– Det må satses mer på den anvendte forskningen, den forskningen som gir samfunnsnytte. For mye av forskningen i Norge havner i en skuff og vi går vi glipp av nye smarte løsninger som samfunnet vårt trenger, sier Håkon Haugli.
Europas største forskningskonferanse, EARTO, gikk i mars av stabelen i Oslo. Der møttes forskere og andre aktører for å diskutere nye ideer for hvordan forskning kan gi innovasjon og vekst.
Det er et enormt potensiale for økt omstilling, verdiskaping og konkurransekraft i anvendt forskning. Haugli mener samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjonene er viktig i denne sammenheng, og at dette potensialet må hentes ut.
– Et godt eksempel er matforskningsinstituttet Nofima og TINE som jobber sammen om å redusere matsvinn, sier Haugli.
De har over lengre tid samarbeidet om mest mulig optimale produksjonsprosesser. Hurtiganalyser gir nye muligheter til å forstå både råstoff og prosesser slik at en kan styre produksjonen enda bedre.
– Det gir mer effektiv ressursutnyttelse, mindre svinn og mer treffsikker kvalitet. Forskning spiller en viktig rolle for blant annet å redusere matsvinn og sørge for at produkter blir likest mulig hver gang, forklarer Haugli.
Les mer om forskning som funker
Konkurrer med andre land
Abelia mener det er liten tvil om at forskning er en viktig del av svaret på Norges langsiktige utfordringer.
– Når Langtidsplanen for forskning nå revideres av politikerne må det være mer fokus på den anvendte forskningen. En større andel av forskningen bør rettes mot å finne de nye smarte løsningene, sier Haugli.
– Det er ikke likegyldig hvordan forskningsmidlene brukes.
I Norge kommer i snitt 10 prosent av pengene til forskningsinstituttene fra staten, i motsetning til andre Europeiske land hvor basisbevilgningen ligger på 25-50 prosent.
– Med så lav basisbevilgning i Norge, er de norske instituttene helt avhengig av å forske på det markedet betaler for. Dermed har de ikke like stor mulighet til å tenke fremtidsrettet og ligge i forkant med innovativ forskning som marked senere har god nytte av. Det gjør også næringslivet og forskningsmiljøene dårligere stilt i konkurranse med andre land, forklarer Haugli.
To løsninger
Ett av Abelias forslag for å sikre konkurransedyktigheten til forskningsinstitutter i Norge er å øke basisbevilgningen til 25 prosent.
– Økt basisbevilgning må bidra til mer undersøkende og eksperimentell forskning i nær dialog med bedrifter og offentlige virksomheter. Digitalisering og muliggjørende teknologier er eksempler på slike områder, mener Haugli.
Abelia mener at mer forskningsmidler fra det offentlige vil bidra til å øke og stimulere til privat investering i forskning. Vi vet at offentlige forskningsmidler fører til økte private investeringer og forskningsaktivitet i bedriftene. Det øker innovasjonstakt og verdiskapning i næringslivet.
– På sikt vil altså resultatene av forskningen gi mye mer tilbake til samfunnet enn det den offentlige støtten var, sier Haugli.
Dette viser tall fra industriens samarbeid med forskningsinstituttene. Det har økt verdiskapingen i industrien med 800 milliarder kroner over en 10-årsperiode, det utgjør ca.1,1 prosent av den samlede verdiskapingen i industrien i samme periode.
– Vi mener også at forskningsmidlene må fordeles i åpen konkurranse i Forskningsrådet basert på vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans, sier Haugli.
Han mener Norge må investere i forskning på områder som kan gi størst samfunnseffekt, slik at forskningen kan bidra til å løse store utfordringer innen klimatilpasning, energi, digitalisering og samfunnssikkerhet.
–Eller på områder hvor Norge har konkurransefortrinn internasjonalt, for eksempel på utvikling av havbaserte næringer, legger han til.