Menneskemaskin eller maskinmenneske?

I sangen "The Man-Machine" fra 1978 antyder det tyske elektronikabandet Kraftwerk at maskiner kan bli fremtidens supermennesker. Kanskje er det slik at vi som jobber med teknologi har en tendens til å fortelle litt for mye om de nye mulighetene – og lite for lite om teknologiens begrensninger?

Gang på gang får vi bekreftet at det kun er fantasien som setter grenser for hva vi kan få til med teknologi. Vi har selvkjørende biler og droner, balanserende roboter og emosjonelt intelligente bots. Listen er lang, og utviklingen har vist at maskiner er blitt dyktigere enn oss mennesker på en rekke områder.

Dommedagsprofetier

Vi kobler stadig flere sensorer og andre dingser til nettet, og datasenternæringen gir oss tilgang til både imponerende datakraft og lagring. Analyser av store mengder data og elektroniske spor kan brukes til å vinne politiske valg og finne ut når du er mest mottakelig for bilreklame.

Det er bruk av maskinlæring som gjør at dommedagsprofeter ser sitt snitt til å svartmale fremtiden for mennesker i arbeidslivet. Er vi i ferd med å lage supermaskiner som gjør mennesket overflødig?

Utviklingen i det globale næringslivet kan gi et inntrykk av dette. Verdens fem mest verdifulle selskaper målt i markedsverdi er IT-bedrifter. Flere av disse er også verdens fremste til å investere i forskning og utvikling (FoU). Selskaper som Samsung, Amazon, Alphabet og Intel investerer hver for seg nesten dobbelt så mye i FoU som de totale FoU-investeringene i Norge. Og store deler av investeringene rettes mot mobil, nettsky og kunstig intelligens.

Kunstig intelligens

Microsoft tjener i dag godt på at de i 2010 flyttet 90 prosent av sine FoU-investeringer til utvikling i nettskyen, og det kom ikke som noen overraskelse at Alphabet/Google tidligere i år annonserte at kunstig intelligens er deres nye altoverskyggende strategiske satsing.

Den største flaskehalsen for full utnyttelse av kunstig intelligens er vårt naturlige språk. Når maskinene forstår dette vil de kunne dra nytte av store deler av all opparbeidet kunnskap som er dokumentert digitalt av menneskeheten. Det gir også nye uante muligheter. Men betyr det at menneskelig arbeidskraft bli overflødig?

Det er ingen nyhet at teknologiutvikling skaper omveltninger i arbeidslivet. Det har allerede skjedd i tusenvis av år. Oppfinnelsen av hjulet krevde færre folk til å frakte last, mens bilen gjorde at vi trengte færre som drev staller.
I dag overtar systemer med kunstig intelligens arbeid som tidligere ble gjort av advokater, og finansielle rådgivere utfordres av chatbots. I 2016 estimerte Deloitte at 114.000 jobber innen juss ville automatiseres de neste 20 årene – bare i Storbritannia. World Economic Forum har estimert at totalt 5,1 millioner jobber vil bli borte som følge av robotisering og kunstig intelligens.

Fortsatt begrensninger

Her skal vi imidlertid huske at tallene er utarbeidet av naturlig intelligens, og bildet som tegnes er preget av vår manglende evne til å forutse hvilke typer nye jobber som vil dukke opp. Bilen, som mange mente ville skape bølger av arbeidsledighet, brakte med seg et eget økosystem av bensinstasjoner, veikroer, verksteder, og produsenter av alt fra selve bilen til tilhengere, revehaler og Wunderbaum. I tillegg åpnet de nye transportmulighetene for økt salg av andre produkter gjennom bredere distribusjon.

Til tross for at maskinene rundt oss blir stadig smartere, har de fortsatt mange begrensninger. I dag utkonkurrer maskiner oss mennesker på smale og regelstyrte arbeidsoppgaver, samt oppgaver som krever bearbeidelse av store mengder data eller kalkuleringer.

Når barn bruker kalkulator på skolen slipper de selve utregningen. Men de må fortsatt vise problemforståelse, oversette problemet til matematikk, resonnere, og ikke minst vurdere resultatet av selve kalkuleringen. En tilsvarende forskyvning av oppgaver gir ekko mange steder i arbeidslivet.

Må se på maskiner med nye øyne

Tesla-grunnlegger Elon Musk sa i 2014 at det er langt vanskeligere å lage roboter som skal produsere elbiler enn det er bare å produsere bilen direkte. Skal de produsere mange nok biler for å møte etterspørselen holder imidlertid ikke det. Poenget er at vi ikke lenger trenger så mange arbeidere til de manuelle oppgavene. Men vi trenger stadig flere høyt utdannede teknologer til å utvikle, bygge og vedlikeholde robotener i samfunnet.

Robotisering og digitalisering gjør at vi må se med nye øyne på hvordan vi fungerer sammen med maskinene. Avanserte prosjekter med kunstig intelligens viser at resultatene blir best når vi lar mennesker med fagkunnskap jobbe sammen med maskinene. Kunstig intelligens vil gi oss økt produktivitet og økonomisk vekst. PwC estimerer at kunstig intelligens vil gi en positiv innvirkning på 9,9 prosent av BNP i Nord-Europa. Det kommer ikke av seg selv.

Sjakkmesteren Garri Kasparov har sagt at dommedagsprofetier alltid har vært en yndlingssyssel for teknologisynsere. Det er all grunn til å holde hodet kaldt når du får en ny robotkollega. Kommer du til å frykte den og føle din posisjon truet? Eller kommer du til å benytte den for å nå stadig mer krevende mål?

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Teknisk Ukeblad)