Offentlige tjenester på innbyggernes premisser

Innlegget er opprinnelig publisert av Digi.no

Analyseselskapet Gartner estimerer at blant selskaper og organisasjoner har allerede 37 prosent tatt i bruk kunstig intelligens i en eller annen form. Det er nesten fire ganger så mye som for fire år siden. Myndigheter verden rundt ser potensialet i kunstig intelligens og hvordan det kan forbedre deres arbeidsprosesser og øke kvaliteten på innbyggertjenester.

Kommune Kari og ulike former for chatbots begynner å få sitt fotfeste rundt om i landet, og viser en gradvis oppvåkning for betydningen av en forbedret og mer interaktiv innbyggerdialog. Arbeidsministeren er en av de offensive som vil la kunstig intelligens overta arbeidsoppgaver i NAV.

EU og Norge har investert langt mindre i kunstig intelligens enn de ledende nasjonene som USA og Kina. Med vår felles strenge personvernlovgivning har vi dessuten mindre tilgjengelige data som er en forutsetning for å kunne gjenkjenne mønstre. Norge har imidlertid mange offentlige datasett som ved hjelp av kunstig intelligens kan bidra til nye eller forbedrede tjenester.

I offentlig sektor foregår i all hovedsak saksbehandlingen fra byggesaker til trygdeytelser manuelt. Hvis man kunne skille på saksformatet så kan alle de grunnleggende tjenestene man har rett på, saker som tydelig er innenfor lovgivningen, eller saker det allerede er presedens for, automatisk godkjennes slik at tiden brukes på unntakene. Kunstig intelligens kan også fungere som en silingsmekanisme for hva som skal prioriteres av saker innen både helse og barnevern for å nevne noen.

Naboland som inspirasjonskilder

Vi anbefaler å se til Danmark som har igangsatt et arbeid for å sikre en digitaliseringsklar lovgivning. En av hensiktene er nettopp å sikre en helautomatisering av saksbehandling innen forenklede saker og at de mer komplekse sakene overlates til fagprofesjonelt skjønn. Om man velger å erstatte en saksbehandler med algoritmer vil både effektiviteten og kvaliteten øke, og dermed folks rettssikkerhet.

Videre kan kunstig intelligens brukes til å identifisere misbruk av offentlige tjenester, ved å gå gjennom mønstre og sortere infrastrukturdata både innen trygdeytelser og skatt. I Sverige vil regjeringen etablere en ny instans (ikke et nytt direktorat) som skal håndtere alle statlige utbetalinger og overføringer. Gjennom kunstig intelligens skal de samordne store informasjonsmengder og slik hindre juks og økonomisk kriminalitet.

Etiske dilemmaer

Samtidig er det viktig å ha noen forbehold. Utvikling og bruk av kunstig intelligens er ikke uten utfordringer, og etiske spørsmål rundt bruken er allerede satt på spissen av anvendelser som eksempelvis Kinas sosialkredittsystem. Som med det meste annen teknologi kan kunstig intelligens brukes til både gode og dårlige formål.

Fremover vil stadig flere beslutnings- og styringsprosesser være støttet av systemer med innslag av kunstig intelligens. Denne utviklingen må skje på en ansvarlig måte, som tar hensyn til enkeltmennesket, bedrifter og samfunnet. Regjeringens bebudede AI-strategi må våge å adressere de etiske utfordringene, og vurdere tiltak for å sikre en ansvarlig og ønsket utvikling. Det er derimot vesentlig at slike tiltak utarbeides for å muliggjøre bruk av kunstig intelligens, og ikke for å stoppe det. Med andre ord må et fokus på potensielle etiske utfordringer ikke overskygge mulighetsrommet eller føre til handlingslammelse.

Kunstig intelligens kan bidra til å ta velferds- og innvandringsbeslutninger, oppdager svindel, planlegge nye infrastrukturprosjekter, besvare innbyggerforespørsler og avgjøre rettshøringer. Beslutningen regjeringen gjør nå vil forme utviklingen av kunstig intelligens. Hvor store ambisjoner har Norge for en mer innbyggerorientert offentlig sektor?