Vi kan grave mer - nå

Innlegget er tidligere publisert i Nationen.

I sitt innlegg i Nationen konstaterer distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland at det ikke finnes gravemaskiner eller arbeidskraft nok til en kraftig oppskalering av innsatsen på bredbåndsutbygging. Det stemmer ikke.

Abelia er svært glade for at statsråden og Senterpartiet nå kniver om hvem som har størst ambisjoner og best politikk for å sikre god bredbåndsdekning til alle. Helleland har helt rett i at det er gjort mye bra under Solberg-regjeringene. Samtidig har Senterpartiet rett i at det er behov for oppskalering av innsatsen.

Vi ble overrasket da regjeringens forslag til statsbudsjett ble oversendt Stortinget i høst. Der fremkom det fra 2020 til 2021 en de facto nedgang i tilskuddsordningen for utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt.

Til tross for foreløpig ufullstendige tall vet vi at det søkes om betydelig mer midler til utbygging gjennom tilskuddsordningen enn det som allokeres. Fra Innlandet alene er det søkt 310 millioner kroner i 2020. Dette er mer enn hele den foreslåtte totale tildelingen for 2021 som skal dekke hele landet.

Statsråden er bekymret for tilgangen til gravemaskiner. Her har både Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) og Maskinentreprenørenes forbund (MEF) har vært sterke i sine bekymringer om situasjonen i deres næringer. Det er for lite å gjøre, for mye ledig kapasitet og det er behov for oppdragstilfang over lengre horisont.

Også NELFO og vi i Abelia stiller oss uforstående til påstanden om at det ikke er kapasitet til å skalere opp utbyggingen av bredbånd. Tvert imot.

Arbeidsplasser og bebyggelse i hele landet betyr fiber i hele landet. Vi har begynt på en tidsepoke hvor vi må regne med at svært mange vil måtte gjennomføre sitt arbeid og andre vesentlige gjøremål hjemmefra. Avhengigheten til god internettilkobling øker, og behovet for rask utbygging til steder uten eller med mangelfull dekning har tiltatt.

Bekymringen om digitale klasseskiller er en reell bekymring som bør tas på alvor. Vi bør ikke bare godta at ikke hele landet kan delta i dugnaden for verdiskaping og nye arbeidsplasser fremover. Videre går manglende bredbåndstilgang i hjemmet på tvers av befolkningens grunnleggende behov som for eksempel digital tilgang til helsetjenester. Dette er bl.a. Forbrukerrådet helt tydelige på.

Investering i infrastruktur i krevende økonomiske tider er gode investeringsområder for å demme opp for dramatiske konsekvenser på bl.a. arbeidsledighet uten å overstimulere økonomien. Dette vil bidra til arbeidsplasser på både kort og lang sikt, en tryggere hverdag for befolkningen og reduserte digitale klasseskiller.

Om Regjeringen og Helleland kan stille med viljen kan vi stille med gjennomføringsevnen.