Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er leder for læringslivet i Abelia.
Vi bør dyrke de fremste teknologi-talentene ved å støtte utdannelsen deres ved internasjonale toppuniversiteter, skriver Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i denne kommentaren.
I et intervju med Finansavisen 22. august sier Åshild Bruun-Gundersen (Frp) at hun vil fullfinansiere utdannelsen for norske studenter som kommer inn på de fremste universitetene i verden. Det er en tankegang som mange i det egalitære Norge vil reagere på. Imidlertid er det ikke tvil om at forslaget bør diskuteres.
Les også: Norge øker innovasjonstaksten, men mangler eksperter
Abelias Omstillingsbarometer 2018 viser at den norske befolkningen har god bredde i utdannelsen, men mangler spisskompetanse. Det betyr at de fleste av oss er godt utdannet, men vi mangler ekspertene – spesielt innen IKT. Den norske IKT-forskningen er på et foruroligende lavt nivå, og IKT-næringen er i seg selv liten og sårbar. I tillegg viser rapporten at Norge generelt sliter med å tiltrekke seg internasjonalt talent.
Vi er vant til at alle skal ha like muligheter, og en fullfinansiering av internasjonale studier for de aller beste studentene er kanskje ikke det enkleste å innføre som generell regel. Men – slik Bruun-Gundersen foreslår – er det mange grunner for å gi støtte til de som reiser ut for å sikre seg verdens beste utdannelse innen teknologi og realfag.
Blant de høyest rangerte universitetene i verden finner vi amerikanske MIT, Stanford og Caltech, som alle er kjent for å være høyteknologiske utdanningsinstitusjoner med nærhet til innovasjonsmiljøer og næringsliv. En teknologisk utdannelse fra disse universitetene vil derfor gi erfaring med store økosystemer for forskning, innovasjon og næringsutvikling. Akkurat det vi roper etter i Norge.
I 2014 fikk regjeringen en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse som viser at vi styrer mot en massiv kompetansemangel. I "beste" fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. I år kom NIFU med en rapport som viser at hele fire av ti IKT-sikkerhetsjobber kommer til å stå ubesatte i 2030. Konsernsjef Rune Bjerke i DNB og andre toppledere i norske bedrifter har konkludert med at det allerede i dag ikke er nok IKT-kompetanse i markedet til å dekke deres behov.
Les også: Kun 498 nye IKT-studieplasser
Det er med andre ord et stort behov for flere IKT-studieplasser her hjemme. Men det er også et stort behov for å lære av de beste, og gi norsk IKT-forskning internasjonal inspirasjon og erfaring. Det er noe vi nødvendigvis må hente i utlandet. Internasjonal IKT-kompetanse vil mest sannsynlig også være en nødvendighet for å bygge videre på våre egne studie- og forskningsprogrammer innen IKT.
Manglende finansiering er nok bare én av årsakene til at det ikke er flere norske studenter som velger en utdannelse fra toppuniversitetene. Det er derfor all grunn til å se nærmere på helheten i våre ordninger for studier og forskning i utlandet. Her kan både økonomisk støtte, godkjenningsordninger, autorisasjon, utvekslingsprogrammer, hjelp til søknader og andre faktorer spille en rolle.
Det er imidlertid ingen tvil om at ekspertmangelen innen IKT er prekær i Norge. Med våre ressurser og vårt store behov for omstilling, bør ikke aversjoner mot å dyrke de beste være et hinder for å sikre oss økt mobilitet til toppuniversiteter og internasjonal kompetanse som bidrar til å gjødsle våre teknologiske utdannings- og forskningsmiljøer.
(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)
Lurer du på noe? Kontakt oss!
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
