De fleste forsøkene på digital transformasjon er mislykket

Publisert

#205

Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, leder utdanning og forskning Foto: Ilja C. Hendel.

Livet, økonomien og mennesket selv er langt mindre forutsigbare enn hva vi liker å tro. Forandring er konstant. Det er her den reelle muligheten for digital transformasjon ligger.

Denne kommentaren er tidligere publisert av Dagens Næringsliv.

Over tid har vi gått fra å diskutere hvorvidt vi skal digitalisere til hvordan vi skal digitalisere. Nå er tiden moden for å rette blikket mot hvordan vi kan hente ut den reelle verdien disse teknologiene representerer. Historien viser nemlig at de fleste forsøkene på digital transformasjon er mislykket. I en undersøkelse fra 2018 fremgikk det at kun 16 prosent av digitale transformasjoner førte til varig forbedret ytelse i organisasjonen og ifølge McKinsey kan vi gå ut ifra at hele 70 prosent av store digitale transformasjoner feiler.

At bedrifter som klarer å utnytte teknologi på en god måte får utnyttet fordeler som går på omfang og hastighet, er ikke lenger en nyhet. For å lykkes med gjennomføringen, er vi avhengig av å forstå mer enn selve teknologien – vi må forstå sammenhengen mellom teknologien og de forretningsmessige mulighetene den tilbyr.
 
Grunnen til det er at digital transformasjon først gir verdi den dagen vi forstår at «digitale forretningsmodeller» kun er forretningsmodeller og en «digital kunde» kun er en kunde. Digital transformasjon krever en annen, og – for de fleste av oss – en ny måte å tenke på. Det jeg vil frem til her, er at det er den dagen «digital» nærmest har forsvunnet fra vokabularet vårt fordi det anses som den nye normalen at ting virkelig begynner å bli spennende.

Vi synser, vi fastslår trender, vi forventer og vi advarer når det gjelder hvordan utviklingen og utfordringene blir i fremtiden. Men økonomien, næringslivet og vi mennesker selv er i det hele tatt langt mindre forutsigbare enn hva vi liker å tro. Det skal bare et større tilbakeslag til, som for eksempel spredning av digital tretthet, lekkasjer av data eller uventet utvikling på områder som ikke har noe med teknologi å gjøre, før det vi tror vi vet i dag ikke stemmer like godt lenger.

Ifølge professoren og organisasjonsteoretikeren Ikujiro Nonaka må vi basere oss på at kunnskap er det eneste konkurransemessige fortrinnet i en økonomi hvor det eneste sikre er usikkerhet. For at Norge skal konkurrere med en verden i rask endring, er vi avhengig av å vite hvordan digitalisering og digital transformasjon påvirker virksomheter og menneskene de består av.

Det er i denne uforutsigbarheten at den reelle muligheten for digitale transformasjoner ligger. Bedrifter må dermed finne ut hvordan de kan gjenkjenne det forutsigbare og håndtere det uforutsigbare samtidig som de utvikler den kapasiteten som er nødvendig for kontinuerlig endring. Det handler om å skape de nye, men midlertidige normalene.

For den nye normalen vil også endres etter hvert. Filosofen Heraklit skal angivelig ha hevdet at forandring bør forstås som noe konstant og at virkeligheten ikke består av en sann normal eller tydelig likevekt. Det vi oppfatter som normalen, består av en rekke mindre tydelige endringer og utfordringer som ikke oppfattes som forstyrrende i hverdagen.

Vi er dessverre ikke der helt enda. Det er fordi nåtidens digitale transformasjoner ofte er begrenset til å svare opp etterspørsel eller utfordringer som allerede har eksistert over lengre tid.

Det reelle mulighetsrommet kommer først til syne når man gjør noe mer enn å svare opp endringene som tar sted rundt i verden. Det krever at tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse på plass i bedriften som helhet og at man i sum er rigget for raske endringer. Jevne svømmetak er i lengden bedre enn urytmiske bevegelser for å holde hodet over vannet.

Undersøkelser viser at norske bedrifter undervurderer behovet for digital kompetanse, og årsaken kan være at de mangler innsikt og kompetanse om hva omstilling og digitalisering vil kreve av de ansatte fremover. Muligheten til å agere raskt på uventede endringer i kunders og andre interessenters adferd og forventninger vil være en av dem.

Vi må blant annet tenke nytt når det gjelder organisering av virksomheter for at de skal være i stand til å høste fordelene av nye teknologier fremfor å bli forvillet av dem. Da bør man starte med å forstå aspektene ved de ulike teknologiene, hvordan de potensielt kan endre forretningsmodeller og hvordan de kan forbedre virksomheten på tvers av varer og tjenester. Igjen er det ikke teknologien som betyr noe, men hva vi kan gjøre med den.

Ansatte med en innovativ tankegang, som evner å holde seg tett påkoblet evolusjoner og endringer i økosystemet næringslivet består av, bør løftes og oppmuntres. Innovasjon krever en forståelse av hvilke krefter og evolusjoner som påvirker mulighetene for bedre, enklere og nye måter å bygge konkurransefordeler på.

Overordnet må vi anerkjenne at vi trenger lederegenskaper og organisasjonskompetanse som gjør at det er mulig å ta raske beslutninger. Smidighet og rask responstid er nødvendig for å håndtere uforutsigbarhet og normaler som kan være over på et blunk. Langsiktige strategier bør dermed i større grad revideres basert på sanntidsutvikling fremfor faste tre- eller femårsplaner. Uansett må det tas grep for å sørge for at de som går på jobb i dag ikke gjør ting som de gjorde i går. Det er vondt å innrømme at man ikke har kompetansen som må til for å lykkes med en digital transformasjon. Men det er som regel enda vondere å være etterpåklok.