Gjestekommentar: Når legen blir coachen din
Skal legen vente til vi banker på døren, eller skal de i større grad forebygge? Det spør Hans Jacob Moe i TietoEvry
Innlegget er skrevet av Hans Jacob Moe i TietoEvry.
I sommer, mens jeg var på fjellet, ringte telefonen fra et mobilnummer jeg ikke kjente. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å la den gå på svarer, men nysgjerrigheten vant. Jeg tok telefonen og i den andre enden hørte jeg fastlegen min.
- Testen du tok i forrige uke viser at du har ganske høyt kolesterolnivå. Kan vi avtale en tid for å prate litt om hva du kan gjøre for å redusere nivået, spurte legen.
Dette er første gang jeg har opplevd at fastlegen har tatt kontakt, og det klokken åtte på kvelden.
Vi fikk booket timen og gikk sammen gjennom alt fra treningsvaner til matvaner. Ingenting tilsa at kolesterolnivået skulle være så høyt. Vi stod igjen med genetikk eller kaffe latte. I seks uker gikk jeg på kaffediett hvor filterkaffe stod på menyen. Endringen var dramatisk. Kolesterolnivået sank til godt under de anbefalte grenseverdiene. Synderen var funnet.
Fulle sykehus
"Gjennom å samle store mengder data kan helsevesenet drive kontinuerlig utvikling og innovasjon som kommer hver og en av oss til gode," skriver Hans Jacob Moe i TietoEvry.
Hvorfor forteller jeg denne historien? Fordi sykehusene hver dag behandler mennesker som, hvis fastlegen hadde ringt for en uke, en måned eller flere år siden, aldri hadde trengt behandling på et sykehus.
Teknologi gjør det mulig å avdekke faktorer som øker risikoen for å utvikle sykdom hos mange innbyggere, og ikke bare meg. Hvis helsevesenet i tillegg tar kontakt med innbyggerne, sånn som fastlegen gjorde, hvor mange senger kunne stått ledige til de som virkelig trenger sengeplassen? Hvor mye penger kunne vært spart ved at hver og en av oss tok et større ansvar for egen helse, med helsevesenet som en proaktiv mentor?
I Finland er HUS sykehusregion på god vei til å endre måten de jobber med forebygging på. Gjennom innsamling av pasientdata fra mange ulike kilder forsker de seg fram til løsninger som for få år siden var utenkelige. For tidlig fødte monitoreres kontinuerlig for å oppdage risiko for blodforgiftning. Inntil 48 timer før infeksjonen er en realitet utløses alarmen og legene kan sette i gang forebyggende behandling. Gjennom et samarbeid mellom flere leverandører slipper foreldrene å gå inn til Jessica hver time om natten for å sjekke at hun har det bra. Tina har med seg en diabetesmåler som overvåker og analyserer tilstanden hele natten. Algoritmer alarmerer foreldrene hvis Jessica er i ferd med å gå i sjokk.
Gjennom å samle store mengder data kan helsevesenet drive kontinuerlig utvikling og innovasjon som kommer hver og en av oss til gode. Enten gjennom å analysere risikoer i bydeler, der enkle tiltak kan forebygge behovet for fremtidig helsehjelp, eller ved at jeg tar vare på meg selv med fastlegen som en god coach ved min side.
Lær av naboen
I Norge er vi helt i startfasen på å samle pasientdata fra ulike registre på ett sted, eller i en datasjø. Når Helseanalyseplattformen står ferdig kan helsevesenet og forskere raskere få tilgang til og å forske på data som kan utvikle fremtidens helsetjenester. Da kan det være lurt å hente inspirasjon fra våre naboer som allerede nå får resultater av datasjøen. HUS sykehusregion trekker fram det tette samarbeidet mellom leverandøren og sykehusets IT-avdeling som en nøkkel til suksess.
Kombinasjonen mellom tung nordisk IT-kompetanse og et klinisk miljø, hvis visjon er å bli verdensledende på innovasjon, har vist resultater i løpet av kort tid. Samtidig må helsetjenesten være villige til å endre måten de jobber på. Skal de vente til pasienten banker på døren, eller skal de i større grad forebygge? Hvis vi tør å endre oss med god støtte i data kan vinneren bli innbyggerne og samfunnet, som involveres i egen helse og dermed kan ta bedre beslutninger for en sunnere framtid.