Må investere i IKT-kompetanse nå

- Norge har et veldig godt utgangspunkt, men internasjonale rangeringer viser at vi sakker akterut i digitalisering. Investering i digitale ferdigheter hos barn, studenter, arbeidstakere og toppledere er både avgjørende for den enkelte og for vår evne til omstilling, næringsutvikling og til å møte store samfunnsutfordringer innen f.eks. helse og klima. Det er overhodet ingen tvil om at det samfunnsøkonomiske regnestykket går opp, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Sammen med interesseorganisasjonen IKT-Norge og arbeidstakerorganisasjonene NITO og Tekna har Abelia lagt frem tydelige krav til Stortinget og det kommende statsbudsjettet.

Organisasjonene mener vi må ha en høyt utdannet befolkning med relevant fagkompetanse for å kunne leve av kunnskap. IKT-fag er spesielt viktig fordi teknologi muliggjør nødvendig innovasjon og fornying på alle samfunnsområder. Vår evne til å utnytte nye IKT vil avgjøre om vi får til omstilling, nye tjenester og utvikling av nye fremtidsrettede næringer.

- Vi stor overfor store endringer når samfunnet digitaliseres. Derfor trenger vi et nasjonalt løft for å øke og heve IKT-kompetanse i Norge. Sikkerhet, effektivitet og konkurransekraft vil være avhengig av at vi har tilstrekkelig med kunnskap. Vi trenger en helhetlig satsing som strekker seg fra tidlig i skolen til kompetansepåbygging i arbeidslivet, sier Terje Sletnes, som er direktør for samfunnspolitikk i Tekna.

Også NITO-president Trond Markussen er opptatt av rekrutteringen.

- Det har lenge vært velkjent at Norge har stort behov for folk med IKT-bakgrunn. Å satse helhjertet på rekruttering fra grunnskole til høyere utdanning, er noe av det viktigste grepet regjeringen kan gjøre. Disse tiltakene vil gi både kortsiktig og langsiktig gevinst for å øke rekrutteringen, sier han.

- Regjeringen svikter ungene og framtida om de ikke nå trapper opp undervisning i koding i grunnskolen, bygger ut 1000 flere IT-studieplasser og legger opp en strategi for hvordan heve den digitale kompetansen til alle yrkesgrupper, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge.

Dette er kravene som organisasjonene stiller i fellesskap:

IT-bransjen har for første gang i historien samlet seg om felles krav til statsbudsjettet for 2017. Hele verdikjeden bestående av arbeidstakerorganisasjonene NITO og Tekna, arbeidsgiverorganisasjonen Abelia samt IT-bransjens interesseorganisasjon IKT-Norge, fremmer tre krav som må på plass for å styrke nasjonens IKT-kompetanse for fremtiden.

For å øke den digitale kompetanse i samfunnet krever vi:

• At koding/programmering må bli obligatorisk i skolen, og innføres fortløpende fra førsteklasse

For å øke antallet IKT-utdannede krever vi:

• Flere studieplasser innen IKT (1000)
• At finansieringskategoriene for teknologi og IKT-fagene løftes (fra dagens E til D med mål om ytterligere løft på sikt)

For å forberede oss på det framtidige kompetansebehovet krever vi:

• At Stortinget ber regjeringen lage en kartlegging av arbeidskraftbehov og en strategi for å heve kompetansen blant arbeidstakerne og i utdanningssystemet til det nivået som trengs i det digitale samfunnet.