Digital politikketikk, takk

Amerikanske valg preges stadig mer av stordataanalyser (big data), og det er liten tvil om at det påvirker kandidatenes taktikk. Det utfordrer det politiske systemet og får følger for politiske holdninger i samfunnet.

Leave.EU-kampanjen bidro til britenes Brexit og "Defeat Crooked Hillary"-kampanjen bidro til at Donald Trump ble USAs president. I likhet med valgkamper i Kenya og India, og en omdømmekampanje i Colombia, er de alle bygget på stordata-analyser fra selskapet Cambridge Analytica.

Tar æren for Trump

Selskapet kaller kunnskapen "The CA Advantage", og hevder at det kan være avgjørende ved valg. Blant annet går de langt i å ta æren for valgseieren til Donald Trump. Gjennom bruk av ny teknologi kan politikere sende tilpassede budskap i mye større grad enn tidligere. Konsekvensene er større og mer dyptgående enn vi har trodd.

I amerikanske presidentvalg på 2000-tallet har stordata fått en stadig viktigere rolle. I debatten "Is Big Data Destroying the US Political System?" på den amerikanske teknologimessen SXSW i mars, konstaterte sentrale personer i amerikansk politikk at det har skjedd en vesentlig endring i politisk taktikk.

Tidligere forsøkte man å tiltrekke seg usikre velgere eller overtale velgere til å bytte politisk standpunkt. Nå kommuniserer partiene til de som allerede deler deres ideologi og synspunkter. Argumenter for å imøtegå politiske motstandere er erstattet med sterkere politiske budskap for å få de riktige velgerne opp av sofaen. Denne jakten på meningsfeller har medført en kraftigere ordbruk og en mer konfronterende linje i politikken.

Tydelig polarisering

I USA hevder flere at dette har gitt en tydelig polarisering. En undersøkelse fra analyseselskapet National Journal viser at det blir stadig større politisk avstand mellom representanter i den amerikanske nasjonalforsamlingen, selv i saker hvor de har vært ideologisk og prinsipielt enige.

Samme mønster finnes hos velgerne. I følge PEW Research Center svarte 34 prosent av velgerne i 2014 at partiet de ikke stemte på var en trussel mot nasjonen. Bare to år senere hadde dette økt til 43 prosent. Det politiske midtpunktet i USA er derfor kraftig redusert som følge av polariserte holdninger mot politiske motstandere.

I Norge har vi foreløpig ikke sett så omfattende bruk av stordata-analyser. Men selv om det er mye som skiller det norske politiske systemet fra det amerikanske, ser vi allerede tydelige tendenser til polarisering og etablering av nye "ekkokamre" hvor politiske holdninger hausses opp og forsterkes.

Personvernutfordringer

I tillegg til å utfordre politiske systemer, er det store personvernutfordringer knyttet til bruken av stordata. Massachusetts Institute of Technology (MIT) har vist at bare to datapunkter om kjøp er nok til å identifisere 40 prosent av kundene, og med fem datapunkter kan de identifisere tilnærmet alle kunder i et utvalg på 1,1 millioner personer. Cambridge Analytica sier at de har ufattelige 5.000 datapunkter på 230 millioner amerikanske velgere.

Presisjonsnivået avhenger naturligvis av hva slags data det er snakk om. En kvittering for kjøp av kaffe kan være ett datapunkt, mens tilnærmet samme data kan hentes ut av et kafébilde på Instagram. Jeg er ikke veldig bekymret hvis dette brukes til å sende meg reklame om hvor jeg burde kjøpe neste kaffekopp. Hvis det kombineres med andre datapunkter for å identifisere mine politiske holdninger med formål om å gjøre meg mer politisk engasjert og høylytt, er det en ganske annen sak.

Må ikke henge etter

Stordata og kunstig intelligens gir store muligheter – på godt og vondt. Det finnes krefter som ønsker å utnytte en sterkere politisk polarisering også i Norge, og nå blir det stadig enklere å finne verktøy for å oppnå dette. I denne utviklingen er regler for politisk reklame kun en begrenset del av løsningen. Det vi trenger er mer digital politikk-etikk.

Mange ser på det politiske systemet som en treg materie, og vi som driver med teknologi opplever det ofte som et offentlig svømmebasseng med sirup. Det finnes gode grunner for at politikere ikke skal kaste seg på hver teknologibølge som kommer og lamme den med reguleringer, men det finnes kanskje enda flere grunner til å ikke henge for langt etter. Et godt sted å starte er bruken av teknologi som kan få politikerne selv gjenvalgt. Eller ikke.

(Kronikken er tidligere publisert i Dagsavisen.)