Teorien om alt

I forrige uke var store deler av norsk samfunns- og næringsliv samlet under Arendalsuka. Fra kulturhus, kinoer, konferansesentre, stands og andre mer eller mindre offisielle møteplasser fikk vi servert en rekke forslag til løsninger på utfordringene Norge står overfor. Bredden i tiltakene var like stor som fantasirikdommen for å bryte gjennom lydmuren for oppmerksomhet.

Det får meg til å tenke på "Teorien om alt" – den fremtidige fysiske teorien som til slutt skal forene alle andre naturlover for å kunne forklare alt fra de minste kvarker og atomer til gigantiske sorte hull og døde stjerner.

Finnes det én fellesnevner som forener alle de gode intensjoner og ulike tiltak som skal flytte Norge fra en oljeøkonomi til en kunnskapsøkonomi? Jeg tror det.

NyAnalyse har på oppdrag fra Abelia laget et omstillingsbarometer som måler hvor godt Norge gjør det i forhold til en rekke andre land på områder som er viktig for omstilling. Det avdekker hvilke kjerneområder som er avgjørende for fremtidig vekst og næringsutvikling.

Norge har god bredde på utdanning, men er generelt for dårlig på spisskompetanse. Vi har gode oppstartsmuligheter for entreprenører, men lav motivasjon i befolkningen til å starte egen virksomhet. Til tross for at vi anser oss som en kunnskapsnasjon, scorer vi middelmådig på forskning og innovasjon.

Dette er interessante funn som man kan møte med gode tiltak. Vi kan lage strukturer og insentiver som sikrer oss spesialisert kompetanse, vi kan vri virkemidler som støtter opp under entreprenørskap, og vi kan satse på forskning som ikke bare har kvalitet – men også bidrar til innovasjon og nytte i samfunnet.

Det viktigste funnet er den sentrale rollen til teknologi. Vi er i verdenstoppen på bruk og grunnkompetanse i befolkningen, og scorer bra på tilkoblingsmuligheter og IKT i næringslivet. Vi har imidlertid en stor utfordring i offentlig bruk av IKT, en enda større utfordring i at norsk IKT-sektor er ganske liten, og den klart største utfordringen i at vi scorer alarmerende lavt på IKT-kompetanse.

Omstillingsbarometeret viser på ingen måte at vi er fortapt. Vi har et stort potensial i Norge. Vi har selvsagt mange spisskompetente teknologimiljøer, men i forhold til andre land er det altfor få av dem.

Vi kan ikke vedta mer innovasjon og entreprenørskap over natten. Imidlertid kan vi styrke vår teknologiske spisskompetanse gjennom utdanningssystemet, noe som igjen vil gi en større IKT-bransje, bedre løsninger i både privat og offentlig sektor, og dermed mer innovasjon og entreprenørskap.

Under Arendalsuka lanserte Kongsberg Gruppen sitt Toppindustrisenter som skal styrke delekulturen i digitaliseringen. Samtidig lanserte Telenor et laboratorium for kunstig intelligens og et nettverk for eksperimentering med neste generasjon av tingenes internett. Det er svært tydelige signaler fra næringslivet om behov og muligheter for Norge.

Skal vi oppnå økt produktivitet og status som en fremtidsrettet kunnskapsnasjon, må vi erkjenne at digitalisering er teorien om alt.

(Kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)