Fra koronakrav til klimakrav i arbeidslivet

Kronikken er tidligere publisert av Dagens Næringsliv.

Hva om de beskyttelsesmekanismene vi nå etablerer for å unngå for mye menneskelig kontakt kan gå fra å være midlertidige krisetiltak til å bli rutine?

Kan reiserestriksjoner, hjemmekontor og digitale arrangementer bidra til mer produktive måter å jobbe på samtidig som vi redder klimaet?

La oss ta flyreiser som et eksempel. Med kansellerte fly og reiserestriksjoner og krav om hjemmekontor så har hele Norge, og store deler av verden, flyttet møter og arrangement til ulike video- og telefonløsninger. Kan dette øyeblikket verden nå står ovenfor, innebære at vi endrer våre vaner permanent, og som en sideeffekt bidrar positivt til klimaet?

Mange har over lang tid forsøkt å redusere flytrafikk. I Sverige fikk Trafikverket helt tilbake i 2011 i oppdrag fra regjeringen å lede og koordinere et prosjekt for å få flere virtuelle møter i offentlig sektor. I løpet av en syvårsperiode har de redusert karbondioksidutslippene fra forretningsreiser med gjennomsnittlig 25 prosent per ansatt, mot seks prosent hos sammenlignbare myndigheter.

Initiativtagerne vil innføre klimasmarte møter i EU – noe som nå er tvunget frem uansett.Inspirert av resultatet i Sverige har The Young UN kommet med flere forslag til generalsekretæren i FN på hvordan FN kan redusere klimaavtrykket, inkludert innføring av reisefrie møter. De mener at man må begrunne det hvis et møte skal kreve reise.

Abelia har tidligere foreslått for regjeringen at offentlig sektor som helhet bør kutte flyreiser med 25 prosent over en toårsperiode. Etter koronaviruset fremstår det ambisjonsnivået som nærmest banalt lavt og risiko for å mislykkes finnes knapt.

I 2013 fløy statsansatte ifølge tall fra Difi over 600 millioner kilometer – tilsvarende jorden rundt 42 ganger om dagen, eller 780 ganger frem og tilbake til månen. Det er estimert at staten gjennomførte 450.000 flyreiser i løpet av 2017, hvorav 310.000 av disse var flyreiser innenlands. Kostnadene for flyreisene påbeløp seg til omkring 950 millioner kroner.

Staten kan gå foran som et godt eksempel gjennom å gjøre reiserestriksjoner permanente. Det fordrer at teknologien brukes – noe de fleste som kan, gjør nå. Gevinstene strekker seg utover klimaet. Abelias medlemsundersøkelse i juni viste at 33 prosent av bedriftene meldte om økt produktivitet og halvparten meldte at det ikke var noen endring. Ikke alle kan jobbe hjemmefra, men mange gjør det.

For mange har jobb blitt et mentalt modus, ikke et sted.

En undersøkelse fra Harvard Business School viser dessuten at medarbeidere som selv får velge hvor de vil jobbe, økte effektiviteten sin med 4,4 prosent. Permanent reduksjon i antallet reiser vil gi store klimagevinster og betydelige besparelser både økonomisk og tidsmessig.

Politikerne har nå muligheten til å stille langsiktige krav. Abelias innspill om tallfestede krav til reduksjon av reisevirksomhet står seg – selv om ambisjonsnivået må økes betydelig i lys av koronakrisen. Det vil bidra til ny næringsutvikling, lavere klimagassutslipp og mer tilgjengelige ressurser i det offentlige.

Løsningene finnes allerede, mye av jobben er allerede gjort. Det er nå det er mulig.