdraget, så her burde det være felles interesse i å skape ny praksis.
Sammen med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere vant NIFU den store evalueringen av kvalitet i høyere utdanning som ble utlyst gjennom Forskningsrådet i fjor. I prosjektet skal vi undersøke hva som påvirker kvaliteten - målt i form av frafall og gjennomføring, kandidatenes tilpasning på arbeidsmarkedet og studentenes læringsutbytte. Vi skal undersøke betydningen av blant annet ulike former for organisering, styring og finansiering av utdanningsinstitusjonene, av ledelse og studieprogramorganisering, og betydningen av de ulike læringsformene i studiene. Resultatene vil gi grunnlag for anbefalinger som kan bringe norsk høyere utdanning noen skritt nærmere verdensklasse. Styrking av kvaliteten i høyere utdanning og forskning står meget høyt på regjeringens liste over tiltak for å styrke Norges generelle omstillingsevne og omstillingskompetanse, så dette er veldig spennende, sier Skule.
I et annet prosjekt samarbeider vi med en rekke industribedrifter og forskningsmiljøer i Norden for å analysere nye verdikjeder som utnytter organisk avfall og restråvarer på nye og mer bærekraftige måter. Dette er innovasjon i praksis, hvor vi bidrar til at norske bionæringer omstilles til fornybarsamfunnet. I tillegg til nye verdikjeder på tvers av bionæringene skal prosjektet gi kunnskap om hvordan myndighetene kan skape gode rammebetingelser for omstilling til fornybarsamfunnet. Begge prosjektene er gode eksempler på NIFUs bidrag til et mer innovativt og omstillingsdyktig Norge.
