Norge er en sinke

Foreløpig er det USA og Kina som deler ledertrøya. Men myndighetene i det ene landet etter det andre lanserer nå egne strategier og tiltak for hvordan de kan sikre sin del av verdiskapingen rundt kunstig intelligens.

Nylig annonserte Sverige at de skal bruke en milliard kroner på kunstig intelligens gjennom en forskningsinnsats over en tiårsperiode. Det indiske næringsdepartementet lanserte for kort tid siden sin rapport om kunstig intelligens. Fra før har både USA, Kina, Tyskland, Frankrike, England, Australia, Sør-Korea, Singapore, EU og Finland – for å nevne noen – utarbeidet strategier eller iverksatt tiltak.

Marked verdt trillioner

Kina er i en klasse for seg. Bak det sjarmerende smilet til Kinas president Xi Jinping skjuler det seg både handlekraft, enorm styrke og manglende bekymring for personvern. Han har pekt ut kunstig intelligens som det området hvor landet skal passere den vestlige verden.

Valget er ikke tilfeldig. Kina har satt seg mål om at kunstig intelligens skal bli et marked på omkring 1,3 trillioner kroner. I 2016 stod Kina for 11,3 prosent av verdens investeringer i AI-oppstartsselskaper. I 2017 hadde dette steget til rundt 50 prosent.

Les også: Norge må ta opp kampen om kunstig intelligens

Kunstig intelligens er et begrep som dekker en lang rekke metoder innen IT-utvikling. Det er spesielt innen maskinlæring og nevrale nettverk det har vært betydelige fremskritt – og som har skapt mye av det vi i dag ser som en altomfattende endring i hvordan vi digitaliserer. Dette er IT-systemer som er inspirert av hvordan hjernen er bygd opp.

Taleassistenter og roboter

På Googles I/O-konferanse for utviklere viste de frem en smart taleassistent som tilsynelatende kan bestå Touring-testen. Det betyr kort fortalt at datamaskinen kan kommunisere med et menneske som ikke oppdager at det snakker med en maskin.

Boston Dynamics lager tobente oppreiste roboter som kan håndtere hindre og til og med ta salto, Microsoft kan oversette mellom kinesisk og engelsk like bra som mennesker, og kinesiske SenseTime identifiserer identiteten til et ansikt med en feilmargin på 1/100 millioner, og har to milliarder ansikter i treningsdatasettet sitt.

Utviklingen er utrolig, og det er liten tvil om at teknologien kommer til å bety mye for verdensøkonomien. McKinsey estimerer at den "intelligente" datadrevne økonomien kan bidra med en verdiøkning på 80 - 130 billioner kroner på tvers av bransjer.

En AI-milliard

Samtidig er det mye som tyder på at vi vil oppleve en omstilling i arbeidslivet: Hvilke arbeidsoppgaver gjør vi selv og hva overlater vi til maskinene? I den intelligente IT-æraen kastes ballene opp i luften, og det er opp til Norge å ta sin del av verdiskapingen.

Les også: Kunstig intelligens - den viktigste trenden

Mens verden har begynt kappløpet om morgendagens verdiskaping, døser norske myndigheter fortsatt i garderoben. Vi har noen gode norske unntak i næringsliv og akademia som satser, blant annet Telenor, Sintef, NTNU, Norsk regnesentral, DNV GL og Kongsberg Digital. Regjeringen har på sin side signert både EUs deklarasjon om kunstig intelligens, og tilsvarende i Nordisk ministerråd for å sikre nordisk ledelse. Fordelen med å komme sent inn i løpet er at andre allerede har tråkket opp stien. Nå er det på tide at regjeringen følger opp signaturene med handling før stien gror igjen bak de som har gått foran.

Alle teknologiske tiltak koster penger, og Norge kommer neppe til å bli verdensledende på generell kunstig intelligens. Vi har imidlertid mange fortrinn som kan styrkes ved en satsing på ny teknologi. Kanskje er det på tide å komme ut av skobutikken og løpe til de stedene hvor vi kan bli best. Og kanskje er det på tide at vi får se en norsk AI-milliard. Eller to.

(Denne kommentaren er tidligere publisert hos NRK Ytring)