Rapport: 100 000 datajobber

Er data den nye oljen for Norge? Rapporten viser at data som ressurs ikke kan sammenlignes direkte med olje, eller med andre naturressurser. Men verdiene vi vil kunne hente ut av data i fremtiden er på nivå med oljen. Den norske dataøkonomien, det vil si verdiskaping som baseres direkte på anvendelse av data som «råvare», representerer allerede i dag en betydelig verdiskaping målt som andel av BNP:

Norsk dataøkonomi vil gi en årlig verdiskaping på ca. 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100 000 arbeidsplasser i 2020.

- Som en av verdens mest digitale nasjoner har vi som innbyggere og næringsliv skapt og etterlatt oss store mengder data. Klarer vi å utnytte dataene kan det bli en gullgruve. Skal data bli gull, må vi adressere de hindringene som står i veien for vår evne til å slippe løs hele potensialet i data. Dette representerer et veivalg på veien fra ressurs- til kunnskapsøkonomi, sier administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide

Nye muliggjørende teknologier som stordataanalyse og kunstig intelligens legger til rette for en ny dataæra. I årene fremover mot 2030 vil Norge kunne realisere store økonomiske verdier fra ressursen data. Potensialet for databasert verdiskaping vil kunne nå ca. 300 milliarder kroner i 2030, ifølge estimater gjort av Menon Economics.

Abelia foreslår delingsplikt

Om gull blir liggende i bakken har det liten eller ingen verdi. Det samme gjelder data som ikke blir brukt. Men, om det gis tilgang til data er det en ressurs som øker i verdi hver gang det brukes.

- Trygg og god tilgjengelighet er nøkkelen. For det offentlige bør datadeling være regelen, heller enn unntaket. Derfor mener vi at Regjeringen bør definere datadeling som en plikt for offentlige virksomheter, og hvor det kun er særlige grunner for unntak, sier konstituert næringspolitisk direktør i Abelia, Kjetil Thorvik Brun.

Fornybar ressurs som øker i verdi ved gjenbruk

- Data betegnes av flere som drivstoffet for digitalisering, og som råvare sammenlignes data ofte med olje. Olje er imidlertid en ikke-fornybar ressurs og mister sin verdi ved bruk. Data derimot, er fornybart og øker sin verdi jo flere ganger den brukes, sier Thorvik Brun.

Der oljeanalogien derimot fungerer, ifølge Thorvik Brun, er om man ser data som olje for samfunnsmaskineriet. Verdiene for samfunnet er nemlig tredelt, slik rapporten viser:

1. Datanæringen, det vil si arbeidsplasser i næringslivet som benytter data som hovedressurs i sin verdiskaping, og samfunnets inntekter fra denne verdiskapingen.
2. Produktivitetsveksten som bruken av ressursen data gir i resten av offentlig og privat sektor, og de økonomiske verdiene dette genererer i form av økt BNP.
3. Velferdsøkningen som bruken av ressursen data gir i form av bedre offentlige tjenester eller reduserte offentlige utgifter, bedre helse, færre ulykker, reduserte køer, reduserte klima- og miljøproblemer og mange andre samfunnsøkonomiske effekter.

- Disse mulighetene gripes ikke uten innsats. Næringslivet og privat sektor, samt myndigheter og politikere må forstå, omfavne og agere i tråd med mulighetene. Satsingen må inkludere infrastruktur, forskning, kompetanse, offentlig-privat samarbeid, lov- og regelverk og skattepolitikk for å nevne noe. Vi må også adressere utfordringene med dataøkonomien knyttet til både ivaretagelse av personvern og sikkerhet, påpeker Thorvik Brun.

- Økonomien og samfunnet er på vei inn i en ny tid. Politikere vil måtte ta valg vi ikke nødvendigvis kjenner alle konsekvensene av, til en framtid vi ikke helt klarer å overskue. På noen områder krever det politiske tiltak, mens på andre områder må politikerne avvente og la markedet styre utviklingen, sier Thorvik Brun

Rapporten "Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av?" peker på tre typer fortrinn vi må bygge videre på for å kunne skape internasjonalt konkurransedyktige arbeidsplasser basert på ressursen data: 1.) Datakvalitet og tilgjengelighet, 2.) infrastruktur som gjør det mulig å realisere verdier fra data, og 3.) industriell kompetanse i verdensklasse.