Ernas digitale pakt

Den danske regjeringen vil at Danmark skal bli en digital frontløper fram mot 2025. Derfor utnevnte regjeringen Digitalt Vækstpanel i fjor. Panelet fikk i oppgave å utarbeide anbefalinger til hvordan dansk næringsliv kan utnytte potensialet i digitaliseringen. Denne uka la panelet fram 33 anbefalinger innen fire overordnede innsatsområder. Disse fire hovedinnsatsområdene er digital kompetanse, attraktivt digitalt vekstmiljø, rammevilkår for digitalisering, og digital ansvarlighet og begeistring.

Skal bli gunstig å drive digitalt

Danskene har de samme utfordringene som oss. De ligger godt an teknologisk, men omstillingstakten er for langsom og de er i ferd med å bli forbigått av andre land. Behovet for hurtig omstilling i både privat og offentlig sektor ble derfor understreket da Digital Vækstpanel overrakte sin rapport til næringsministeren. Danskene ønsker at det skal bli gunstig å drive digitalt i Danmark fordi det skaper gevinster for hele samfunnet. Det er kjente toner for oss i Norge.

På samme måte som oss sliter imidlertid danskene med behovet for IT-kompetanse. Danmark og Norge er blant de OECD-landene med lavest andel utdannede innen teknologi- og realfag. Derfor foreslår det danske panelet informatikk som obligatorisk fag både i grunnskolen og i videregående skole. Samtidig vil de sikre IT- læring i hele utdanningsløpet, og understreker behovet for etterutdannelse.

Teknologipakt

Det kanskje aller mest interessante forslaget fra panelet er en teknologipakt hvor man skal engasjere myndigheter, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner til å sikre næringslivets fremtidige behov for digital og teknisk kompetanse. I pakten legges det særlig vekt på næringslivets deltakelse på alle nivåer i utdanningsløpet.

Dette er noe norske myndigheter bør merke seg. Rapporter har tidligere slått fast at vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT om få år. Offentlig digitalisering har lenge vært hemskoen som sender Norge nedover digitale rangeringer, og den norske IT-næringen oppleves fortsatt som liten og fragmentert.

Derfor er det lett å kjenne seg igjen i tankene som danskene legger på bordet. Også i Norge er det en særlig utfordring i utviklingsmulighetene for små og mellomstore bedrifter, som utgjør brorparten av det norske næringslivet. En gjennomgang av skattemessige avskrivninger for teknologi, tiltak for å fremme digitale investeringer, og én inngang til det offentlige for å avklare regulering og rammer, vil være like velkomne på denne siden av Skagerak.

Trenger en kjøreplan

Ikke minst er det viktig at regjering, storting og embetsverk forholder seg raskere til teknologisk utvikling. Det skjer best i direkte samarbeid med utdanningsinstitusjoner og næringslivet som skal utvikles. Vi trenger en visjonær dagsorden og en kjøreplan for ytterligere digital fremdrift. Det kan godt sementeres gjennom et digitalt toppmøte med representanter fra politikk, departementer og næringsliv. Det er allerede etablert i Tyskland, og danskene ønsker det samme.

Abelia ønsker seg en forpliktende teknologipakt som en vedvarende innsats som skal evalueres og videreutvikles fortløpende. Digital Pax Erna. I en tid preget av omstilling og digitalisering finnes det verre milepæler å ha stående bak seg i det politiske ettermælet.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)