Vi må ha tillit til teknologi

I 2016 kom stortingsmeldingen "Risiko i et trygt samfunn" hvor digital sårbarhet trekkes frem som en av hovedtruslene. Digitalisering gir gode løsninger, men gjør oss også avhengige og sårbare på tvers av sektorer, ansvarsområder og landegrenser. Ingen kan håndtere sin digitale sårbarhet alene.

I en verden med mye usikkerhet, har nordmenn høy tillit både til hverandre og til myndighetene. Det er et åpenbart konkurransefortrinn. I mange land er personnummer en fremmed tanke. Andre sider av vårt åpne og tillitsbaserte samfunn kan også vekke vantro, for eksempel at skatteopplysninger er søkbare eller at forskuddsskatt trekkes automatisk fordi arbeidsgivere får beskjed om det.

Usikkerhet rundt helsedata

Vår tillit til teknologi er imidlertid lite konsistent. Det er mange år siden vi erstattet bankbesøk med portaler og tok i bruk digitale betalingsverktøy. Vi har tiltro til at våre verdier og personlige opplysninger er beskyttet, og mange av oss ser nesten ikke fysiske penger lenger. Andre data har ikke vært på samme reise. Mens de fleste er villige til å gi fra seg pengene, opplever mange usikkerhet rundt sine digitale helsedata.

Debatten rundt skytjenester er et godt eksempel. I NOU-rapporten "Samhandling for sikkerhet" pekes det på at ca. 30 prosent av norske næringslivsaktører benytter seg av skytjenester, men at lagring av informasjon utenfor virksomheten fører til sikkerhetsutfordringer. At en server plassert i egen kjeller er tryggere enn skylagring, har likevel formodningen mot seg. Det er grunn til å tro at skylagring som hovedregel gir økt sikkerhet, fordi leverandørene kontinuerlig må oppdatere sin sikkerhetskompetanse.

Må investere i tillit

I USA oppgir 46 prosent av husstandene at de avstår fra å bruke enkelte nettbaserte tjenester på grunn av uro for personvern eller sikkerhet. Truslene er reelle, men svaret ligger ikke i å avstå fra å bruke teknologi – eller i mindre og dårligere teknologi. Når vi slutter å stole på internett, endrer vi atferd og mulighetene blir færre. Redusert tillit til teknologi vil ha en rekke negative konsekvenser – samfunnsmessig og økonomisk.

Derfor gjør vi lurt i å investere i nordmenns tillit til teknologi. Det er behov for et kunnskapsløft hos både brukere og beslutningstakere. Den raskeste veien er å sikre at vi utvikler bred kompetanse på IT-sikkerhet. Med noen få unntak er de norske IT-sikkerhetsmiljøene små, og for de fleste nyutdannede teknologer har sikkerhet kun vært et mulig valgfag.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) konkluderer i sin siste rapport med at det er stor risiko for IT-angrep i årene fremover. Det nasjonale etterslepet på forskning og utdanning innen IT-sikkerhet vil derfor øke vår sårbarhet. Det haster å gripe fatt i utfordringen.

Tillit følger IT-sikkerhet

Vi har en god plattform bygge videre på: Nordmenn har svært god breddekompetanse innen IT. Et tettere samarbeid mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter vil sikre god kunnskapsutvikling, gi praktisk sikkerhetskompetanse om reelle problemstillinger, og legge grunnlag for å omsette kunnskap til produkter og tjenester innen IT-lagring og sikkerhet.

Når vi har reell IT-sikkerhet, vil tillit følge naturlig etter. Bred sikkerhetskompetanse og utstrakt bruk av avanserte IT-løsninger vil føre til at vi kan trekke veksler på et av våre største konkurransefortrinn: At nordmenn ikke bare er til å stole på, men at vi også vet at digitale trusler er reelle.

Med et godt økosystem for IT-sikkerhet vil vi være bedre rustet til å møte nasjonale utfordringer – samtidig som vi kan eksportere avanserte sikkerhetsløsninger. At slike tjenester vil bli stadig mer etterspurt, er helt sikkert. Sikkert som banken.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)