- I 2002 var det ingen som likte tomatene våre, sier Jens Strøm i Bama. Hvorfor? Fordi de var runde.
- Vi har hatt stor effekt av å jobbe med forskningsmiljøer, sier Jens Strøm, direktør for forskning i Bama Gruppen. Han er en av innlederne på FFAs årskonferanse 3. mai.
3. mai arrangeres FFAs årskonferanse. Temaet for konferansen er forskningsinstituttenes kompetanse og kapasitet som kan utnyttes bedre for å møte omstillingsbehovet i næringsliv og offentlig sektor.
En som kan skrive under på at forskning og innovasjon funker er Jens Strøm i Bama Gruppen. Bama har samarbeidet med forskningsmiljøer i mange år, og effekten har vært enorm.
- Siden 2000 har vi hatt forskningsavtaler gående med Nofima, dengang Matforsk og Nibio, den gang Bioforsk, sier Strøm. Vi har investert ca 600 millioner i forskning siden 2000. I tillegg til Nofima og Nibio har vi også hatt prosjekter med SINTEF, Østlandsforskning, Veterinær Instituttet og SIFO, sier han.
Når han skal trekke frem konkrete eksempler på effekten, er det tomatene som først blir nevnt. I 2002 var det ingen som likte tomatene våre, sier han. Vi sjønte ikke hvorfor. Da kontaktet vi Matforsk, og sammen utførte vi et omfattende forskningsprosjekt. Vi kjørte analyser og smakstesting - både kvalitative og kvantiatative undersøkelser. På den tiden var 90 - 95 prosent av tomatene våre runde. Slik ville ikke forbrukeren ha det. I dag har vi bare ca 25 prosent med runde "vanlige" tomater i vårt sortiment. De andre tomatene er nye sorter som stadig er under utvikling. Etter dette tomat-prosjektet har vi også brukt metoden på andre produkter. Det er utrolig viktig å forstå forburkeren der forbrukeren er og produktet der produktet er. For å få til dette på en god måte, trenger vi forskning.
Vil du høre mer om Bamas forskningsprosjekter? Bli med på FFAs årskonferanse 3. mai.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
