Foto: Bjørn Barlaup, NORCE LFI.
På bare ett år ble veksten til villaksen kraftig redusert langs store deler av norskekysten, særlig i bestandene på Vestlandet og i Sør-Norge, viser ny NORCE-ledet studie. Forskerne har også avdekket hvorfor dette skjedde.
Foto: Bjørn Barlaup, NORCE LFI.
Dette prosjektet er utført i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), Rådgivende Biologer (RB) og Norsk institutt for naturforskning – NINA.
I 2005 inntreffer en drastisk endring i økosystemet i Norskehavet, som skal vise seg å få konsekvenser for mange norske laksebestander. Sannsynligvis kan endringen også ha påvirket bestander lenger sør i Europa.
Tilførselen av næringsrikt arktisk vann, som vanligvis transporteres naturlig inn i Norskehavet nord for Island, ble kraftig redusert rundt 2005, viser forskerne.
De peker på klimaendring som en mulig forklaring, men viser til at kunnskapen om hva som styrer innstrømningen av Arktisk vann er mangelfull.
Effekten er ikke helt sammenlignbar med å skru igjen vannkrana hjemme, for tilførselen av arktisk vann til Norskehavet har kommet noe tilbake. Men endringen i 2005 betraktes som en voldsom nedgang, et regimeskifte der en stor del av det mest næringsrike matfatet forsvant.
Det skulle vise seg å gi en tydelig nedgang i fiskens vekst – at den i praksis vokste mindre – det påfølgende året i havet.
Alt dette dokumenterer NORCE-forsker Knut Wiik Vollset og kolleger i en ny studie, som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science Advances.
Forskerne rapporterer om en plutselig reduksjon i veksten til villaks fra 2004 til 2005, i bestander fra Oslo til Nordland. I de to mest usatte regionene, Vestlandet og Sør-Norge, er nedgangen på henholdsvis 25 prosent og 36 prosent.
– Grunnlaget for sterke laksebestander er gode vekstforhold i havet. Når slike drastiske endringer i havet skjer, blir laksebestandene våre mer sårbare enn de har vært, sier Vollset, som er førsteforfatter på den nye studien.
Vollset og NORCE er sammen med kollegene fra HI, RB og NINA del av et større prosjekt, SeaSalar (finansiert av Forskningsrådet og ledet av NINA) der man ser på hva som skjer med laksen i havet.
–Dette er et svært viktig gjennombrudd for vår forståelse av hvordan laksen påvirkes under havvandringen, sier forsker Eva B. Thorstad i NINA, som er prosjektleder for SeaSalar.
Forskerne har hatt en teori om en gradvis nedgang i vekstforholdene.
– Vi trodde endringene i laksens vekstforhold i havet var gradvise, men nå avdekker vi altså en stor, plutselig endring i vekst fra ett år til et annet. Dette er dramatisk. når fisken er mye mindre de første månedene den tilbringer i sjøen, er det sannsynlig at sjøoverlevelsen reduseres, sier Vollset.
– Er det fortsatt sånn, 17 år etter endringen i 2005, at for små mengder arktisk vann tilføres Norskehavet?
– Det er litt på vei opp igjen, og det kan være et positivt signal. Men samtidig er vi på vei inn i en annen fase. Det er varmere i havet nå enn i 2005, så det er uklart om økosystemet vil gå tilbake til hvordan det var før 2005, og om vekstforholdene for laks vil bli slik de en gang var, sier Vollset.
Vollset sier det blir viktig at forvaltningen av villaksbestander fremover blir enda mer påpasselig når det gjelder menneskelige påvirkninger man kan gjøre noe med.
– Klimaendringer gjør at man må ha enda større fokus på andre påvirkninger som mattilgangen i havet, og på påvirkning fra eksempelvis oppdrett. Vår studie er et eksempel på hvor vi er på vei. Fortsetter dette, vil også laksebestander lenger nord kunne rammes, sier Vollset.
– Vi må forvente at det blir vanskeligere å forvalte ville laksebestander, når veksten i sjøen går ned. Dette vil gå ut over hvor mye man kan høste av bestandene, legger han til.
I den nye studien i Science Advances har forskerne gått grundig til verks og studert 50.000 lakseskjell for til sammen 180 laksebestander langs hele kysten. Fra tidligere eksisterte kun analyser av enkeltstående datasett.
Nå har Vollset og kollegene gjort et stort arkiv tilgjengelig, med et nytt overblikk - og en helt unik innsikt i når den virkelig store nedgangen inntreffer.
– Dette vekstmønsteret vi lakseforskere ser i skjellene, er et veldig dramatisk signal. Vi samarbeider med havforskere som har levert data til denne studien som viser at dette ikke bare skjer med laksen, det er en 50 prosent nedgang i dyreplankton, og det var også en rask nedgang i veksten til makrell i den samme tidsperioden. Hele økosystemet påvirkes, sier Vollset.
Forskerne har ikke bare avslørt og tidfestet den plutselige nedgang i størrelse fra ett år til det neste. De har også avdekket ny kunnskap om hvorfor endringen oppstod.
– Vi dokumenterer at dette skjer etter en drastisk endring i økosystemet i Norskehavet, en kraftig systemendring fra ett år til et annet. Norskehavet virker til å ikke ha de samme forholdene for vekst av laks i havet det hadde før hendelsen i 2005, sier Vollset.
Han sier at de ikke vet eksakt hva som fører til regimeskiftet, men endringen i arktisk vann i perioden før 2005 er påfallende.
- Et spørsmål er jo om denne endringen som virker å være drevet av endring i arktisk vann, skjer på grunn av klimaendring eller bare er en langtidsvariasjon i strømmønsteret. Det vet vi rett og slett ikke ennå, sier Vollset.
I november 2021 ble villaksen plassert på Artsdatabankens rødliste, i kategorien «nær truet», etter flere år med nedgang i antallet som vender tilbake til elvene for å gyte.
Siden 1980-tallet er innsiget av laks fra havet til norske elver halvert, opplyser Vollset. Nedgangen skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen.
