Med 9,2 milliarder euro i bagasjen planlegger EU en omfattende satsing for å løfte EUs medlemsland gjennom forsknings-programmet Digital Europe Programme. Norge kan omfattes av satsingen, som skal drive frem en nødvendig digital transformasjon og styrke Europas konkurranseevne overfor USA og Asia. Planene legges altså for et digitalt Europa, og Norge må ta stilling til om vi vil være med på reisen.
Innlegget er opprinnelig publisert i magasinet til Computerworld
Vi ser få grunner til at vi her oppe i nord skal takke nei til denne muligheten. For en mulighet er det. EU er allerede et stort og viktig marked for norsk teknologinæring. Digital Europe Programme har et foreløpig budsjett på 9,2 milliarder euro, som er foreslått fordelt på fem områder der norske bedrifter fremover kan ta sterke posisjoner: High Performance Computing (2,7 mrd euro), Artificial Intelligence (2,5 mrd euro), Cybersecurity & trust (2 mrd euro), Digital Transformation & Interoperability (1,3 mrd euro) og Digital Skills (0,7 mrd euro).
Teknologiutviklingen er global, og vi er i Norge avhengige av samarbeid med andre for å holde takt med og bidra til denne utviklingen. Norge har gjennomført gode grep de siste årene, som eksempelvis signeringen av EUs declaration of cooperation on artificial intelligence og deltakelse i EuroHPC.
Norske og europeiske investeringer i nye teknologier som kunstig intelligens, blockchain og kvantemaskiner ligger langt bak de ledende nasjonene innen feltet, som Kina og USA. EU legger opp til å øke investeringsnivået kraftig for å hevde seg i kampen om mulighetene utviklingen gir. Norge bør også sette seg et høyt ambisjonsnivå, men for små land som Norge er dette en internasjonal lagidrett og ikke et sololøp.
Norske bedrifter er med i fortroppen i det digitale kappløpet - enn så lenge. Men vår posisjon trues av et alvorlig underskudd på IKT- og teknologikompetanse i arbeidsmarkedet, og dårlig tilgang til ansatte med internasjonal erfaring. Kampen om de beste hodene utkjempes på tvers av landegrensene, og Norge fremstår ikke som en vinner per i dag.
Dette kompetanseunderskuddet fremkommer av Abelias Omstilingsbarometer 2019. Dette er en helt fersk rapport, utarbeidet av NyAnalyse, som kartlegger hvordan Norge gjør det sammenlignet med andre land på en rekke områder som er viktig for omstilling fra en ressursøkonomi til en bærekraftig kunnskapsøkonomi.
Kompetansemangelen merkes, både i Norge og Europa, og en del av Digital Europe Programme vil også forsøke å adressere dette. EU vil, i samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, utvikle både fulle programmer og kortere utdanningsmoduler for folk i arbeid, i et forsøk på å heve kompetansenivået. Utdanningsprogrammer vil bli utviklet innen nøkkelområder som kunstig intelligens, tungregningsmaskiner og cybersikkerhet, i tillegg til blockchain og kvantemaskiner.
Det skjer svært mye i EU som vil være definerende for norsk næringsliv, og det er ingen automatikk i at hensynet til norsk kunnskaps- og teknologinæring blir ivaretatt. Ett viktig oppdrag for å støtte våre medlemsbedrifter er å skape vekstfremmende rammevilkår.
Mange norske bedrifter og organisasjoner skor seg godt på EU-samarbeid. La meg ta et kort eksempel. I forbindelse med et av EUs største prosjekter, Horisont 2020, har det gått intet mindre enn 850 millioner euro til norske miljøer.
Når EU nå snur seg rundt for å ta opp innovasjonskampen med blant annet USA og Kina, må Norge også bli med på reisen.
Norge bør fremover arbeide for internasjonal fri dataflyt og samarbeid, mot fragmentering av internett og internasjonale rammeverk, og søke tilknytning til internasjonale samarbeidsorganer. Det er derfor svært viktig at Norge deltar fullt ut i EU's Digital Europe Programme.
