Politikerne ønsker en sterk instituttsektor som kan være koblingen mellom forskningen, næringslivet og offentlig sektor og som bidrar til fornyelse og innovasjon. Dette budskapet var tydelig i den tverrpolitiske debatten som avsluttet FFAs årskonferanse mandag 4.mai.
- Vi er nødt til å utvikle oss bare for å beholde vår posisjon. Forskningsinstituttene kommer til å ha en sentral rolle fremover, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet. 4. mai åpnet han årskonferansen til Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), som var viet forskningsinstituttenes rolle i fornyelsen av Norge.
Videre fortalte han om forskningsinstituttenes rolle i regjeringens planer:
- De teknisk-industrielle forskningsinstituttene blir viktige i vår satsing på realfag, og her ønsker vi å prioritere de største instituttene. Vi ønsker også å styrke instituttenes rolle i doktorgradsutdanningen, sier Haugstad. Han påpeker at Norge sliter med å få nok nordmenn til å konkurrere om doktorgradsstipendene.
- Vi må holde på flere av dem vi gir en doktorgradsutdanning i Norge. Her er instituttene bedre plassert i å holde på studenter fra utlandet som tar doktorgrad, fordi instituttene kan bruke stipendiatene på noe de har bruk for, og samtidig vil utlendingene da allerede ha et ansettelsesforhold i Norge som kan gjøre at de blir her, sier Haugstad.
Han kunne også røpe at forskningsinstituttene ikke blir direkte berørt av strukturendringene i universitets- og høyskolesektoren (UH).
– Dagen var preget av flere spennende og utfordrende innlegg og gode diskusjoner, sier Agnes Landstad, daglig leder i FFA. Jeg setter særlig pris på at Forskningsrådets direktør Arvid Hallén var så tydelig på verdien av å ha en sterk instituttsektor og at Forskningsrådet ønsker å bidra til å utvikle den, sier hun. Rapporter fra Danmark tilsier, ifølge Hallén, at det ikke er hensiktsmessig å kopiere den danske modellen. Strukturendringene vi går inn i må være veloverveide. Dette er endringer som er nødvendige for å ha en levedyktig instituttsektor også i fremtiden, sier Landstad som var veldig fornøyd med dagen.
- Kommunene er umodne når det gjelder bestilling og bruk av forskning. Forskningsmiljøene er umodne når det gjelder samarbeid med kommunene, sier Trude Andresen, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, som er opptatt av at forskningen skal få en tettere kobling til praksis.
- KS ønsker et innovasjonssystem for offentlig sektor. Dette finnes allerede for privat sektor, men det er ikke noe tilsvarende ordning for offentlig sektor. Også her trenger vi virkemidler for risikoavlastning i Norge, sier Andresen.
Sivert Bjørnstad (FrP): - Det er et politisk mål at vi skal ha to atskilte og sterke sektorer i forskning med god arbeidsdeling. Samtidig mener han det er for lite klyngesamarbeid mellom UH, institutt og næringsliv.
Kristin Vinje (H): - Høyre ønsker å ha en sterk instituttsektor som skal være en kobling mellom forskning og næringsliv og offentlig sektor. Fremover må vi være flinkere til å koble instituttene og offentlig sektor.
Marianne Aasen (A): - Målet er god relevans og kvalitet for forskning. Insentivsystemet for instituttsektoren premierer ikke innovasjon og kommersialisering. Det må vi se nærmere på.
Iselin Nybø (V): - Forskningsinstituttene kan bidra enda bedre til innovasjon og omstilling i næringslivet. Grønn vekst må være sentralt. Det er et mål å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene.
