Den nyeste rapporten fra det regjeringsutnevnte kompetansebehovsutvalget, peker på vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft blant annet innen IKT som en av åtte hovedutfordringer. De peker også på et breddebehov innen IKT-faget. Med dette i bakspeilet oppfordrer jeg flere bedrifter til å ta spillkompetanse seriøst.
Likevel, gaming er ikke gaming og et spill er ikke et spill. Skal spillerfaring verdsettes i arbeidslivet, må vi få klarhet i ferdigheter de ulike spillene kan gi. Akkurat som bøker eller dokumentarer byr på et mangfold av kunnskap og lærdom, er det stor forskjell på hva man lærer gjennom Civilization eller World of Warcraft.
Forskere som har studert effekten spill har på læring har funnet at spill kan legge til rette for en form for mulighetsrom for innovasjon og gjennomgripende ideer. Stanfordprofessoren James Gee hevder på sin side at spill tilrettelegger for at vi får brukt det som kjennetegnes som kollektiv intelligens. Det menneskelige sinn fungerer nemlig best når det får ta del av et nettverk.
Samtidig som det er fullt mulig å bruke uvirkelig mange timer i World of Warcraft, er i hovedsak et lagspill som kan gi verdifull erfaring i form av samarbeid og koordinering. I en såkalt raid-gruppe er det vanlig at hver enkelt spiller har sin spesialisering, og gruppen må jobbe som én koordinert enhet for å klare de vanskeligste oppgavene. Andre spill, som Civilization, er strategispill man spiller alene. Disse kan gi verdifull læring i systemtenkning, strategisk planlegging og logistikk.
Spill kan tilby en ekstremt effektiv måte å lære bort ulike og kompliserte tematikker. De kan gi økt evne til langsiktig og strategisk tenkning og samarbeid, samtidig som det er en inspirasjonskilde til ut-av-boksen-tenkning.
Norsk næringsliv rangeres som et av verdens mest teknologisk konkurransedyktige, men vi møter hard konkurranse. Skal vi fortsette i verdenstoppen, må vi tørre å tenke nytt og teste det ukjente. Hvis vi ikke en gang tør å gi rom for de som tar teknologien lekende lett med gaming, ser det mørkt ut fremover.
Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen