En satsing på forskning er en satsing på å styrke verdiskaping, miljø, samfunnsberedskap og demokrati, Norge har ikke råd til å nedprioritere forskning i nok et satsbudsjett, skriver forskningsaktører i et felles utspill
Innlegget er signert av Tekna, Forskerforbundet, Abelia, Forskningsinstituttenes Fellesarena, Norsk Tjenestemannslag, Universitets- og høgskolerådet og NTL Forskningsinstutter.
Epidemiologer og vaksineforskere har vist vei ut av pandemien, mens klimaforskere og teknologer viser vei til det grønne og digitale skiftet. Ingen som har fulgt samfunnsutviklingen de siste årene, kan være i tvil om hvor avhengig Norge er av god forskning.
De siste ukene har vist hvor avgjørende det er med sterke forskningsmiljøer innenfor sikkerhets- og utenrikspolitikk.
Å satse på forskning er å styrke verdiskaping, miljø, samfunnsberedskap og demokrati. Dessverre prioriterer ikke politikerne forskning høyt nok i dag. Se på forskningens andel av Norges samlede utgifter, og vi får en god indikator på hvor høyt vi prioriterer forskning sammenlignet med andre gode formål finansiert over statsbudsjettet.
I årene frem til 2017 var det god realvekst i forskningsbevilgningene. FoU-bevilgningenes (forskning og utvikling, red.anm.) andel av det samlede statsbudsjettet nådde sitt høyeste nivå i årene 2017–2019. Etter dette har andelen falt, og er nå tilbake på 2016-nivå.
Norge velger altså å bruke en relativt mindre del av samfunnets ressurser på forskning, i en tid da det burde være motsatt. Altfor ofte ser vi at politikerne fristes til å kutte i forskningsbevilgningene for å finne ressurser til andre satsinger.
I årene før pandemien måtte Folkehelseinstituttet gjennom omfattende nedskjæringer. De såkalte «effektiviseringskuttene» har rammet forskningsstøtten ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. I forrige statsbudsjett fikk institusjonene kutt direkte i grunnbevilgningen.
Norske forskningsinstitutter har veldig lav grunnfinansiering og dette gir dem ikke det nødvendige handlingsrommet til å skape kunnskapen næringslivet og samfunnet har behov for. Det er et dårlig utgangspunkt for å nå Norges ambisiøse mål om grønn omstilling og å utvikle velferdsstaten.
Bildet står i sterk kontrast til både EU og USA, som gjennom ambisiøse planer satser mer på forskning og innovasjon. Norge ligger fortsatt betydelig bak Danmark, Sverige og Finland når det gjelder forskningsbevilgninger som andel av BNP.
Selv om det er vi som skal gjennom den krevende omstillingen til en mindre oljebasert økonomi. EU-kommisjonen anbefaler en offentlig forskningsinvestering tilsvarende 1,25 prosent av BNP. For Norges del tilsvarer det et samlet budsjett til forskning, utvikling og innovasjon på i overkant av 50 milliarder – over 7 milliarder kroner mer enn hva vi bevilger i dag.
Nå er regjeringen i gang med sitt budsjett for 2023, som skal legge rammene for neste års statsbudsjett, samt se dette i sammenheng med revideringen av langtidsplanen.
Uansett om regjeringens mål er grønn og digital omstilling, nye arbeidsplasser i hele landet, økt samfunnsberedskap eller styrking av demokratiet: Forskning er en helt nødvendig del av svaret. I statsbudsjettet for 2023 må forskningen igjen være budsjettvinner.
Innlegget er tidligere publisert i Khrono.
Innlegget er signert av følgende sju organisasjonsledere:
