EU har kommet med en rekke digitale deklarasjoner, og Norge har signert tre av dem.
På EU-kommisjonens Digital Day 2018 signerte Norge tre deklarasjoner innen områdene kunstig intelligens, blokkjede og forskningskommersialisering.
– Signeringen av disse deklarasjonene betyr at Norge har forpliktet seg til å jobbe med disse teknologienes muligheter og utfordringer, og å samarbeide internasjonalt, sier fagsjef for digitale næringer i Abelia, Kjetil Thorvik Brun.
– Vi forventer nå at Regjeringen igangsetter et planarbeid for hvordan Norge skal oppfylle sin del av intensjonene i deklarasjonene, sier han
Den siste tiden har flere land annonsert egne strategier, handlingsplaner eller større tiltak for å ta en rolle innen kunstig intelligens. Kina og USA kniver om ledelsen på feltet, mens land som Storbritannia og Frankrike har strategier på plass. I Norden har Finland annonsert at de skal komme med en nasjonal strategi. Utenfor EU har De forente arabiske emirater gått enda lengre, og fått på plass en egen minister for kunstig intelligens.
I Norge er det nærmeste vi har kommet en politisk satsing er regjeringens politiske plattform som forplikter dem til å "utvikle retningslinjer og etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens" – et arbeid som foreløpig ikke er igangsatt.
– Signeringen av deklarasjonen forplikter derimot til langt mer enn det. Når vi som ett av 25 europeiske land har signert deklarasjonen, gir det oss forpliktelser til å se nærmere på forskning og kommersialisering, samtidig som vi må adressere etiske, juridiske, økonomiske, sosiale og arbeidslivsrelaterte problemstillinger rundt kunstig intelligens, sier Brun.
Deklarasjon om et europeisk blokkjedesamarbeid (blockchain), ble signert av Norge og 21 andre europeiske land.
– Intensjonen er at landene skal dele erfaringer og kompetanse på feltet. Dette gjelder både på teknisk og regulatorisk nivå. EU ønsker å forberede seg på blokkjedeløsninger på tvers av unionen, og lede an i utviklingen og bruk av teknologien, sier Brun.
EU ser særlig på potensialet for blokkjedeteknologi i offentlig sektor, og vil 300 millioner euro innen 2020 gjennom forskningsprogrammet Horizon 2020.
Den tredje deklarasjonen Norge skrev under på er om forskningskommersialisering. EU lanserte med dette en såkalt Innovation Radar. Det er i praksis et nettverktøy som skal koble samfunnet – enten det er befolkning, næringsliv, det offentlige eller investorer – med forskningsresultater og innovatører fra EU-støttede forskningsprosjekter.
– Intensjonen er å øke kommersialiseringsgraden av forskning støttet av EU, og lykkes med å legge til rette for kontakt som kan bidra til raskere vei til markedet og vekst for selskapene, sier Brun.
Fjorårets intensjonsavtale om femte generasjons mobilnett (5G), som Norge allerede er med på, ble også utvidet. I tillegg var det en deklarasjon om deling av data innenfor helse, men denne signerte ikke Norge under på.
– Dette synes vi er noe underlig fordi mye av arbeidet vi gjør i Norge på helsedata og genomikk er forankret på nordisk nivå. Både Sverige og Finland har signert deklarasjonen, så dette skal vi undersøke nærmere, sier Brun.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
