Strøm, arbeidsplasser og statlig styring

Innlegget er tidligere publisert i Rogalands Avis, som svar til Jo Jensegs innlegg 3. desember 2020.

Jo Jenseg, leder i LO i Stavanger og Omegn, stiller seg kritisk til regjeringens datasenterstrategi, og problematiserer datasenternæringen i Rogalands Avis 3. desember. Lokale debatter om etablering av kraftkrevende industri er viktig og nødvendig. Det samme er debattene om de nasjonale rammevilkårene for næringsliv i Norge.

Men etter å ha lest innlegget, sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. Hva er det egentlig Jenseg vil?

Jenseg skriver at det er begrenset hvor mye kraft vi har i Norge, og er tilsynelatende bekymret for at datasentre skal ta opp store deler av denne, som de attpåtil får «på billigsalg». Det han ikke nevner, er at dette gjelder all kraftkrevende industri i Norge, ikke bare datasentre. Mener Jenseg det er et problem at bergverksindustrien, fjernvarmeindustrien eller aluminiumsverk også har reduserte avgifter, eller er det kun datasentre som er et problem?

Det er riktig at industri får redusert elavgift i Norge, og enkelte kraftkrevende industrier er helt fritatt fra avgiften. Videre kan store kraftavtaler operere med andre priser enn salg til privatmarkedet. Det betyr riktig nok ikke, som man kan bli forledet til å tro, at salg av kraft til kraftkrevende industri i Norge er et tapsprosjekt, eller at vi gir bort naturressursene våre. Det offentlig eide kraftselskapet Statkraft leverer årlig milliardoverskudd, og staten får utbyttepenger i kassa. Penger som brukes på vår velferd. På den andre siden forventes det at elavgiften samlet sett skal bidra med rundt 11,5 milliarder inn til statskassa neste år. Kraftkrevende industri bidrar med andre ord til å finansiere velferden vår. Datasentre er kraftkrevende industri.

Når Jenseg argumenterer for at vi trenger en nasjonal strategi for kraftforvaltning, kan man forledes til å tro at det nærmest er ville vesten i kraftmarkedet. Det er det ikke. NVE og kraftselskapene styrer etter vedtatte strategier og rammeverk. Sannheten er at kraftkrevende industri, slik som datasentre, tungindustri, drivhus og fjernvarmeanlegg spiller en viktig rolle i å balansere det norske kraftmarkedet. Datasentre er ikke kraftsnyltere, de er ettertraktede kunder.

Jenseg er også opptatt av arbeidsplassene, og mener enkelte estimater virker oppblåste. Uten å gå inn i prognosene fremover, tillater jeg meg å spørre om ikke de 18 datasentrene han viser til, som bidrar med 2376 jobber i norsk næringsliv er et gode i dag? Det er i hovedsak små datasentre, kombinert med et par mellomstore, som altså i snitt skaper 137 jobber hver. Er dette jobber vi ikke vil ha i Norge, i bygder og byer?

Datasentre har potensiale til å bli moderne hjørnestensbedrifter, slik annen kraftkrevende industri er mange steder i landet. Når Jenseg snakker om at et første steg bør være å stenge døra for et utenlandsk marked, kan det virke som at han hopper over et steg. Argumentene om arbeidsplasser og kraftforbruk kan nemlig vel så gjerne brukes mot norske aktører. Første steg virker å være å kaste næringsnøytralitet på båten, og å la det være opp til politikere i Oslo å opprette arbeidsplasser rundt om i vårt langstrakte land. Jeg tillater meg en viss skepsis til dette prosjektet. Jeg vil ikke at staten skal forvalte all vår data.

Når Jenseg skriver at vi må sikre demokratisk kontroll og våre nasjonale interesser, er det da feriebildene mine han snakker om? Jenseg sier vi må stenge ute store internasjonale aktører, og samtidig opprette offentlige selskaper som kan forvalte våre data, med en referanse til det tyske Bundescloud-prosjektet. Men Facebook oppretter ikke datasentre i Norge for å forvalte helsedataene våre, eller etterretningshemmeligheter. Om det offentlige skal forvalte dette, trenger vi fortsatt datasentre til å lagre Youtube-filmer og feriebilder fra Instagram. Vi trenger datasentre som prosesserer kampene i Fortnite. Som sørger for at vi kan strømme fra Netflix. Og som gjør at små- og mellomstore bedrifter kan holde seg i drift med ansatte som jobber hjemmefra.

Jeg har ikke noe ønske om at skattepengene skal brukes på at det offentlige tar ansvar for dette. Noe må faktisk næringslivet kunne ordne selv.